Du er her: Forside > In the pit - Oslo Børs > EU's hjelpende hånd 2
EU's hjelpende hånd 2
nerden
17:25
13.11.2012
#28498




Portugal tror på nedgang også i 2013

Den portugisiske sentralbanken anslår økonomisk tilbakegang også neste år. Banken er mer skeptisk enn regjeringen til den økonomiske utviklingen i landet.

NTB

Ifølge prognoser fra sentralbanken vil økonomien i landet krympe med 1,6 prosent neste år.

Dette anslaget er mer pessimistisk enn både regjeringens og internasjonale kreditorers spådommer, som er at neste års tilbakegang vil bli på 1 prosent.

Årets tilbakegang i økonomien ligger an til å bli på rundt 3 prosent.

Portugal takket i mai 2011 ja til en redningspakke på til sammen 78 milliarder euro fra EU og pengefondet IMF.

nerden
17:25
13.11.2012
#28499




EU-forhandlinger brøt sammen
De planlagte forhandlingene mellom EUs budsjettministre og EU-parlamentet om budsjettet for 2013, brøt tirsdag sammen.

De planlagte forhandlingene mellom EUs budsjettministre og EU-parlamentet om budsjettet for 2013, brøt tirsdag sammen.

EU-parlamentet vedtok å nekte å delta i forhandlingsmøtet tirsdag.

Grunnen ble oppgitt å være at EU-landene allerede svikter sine forpliktelser overfor flere sentrale EU-programmer for 2012. (NTB)

nerden
18:37
13.11.2012
#28503

Konkurs truer tysk avis
Den lett venstreorienterte tyske avisen Frankfurter Rundschau trues av konkurs, etter synkende annonseinntekter.

- Fra april har det vært en omfattende tilbakegang i stillingsannonser, sier avisens administrerende direktør Karlheinz Kroke.

Det vil bli gjort forsøk på samtaler med mulige investorer de kommende dagene, men Kroke sier han er tvilende til om de vil lykkes.

Den lokale fagforeningens leder sier de ansatte er ikke overrasket over at konkurs truer, men at de snarere hadde ventet salg av avisen. Eierne har hele tiden benektet at avisen sto foran en konkurs, ifølge klubbleder Marcel Bathis. De ansatte er likevel dypt skuffet.

- Stemningen varierer fra sorg til raseri, sier han.

I alt er 487 ansatte berørt.

Frankfurter Rundschau har tradisjonelt stått det sosialdemokratiske partiet nær. Avisen har vært regnet som en kvalitetsavis og var den andre avisen som ble grunnlagt i Tyskland etter andre verdenskrig, den 1. august 1945. Siden mai 2007 er den kommet i tabloidformat. (NTB)

Endret 13.11.2012 18:37 av nerden
tas1
18:57
13.11.2012
#10951

Omtrent like mange årsverk som i Bergens Tidende..
nerden
08:26
23.11.2012
#28530


Ikke akkurat full fres i tysk økonomi
BNP stiger, men bare såvidt.


Endelige tall viser at Tysklands BNP steg 0,2 prosent fra 2. til 3. kvartal 2012, mens oppgangen var 0,4 prosent på årsbasis.

Tallene var som ventet.
nerden
10:21
23.11.2012
#28531




Overraskende løft i tysk næringsliv

Viktig indeks overrasker positivt.

Markedstilliten til det tyske næringslivet steg mer enn ventet i november, viser nye tall fra det tyske økonomiske instituttet IFO. (Se faktaboks)

IFO-indeksen samlet steg til 101,4 mot et ventet tall på 99,5 ifølge konsensustall hentet inn av Dow Jones Newswires.

November-tallene er en oppgang fra oktober, da indeksen endte på 100,4.

Indeksen har grunnlagstall som måler hvordan næringslivet ser på den nåværende situasjonen og forventninger for fremtiden.

Indeksen for den nåværende situasjonen steg fra 107,3 poeng til 108,1 poeng, mens indeksen for fremtidsutsiktene steg fra 93,2 til 95,2 poeng.

nerden
13:38
25.11.2012
#28536




Citi spår fransk resesjon

Til tross for at Frankrikes økonomiske vekst fortsatt ligger på plussiden med en kvartalsvis vekst på 0,2 prosent i tredje kvartal, spår tallknuserne i meglerkjempen Citi at landet havner i en resesjon neste år. (Foto: Mia Skagestad) Til tross for at Frankrikes økonomiske vekst fortsatt ligger på plussiden med en kvartalsvis vekst på 0,2 prosent i tredje kvartal, spår tallknuserne i meglerkjempen Citi at landet havner i en resesjon neste år. (Mia Skagestad)

Til tross for at Frankrikes økonomiske vekst fortsatt ligger på plussiden med en kvartalsvis vekst på 0,2 prosent i tredje kvartal, spår tallknuserne i meglerkjempen Citi at landet havner i en resesjon neste år.

Det er riktignok en resesjon av den milde sorten Citi ser for seg i en makrorapport, med et fall i BNP på 0,2 prosent i 2013.

Frankrike mistet nylig sin trippel A-rating hos kredittvurderingsbyrået Moody`s, og det er nå kun Fitch av de tre store ratingsbyråene som har topprating på Frankrike.

I rapporten skriver Citi at det ser fortsatt negativt press på Frankrikes kredittverdighet, og viser til at landet sannsynligvis vil bomme på kravet om at budsjettunderskuddet ikke skal overstige 3 prosent av BNP, hvis ikke franske myndigheter strammer ytterligere til.

En resesjon defineres av mange som to etterfølgende kvartaler med negativ økonomisk vekst. Allerede i fjerde kvartal estimerer Citi at Frankrikes BNP-vekst vil bli negativ.

- Gitt kombinasjonen av økende arbeidsledighet, forventninger under snittet for privat sysselsetting og økende fiskalt press, tviler vi på at den nåværende forbrukerdynamikken kan opprettholdes fremover, skriver Citi.

nerden
19:02
25.11.2012
#28538

Vi er katalanere, ikke spanjoler

Dersom Catalonia bryter ut av Spania,får Europa et nytt land med et egetspråk og et blomstrende næringsliv.

Hovedstaden Barcelona er allerede en turistmagnet med spektakulær arkitektur, et intenst natteliv og verdens beste klubblag i fotball.

Seksåringene i skolen La Llacuna sitter andektig stille når læreren Ferran Galimany viser bilder av merkelige fenomener i naturen. Undervisningen skjer utelukkende på katalansk. Slik er det i alle skolene i Barcelona og i resten av Catalonia. Språket skiller seg klart fra spansk.

- Språket er enormt viktig for den katalanske identiteten og kulturen. Vi er katalanere, ikke spanjoler, sier Ferran Galimany.
Ofte tospråklige

Under Francos diktatur var spansk det eneste språket som var tillatt. Regionale språk som katalansk, baskisk og galicisk var forbudt og ble kun brukt i hemmelighet i hjemmet.

- Katalansk har overlevd takket være at det konsekvent brukes i skolen. Nå bidrar språket til integrering. Flytter du hit, må du lære deg katalansk, sier Ferran Galimany.

Etter noen år får elevene spansk som et fag på skolen, men de fleste er allerede tospråklige. I mange familier er én av foreldrene innflytter, og barna er vant til å veksle mellom spansk og katalansk.
Turismen viktig

Noen tunnelbanestasjoner bortenfor skolen stiller turister fra hele verden seg i kø utenfor katedralen La Sagrada Familia. En stor gruppe fra Japan har på seg knallgule capser for ikke å miste hverandre. Sørkoreanernes leder har et rødt flagg i hånden for å holde sin gruppe samlet. Antoni Gaudís enorme kirke lokker 3,2 millioner besøkende i året. Barcelona ligger på fjerdeplass blant Europas storbyer etter Paris, London og Roma.

At turismen blir en viktig hjørnestein ved en eventuell nasjonsbygging, er det ingen tvil om. Catalonia er Spanias økonomiske motor, med flere store bilfabrikker (Seat, Volkswagen og Nissan) og kjemisk industri. Det mest kjente produktet fra Catalonia er den musserende vinen cava.

Hvordan næringslivet vil klare seg uten Spania, er det ulike oppfatninger om.

- Ved en separasjon kommer Catalonia til å få det litt bedre, mens Spania vil få det litt verre. Men det er ikke noen dramatiske endringer man snakker om, sier økonomen Xavier Cuadras ved universitetet Pompeu Fabra.
Vil spare milliarder

Han har skrevet en bok som veier fordelene mot ulempene. I dag betaler katalanerne mer i skatt til den spanske statskassen enn det regionen får tilbake. Sett fra Katalonias side forsvinner omtrent 127 milliarder kroner i året. Det er den viktigste forklaringen på at kravet om selvstendighet har eksplodert i kjølvannet av den økonomiske krisen. Uavhengighet vil gi mer penger i kassen.

På den annen side kommer ikke Spania til å gi slipp på landets rikeste landsdel frivillig. En spansk boikott kan komme til å skade katalanske selskaper.

- En boikott kommer i verste fall til å koste 4 prosent av BNP. De skatteinntektene som Catalonia i dag går glipp av, tilsvarer 8 prosent, sier Xavier Cuadras, som også ser andre fordeler.

- Når Spania forsterker infrastrukturen, gjør regjeringen alltid det som er best for Madrid. Dersom vi får styre vår egen pengebruk, kan vi gjøre Catalonia mer interessant for utenlandske investorer.

Økonomen Angel de la Fuente ved Barcelonas autonome universitet kommer til den motsatte konklusjonen.

- Uavhengighetstilhengerne glemmer at det er dyrt å skape et nytt land. Å ha egen president, et forsvar, diplomatiske forbindelser i utlandet og nye institusjoner koster veldig mye penger.

de la Fuente beskriver seg som spanjol og at det vil han fortsette å være også i fremtiden.

- Stordriftsfordelene ved å tilhøre Spania, er enorme. Næringslivet kommer til å lide dersom båndene mellom Barcelona og Madrid kuttes. Noen selskaper vil helt unødvendig gå konkurs. Spania kommer til å sørge for at Catalonia blir stående utenfor EU.

- Trenger ikke forsvar

Endret 25.11.2012 19:06 av nerden
nerden
19:07
25.11.2012
#28539

Trenger ikke forsvar

Joan Vidal, som er den regionale regjeringssjefen Artur Mas' fremste rådgiver, toner ned innvendingene.

- Jeg tror EU i fremtiden blir mer likt USA, der medlemslandene får samme status som de amerikanske delstatene. Som medlem i EU og NATO kommer vi hverken til å behøve et forsvar eller egne ambassader. Catalonia er med sin geografiske beliggenhet en naturlig bro mellom Spania og Europa. Catalonia blir et meget Europa-vennlig land.

Catalonia er litt større enn Buskerud og Telemark tilsammen. Regionens økonomi kan sammenlignes med Portugals. Med en befolkning på 7,5 millioner er Catalonia større enn EU-land som Irland, Finland og Danmark.

- Skal man sammenligne et selvstendig Catalonia med et annet EU-land, er det mest naturlig å sammenligne med Nederland, sier Xavier Cuadras ved Pompeu Fabra.

Xavier Mas De Xaxs, redaktør i den katalanske avisen La Vanguardia, beveger seg lenger nordover når han skal gjøre den samme sammenligningen.

- Mange katalanere har Finland som forbilde. Det er et land med en liten befolkning som har hatt stor suksess med høyteknologisk industri. Det er slik jeg håper at et selvstendig Catalonia vil bli.
nerden
19:08
25.11.2012
#28540


Ved dagens regionvalg i Catalonia er det ventet at to av tre vil stemme på partier som vil kutte båndene til Spania.

Alt har dreiet seg om selvstendighet foran dagens regionvalg i Catalonia. Den sittende regjeringssjefen, Artur Mas, har lovet å arrangere en folkeavstemning om å forlate Spania i løpet av fire år dersom han blir gjenvalgt. Ifølge en meningsmåling som ble presentert i fredagens La Vanguardia, går hans konservative parti CiU, Convergència i Unió, kraftig frem og kan få majoritet alene.

På venstresiden ser det separatistiske partiet Esquerra Republicana ut til å få dobbelt så mange plasser i det regionale parlamentet.

Mer enn halvparten av katalanerne, 57 prosent ifølge den siste målingen, ønsker Catalonia som et eget land. Den økonomiske krisen har forsterket denne tendensen.

Den katalanske nasjonaldagen den 11. september ble en enorm manifestasjon for selvstendighet med en og en halv million mennesker ute i gatene. Noen dager senere traff Mas Spanias statsminister, Mariano Rajoy, og la frem kravet om at Catalonia skal få disponere sine egne skattepenger. Møtet var mislykket, og Mas svarte med å flytte frem regionvalget med to år.

Deretter har ordvekslingen mellom Mas og Rajoy vært hard. Madrid kommer til å gjøre alt de kan for å stanse avstemningen om uavhengighet. Ifølge parlamentet er den ikke forenlig med den spanske grunnloven. Mas kontret med å benytte ordet konsultasjon i stedet for folkeavstemning.

- Å hindre folk i å få si sin mening, er ikke forenlig med demokratiet, sa Artur Mas på et valgmøte i forrige uke.

Flere observatører i Barcelona tror at den regionale regjeringen i Catalonia bruker trusselen om å bryte seg løs for å få gjennom kravet om utvidet selvstyre. Spanias 17 regioner har allerede stor autonomi, men bare Baskerland har rett til å bestemme over sine egne skattepenger.
nerden
18:58
26.11.2012
#28542


Økt bekymring i Tyskland
Det tyske forskningsselskapet GfK sier at deres indeks for forbrukertillit er ventet å gå ned til 5,9 i desember, fra 6,1 i november. Selskapet lager indeksen etter å ha kontaktet 2.000 husholdninger og spurt om hvordan de ser for seg sine økonomiske utsikter og viljen til å bruke penger.

- Tyske forbrukere er urolige som et resultat av den europeiske gjeldskrisen og en klar forverring av den økonomiske situasjonen, skriver GfK.

- Som følge av dette har deres vilje til å handle gått litt ned, selv om den fortsatt er på et veldig høyt nivå, heter det videre.

De siste månedene har forbrukertilliten i Tyskland, Europas ledende økonomi, vært høy på tross av krisen, men det er stadig flere tegn til at også Tyskland merker vanskene andre land i eurosonen sliter med.

Beins
12:23
27.11.2012
#4982

Positive nyheter fra Hellas.
"Oslo Børs åpnet som ventet dagen med oppgang i kjølvannet av nyheten om at eurolandene er enige om å utbetale ytterligere 43,7 milliarder euro i økonomisk krisehjelp til Hellas. Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker, som leder gruppen av finansministre fra eurolandene, opplyste dette i natt.

Hellas får utbetalt 34,4 milliarder euro i lån i desember. Den greske gjelden skal kuttes med 40 milliarder euro."

OldNick
21:39
27.11.2012
#14054

I Frankrike har en av de mest ekstreme medarbeiderne til president Hollande, Industri og Arbeidsminister Arnaud Montebourg virkelig satt ham i en anseelseskrise ved å påstå at det store stålkonsernet ArcelorMittal (AM), som kontrolleres av den indiske mangemilliardæren Lakshmi Mittal opptrår "anti-fransk" og må presses ut av Frankrike.

Ståletterspørselen krymper i Europa, og AM må, som det største selskapet, redusere produksjonen og har bl.a. vedtatt å stenge to store masovner (som produserer råjern) ved et stålverk i Frankrike.

Hollande har fått vedtatt nye lover som gjør at industri som planlegger nedleggelse, må først markedsføre fabrikken for salg i 60 dager, og får de da ikke napp, kan nedleggelse gjennomføres. Det har AM nå gjort, uten napp (fristen utløper om noendager), mens Montebourg påstår han (regjeringen) har kjøper til hele Florange-operasjonen. Imidlertid vil AM holde resten av operasjonen i drift, og mener den er vital for all deres virksomhet i Frankrike, som har hele 20000 ansatte totalt.

Montebourg derimot, har tatt til orde for nasjonalisering, dersom ikke Mittal vil holde disse ovnene i drift, og det har haglet med ulike beskyldninger i fransk media. Selv om Montebourg har prinsipiell støtte fra Hollande og fransk politisk establishment, så tar de avstand fra språkbruk og mange beskydninger som de (med rette) mener vil skade Frankrike's omdømme.

Jeg synes Hollande's politikk er uhyre risikabel i den situasjon Frankrike er i, men det er typisk fransk/sosialistiske grep.

Frankrike's problem er; i) produktivitet/konkurranseevnen og ii) en forvokst offentlig sektor (som selvsagt henger sammen)

Nasjonalisering, med påfølgende subsidiering for å opprettholde arbeidsplasser er farlig i en situasjon hvor både landene rundt (i Europa) forbedrer produktiviteten, og protesjonisme kan slå hardt tilbake på annen fransk industri (som bilindustrien). Uansett, dette vil være en alvorlig advarsel for investroer som enten har plassert penger i Frankrike, eller planlegger å gjøre det. Seriøs politisk risiko.

Det fundamentale problem for stålindustrien er at de er rammet av "kinesisk syke".

Slik mange andre oppstrøms/foredlingsindustri er rammet av.

Kina har bygd ut en enorm kapasitet innen stålproduksjon, så enorm at de ved siden av å tilfresdstille egen etterspørsel også eksporterer til verdensmarkedet, og dermed konkurrerer med AM på markedet (også i Europa).

Kineserne bygger ut med langsiktig horisont, og kan produsere med lavere prod.kostnad og dermed overleve med lavere priser lengre enn Europeisk stålindustri (f.eks.) Det vil naturlig krympe Europeisk stålproduksjon, og da må fabrikker legges ned, det er ingen vei utenom og Frankrike må ta sin del av dette.

Overkapasiteten innen stålproduksjon har ført til at marginene i produksjonslinjen fra jernmalm til stål er flyttet fra (historisk) oppstrøms (stål) til nedstrøms (jernmalm, metallurgisk kull), og det lider Europeisk stålindustri sterkt under.

Montebourg ser ut til å være en mann som snakker rett fra levra før han får tenkt seg om, og det spørs hvor lenge Hollande kan beholde ham i regjeringen.

Her er et utvalg av artiklene som er skrevet i FT.com de siste dagene. Jeg legger ut mye tekst, da FT har begrensninger på tilgang til frie artikler for ikke-betalende lesere.

ArcelorMittal rejects steelworks proposal

By James Boxell in Paris, FT.com
Nov. 23, 2012

ArcelorMittal, the biggest steelmaker by tonnes produced, has accused the government in France of putting the future of 20,000 French steelworkers at risk in a bitter dispute over the closure of two blast furnaces.

Endret 27.11.2012 21:43 av OldNick
OldNick
21:43
27.11.2012
#14055

The stand-off is the latest evidence of the fraught relations between industry and the Socialist government of President François Hollande, after similar tensions with PSA Peugeot Citron over its plans to shut a car plant outside Paris.

ArcelorMittal - whose chairman, chief executive and main shareholder is Lakshmi Mittal - said in October that it was planning to shut the two furnaces at its Florange works in eastern France but that other parts of the site turning steel slab into finished sheet would continue to operate.

Mr Mittal also accepted a request by the French government that it be given 60 days to try to find a buyer for the blast furnace operations.

However, France's industry and labour ministers demanded on Friday that the company put the entire site up for sale, claiming they had received interest from several potential buyers that could "guarantee Florange's future as an integrated site and allow jobs to be maintained".

In a strongly worded rejection of the demands, ArcelorMittal said the sale of the entire site would "put in danger the rest of the company's activities in France, where we employ 20,000 workers". It added that "all the downstream [non-furnace] activities in Florange are integral to the rest of our activities in France and Europe".

The war of words comes just a day after Arnaud Montebourg, the outspoken leftwing industrial minister, accused ArcelorMittal of owing an "astronomical" tax debt to the French authorities, without giving details.

The company replied that "we currently have no tax debt with the French authorities", adding that it complied with all applicable taxes in France.

Mr Montebourg's public attacks on the steelmaker echo his comments on Peugeot's plans to cut more than 6,000 French jobs. He accused the carmaker's management and family of presiding over a strategic failure.

Like Peugeot, ArcelorMittal is suffering from chronic overcapacity at its European plants because of the impact of the economic crisis on demand.

ArcelorMittal says 629 people would be made redundant because of the closures at Florange, which employs 2,000 in total. There has been speculation that Russia's Severstal could be interested in the entire plant.

Mer på link
______

Mittal and Hollande in 'blackmail' talks

By James Boxell and Hugh Carnegy in Paris, FT.com
Nov. 26, 2012

Lakshmi Mittal will fly into Paris on Tuesday for emergency talks with the president of France over an extraordinary industrial row in which the Indian steel magnate's company was accused of "lying" and "blackmail" by a French minister.

The hastily convened meeting at the Elysée palace takes place a day after Arnaud Montebourg, the leftwing industry minister, launched a blistering attack on Mr Mittal's company, ArcelorMittal, saying that he wanted the world's biggest steel producer to quit France.

People close to Mr Mittal - the steelmaker's chairman, chief executive and main shareholder - said he was "extremely shocked" by Mr Montebourg's attack, prompted by the company's plans to shut two blast furnaces.

French officials said they were unhappy with Mr Montebourg's inflammatory language, but insisted the minister was correct in claiming Mr Mittal had failed to meet commitments over the furnaces made in 2006 and 2009. ArcelorMittal denies the claims.

The dispute will deepen fears among international companies about a powerful strain of anti-business sentiment running through François Hollande's Socialist government. Mr Montebourg, a vocal critic of globalisation, launched similar public broadsides against the Peugeot family over the carmaker's plans to close the Aulnay car plant near Paris.

Endret 27.11.2012 21:43 av OldNick
OldNick
21:44
27.11.2012
#14056

The chief executive of one of France's biggest industrial employers, who asked not to be named, told the Financial Times: "Maybe he's being naive, but Montebourg is giving an image of France around the world which really isn't good."

In a French newspaper interview on Monday, Mr Montebourg said: "We do not want ArcelorMittal in France, because they do not respect France."

He also accused Mittal Steel, which took over Luxembourg-based Arcelor in a ?26.9bn deal in 2006, of "lying" and "never holding to its engagements" with the French state.

ArcelorMittal, which employs 20,000 people in France, wants to close the two furnaces at its Florange site in the industrial Lorraine region and make 629 workers redundant.

Speaking to Les Echos newspaper, the minister said: "The violence and the brutality of Mittal; they are going to have to pay."

Mr Montebourg later tried to soften his comments, saying: "When I said, 'We don't want Mittal in France any more', I wanted to say that we do not want its methods any more." But he added that those methods included "blackmail and threats".

Mer på link
______

Backlash over Mittal's furnace plans

By James Boxell and Hugh Carnegy in Paris, FT.com
Nov. 27, 2012

Lakshmi Mittal, the Indian steel magnate, has been hit by criticism from across the French political spectrum in a bitter dispute over his plans to close two blast furnaces in the industrially blighted Lorraine region.

The backlash came as Mr Mittal met President François Hollande in Paris in an attempt to break the impasse over the dispute.

Senior politicians distanced themselves from inflammatory comments made this week by Arnaud Montebourg, the leftwing firebrand industry minister, who accused Mr Mittal's company, ArcelorMittal, of engaging in "blackmail" and "lies" and said it should quit France. But there was broad cross-party support for Mr Montebourg's threat to nationalise temporarily the site that houses the furnaces.

Pierre Moscovici, the more moderate finance minister, said: "It is not a question of returning to the old logic of massive, general and permanent nationalisation. What is envisaged is a temporary operation. It is an important issue of ensuring that commitments made are respected. We are determined that French industry is protected and defended."

The nationalisation threat, backed by senior figures from the centre-right UMP and France's two main centrist parties, highlights the depth of hostility over ArcelorMittal's plans for the Florange site and reopens old wounds from Mittal Steel's hostile ?26.9bn takeover of Luxembourg-based Arcelor in 2006.

A senior Paris official said Mr Montebourg's statements were "stupid" and "very detrimental" to the cause of the French government. "But a lot of what he said is consistent with our position."

Ministers are furious at Mr Mittal over what they claim are unkept promises about the future of Florange made during the 2006 takeover and again in 2009.

"We cannot accept after allowing such a hostile takeover to have someone not respect the deal," the official said. "They are in breach of their agreements. It is not a good situation. They should not treat us as pygmies."

He also backed Mr Montebourg's claim that ArcelorMittal owed a "huge" amount of unpaid taxes in France, a claim that is vigorously disputed by the company.

ArcelorMittal insists it made no guarantee over jobs at Florange in 2006, and said a promise to protect the site in 2009 was made on the proviso that economic conditions remained favourable.

Mr Mittal wants to close the two blast furnaces at Florange but keep the rest of the site. The French government has made the nationalisation threat because it wants him to put the entire site up for sale, arguing that it has buyers lined up who will keep the whole facility operational.

Endret 27.11.2012 21:44 av OldNick
OldNick
21:45
27.11.2012
#14057

The company employs 20,000 workers across France and wants to make 629 redundant at Florange.

Henri Guaino, a senior adviser in the former right-of-centre government of Nicolas Sarkozy, weighed into the dispute on Tuesday, telling Les Echos newspaper that "one could ask the question of whether [France] was right to trust Mittal Steel" when it approved the hostile takeover in 2006.

Mr Sarkozy was furious when Mr Mittal closed the Gandrange steel site close to Florange in 2009, with the loss of 600 positions, despite his broader commitments to safeguarding jobs after buying Arcelor.

François Bayrou, head of the centrist MoDem party, and Jean-Louis Borloo, head of the centrist UDI, both backed Mr Montebourg's nationalisation threat.

Some people close to the Mittals have voiced concerns about the personal nature of the attacks on the company, which they believe have been tailored to tap into the hostility among the French public towards the wealthy. Mr Mittal is one of the world's richest men.

Karine Berger, an influential lawmaker in Mr Hollande's Socialist Party, said: "It would have been better to have sold Arcelor to Europeans."
______

Avslutter med en sarkastisk, velskrevet kronikk fra FT's korrespondent i Paris.

Copernicus gets a frosty reception

By Hugh Carnegy in Paris, FT.com
Nov. 27, 2012

The timing is surreal. Just as a big Salvador Dali retrospective opens at the Pompidou Centre, so the world of French politics enters one of its more mind-baffling phases.

As if the extreme bout of internal bloodletting in the opposition centre-right UMP party over the past two weeks was not eye-catching enough, there is now the verbal assault on Lakshmi Mittal launched by Arnaud Montebourg, the Socialist industry minister. Mr Montebourg said he wanted the global steel magnate, who employs 20,000 people in France, to quit the country.

The minister has form: he warmed up with a tongue-lashing against the Peugeot family a couple of months ago and has established himself firmly as the madcap leftwing firebrand of François Hollande's otherwise rather bland collection of socialist ministers.

His outbursts fuel the longstanding stereotype of French socialism as living in a Daliesque parallel universe where the barricades are mounted against the evils of capitalism, the state commands the industrial heights and the rich are taxed until their eyes water (or they jump on the Eurostar to London).

Spare a thought then for Pierre Moscovici, the world-weary finance minister, who for the past few weeks has been on a mission to persuade the world that the French left has finally woken up to the fact that the earth revolves around the sun - he calls it a Copernican revolution.

No sooner had he coined the phrase to describe the government's plan to restore national competitiveness than the Economist (France: The time-bomb at the heart of Europe) published an incendiary cover portraying the country's economy as a time bomb ticking under Europe.

It didn't help that Mr Moscovici a few days later came 16th out of 19 in the FT's ranking of European finance ministers, thanks in part to a withering judgment by panellist Jacques Delpla, a French economist, who accused the minister of denying the seriousness of the crisis, badmouthing business and indulging in populist measures.

Hardly fair, protested Mr Moscovici in his blog, for a social democrat regarded by the hard left as a "comrade of the bosses".

Mer på link

Endret 27.11.2012 21:45 av OldNick
OldNick
22:03
27.11.2012
#14058

Artikkel (referat) om møtet mellom Hollande og Mittal i Paris idag.

Hollande's nationalisation threat to Mittal

By Hugh Carnegy and James Boxell in Paris, FT.com
Nov. 27, 2012

François Hollande demanded on Tuesday that Lakshmi Mittal, the steel magnate, guarantee the long-term future of workers at a disputed plant in northern France or face the threat of a state takeover of the operations.

Stepping up the pressure on the chief executive of ArcelorMittal during an hour-long meeting at the Elysée palace, President Hollande told Mr Mittal the 629 jobs under threat from the proposed closure of two blast furnaces at Florange must be saved.

The talks, described by both sides as business-like, followed an unprecedented public dispute between the two sides sparked by an outspoken attack on the company by Arnaud Montebourg, the industry minister, who accused it of lying and blackmail and suggested it was no longer welcome in France.

In a statement after the talks, the Elysée said: "The president reaffirmed his determination to guarantee permanently the employment at the site and presented different possible options."

Before the meeting, Mr Hollande told reporters he would put on the table the option of the temporary nationalisation of Florange if ArcelorMittal refused French demands to keep the site open.

"Nationalisation is part of the subject under discussion," he said.

Both sides said talks would continue ahead of a deadline set by Mr Mittal for the resolution of the future of the two blast furnaces. Mr Mittal avoided reporters as he left the meeting.

A French official said: "It is up to ArcelorMittal to decide what to do. The ball is in their court."

ArcelorMittal has given the government until December 1 to find a buyer for the two furnaces, but Paris has insisted they are only viable as part of the whole Florange operation, which includes steel rolling and other processes.

The government wants ArcelorMittal, which employs 20,000 people in France, to commit to redeveloping the blast furnaces or to cede the complete Florange operation, which it would take under state ownership until a private buyer was found.

It says it has had two expressions of interest, but has given no names. The Russian steelmaker Severstal declined to comment on speculation that it was a potential buyer.

ArcelorMittal has rejected those demands, arguing that the remainder of the Florange site is critical for the rest of its French operations.

The confrontation has reignited concerns of the perceived hostility of the Hollande government towards business - although Nicolas Sarkozy, the former centre-right president, also clashed with Mr Mittal over French closures, including Florange.

On Tuesday, Boris Johnson, the mayor of London, mocked the government's stance on a visit to India, where Mr Mittal was born, saying investors should turn to the UK instead. "'Venez Londres, mes amis!' [Come to London, my friends!]," he said.

The government's acute sensitivity over the threat to Florange has been fuelled by rising unemployment, which Mr Hollande pledged during the election campaign to reduce.

Latest figures on Tuesday night showed the number of jobless rose by 45,400 to hit 3.1m in October, its highest level for more than 14 years. Ministers have warned that the figures will get worse, although Mr Hollande has pledged to reverse the trend by the end of next year.
OldNick
09:28
28.11.2012
#14061

EU og Europeiske politikere/byråkrater foreslår stadig mer surrealistiske lover og regler.

Nå angjeldende kredit-rating byråer.

Noe av reglene synes fornuftige, andre deler av reglene synes hensikten å være å nekte ratingbyråene å informere markedet når alvorlig endring i risikoen har oppstått.

Man gjør ikke statsobligasjoner mer apetittlige for markedet av den grunn. Tror man investorene er "helt blåst i hodet"? Siden de aller fleste land er avhengig av finansmarkedet, vil markedet fortelle statene hva de synes om manglende eller feil informasjon, de vil selge beholdninger og/eller avslå nye kjøp.

Credit Rating Firms in EU to Face Sovereign-Debt Limits

By Jim Brunsden, Bloomberg
Nov. 28, 2012

Credit rating companies face curbs on when they can assess government debt and restrictions on their ownership under draft plans agreed on by European Union officials and legislators.

Lawmakers from the European Parliament and Cyprus, which holds the rotating presidency of the EU, also agreed yesterday to let investors sue ratings companies if they lose money because of malpractice or gross negligence.

"We have reached a good result," Michel Barnier, the EU's financial services chief, said in an e-mailed statement. "With this agreement, we are taking another important step towards financial stability."

Barnier proposed the tougher ratings rules after warnings from nations including France and Germany that downgrades of sovereign debt had deepened the bloc's fiscal crisis. Barnier said last year that ratings companies were guilty of "serious mistakes" and shouldn't be allowed to "increase market volatility" through ill-timed or unjustified downgrades.

The European Commission, the 27-nation EU's executive arm, has said that tougher regulation is needed to boost competition for the so-called big three ratings companies, Fitch Ratings Ltd., Moody's Investors Service Inc. and Standard & Poor's. Negotiators at yesterday's meeting brokered a draft deal on the rules, which must be formally approved by governments and by the full parliament before they can be implemented.
Rotation Rules

Officials and lawmakers agreed to largely scrap proposals from Barnier to force businesses to rotate the credit ratings company that they use to assess their debt. As part of the draft deal, the rotation rule will be limited to re-securitizations, such as collateralized debt obligations, that are repackaged and used to back another round of securitized debt.

On sovereign debt ratings, lawmakers and officials agreed that each credit rating firm must pick three days a year when they would be allowed to give so-called unsolicited assessments of governments' creditworthiness, according to Jean-Paul Gauzes, a lawmaker involved in the talks. Ratings firms may get a chance to issue unsolicited ratings outside those dates if they could justify it to regulators. Unsolicited assessments are those that haven't been requested and paid for by a client.

"Credit rating agencies will have to be more transparent when rating sovereign states, respect timing rules on sovereign ratings and justify the timing of publication of unsolicited ratings," Barnier said. "They will have to follow stricter rules which will make them more accountable for mistakes."
'Perverse' Resistance

Lawmakers had to overcome "perverse" resistance from national governments to the curbs, Gauzes said.

Negotiators at the meeting also agreed that sovereign debt ratings "will only be published after the close of business and at least one hour before the opening of trading venues in the EU," the EU commission said in a statement on its website.

The EU also plans to block any investor from owning stakes of more than 5 percent in more than one rating company, Gauzes said in an interview after the meeting.

The commission said it will weigh further
OldNick
11:18
28.11.2012
#14065

Euro-sonen = bakvendtland?

Italia og Spania taper på å gi kriselån: Betaler dyrt for å hjelpe Hellas

Italia og Spania har mer enn nok med seg selv. Nå må de låne penger til Hellas -med tap


Einar Takla, DN.no
27.11.2012

Den greske staten fikk i natt endelig på plass en avtale med EU og IMF om neste utbetaling av kriselånet. Landet, som de siste ukene har vært faretruende nær konkurs, har ventet på utbetalingen helt siden i sommer.

På det tredje møtet om Hellas-utbetalingen denne måneden ble finansministergruppen i eurosonen og IMF enige om veien videre for det hardt prøvede landet.

Den nye avtalen innebærer blant annet at renten på det første kriselånet, som ble gitt våren 2010, kuttes fra 1,5 prosentpoeng over interbankrenten til 0,5 prosentpoeng over. Dermed må Hellas betale 0,7 prosent prosent rente.

For land som Italia og Spania blir dette dyrt. Selv om disse landene også sliter hardt, bidrar også de til kriselånet til Hellas. Spania og Italia må imidlertid betale henholdsvis 4,7 og 5,6 prosent rente når de låner penger i markedet. De låner altså ut penger med tap.

- Italia og Spania vil låne penger til Hellas rimeligere enn de selv låner dem inn! skriver sjeføkonom Øystein Dørum i morgenrapporten fra DNB Markets tirsdag.

Følsomt tema

Løpetiden på det andre kriselånet fra i sommer utvides samtidig med 15 år. Her blir de ti første årene rentefrie.

Det har vært et politisk følsomt tema, blant annet for tyske politikere, å gjøre faktiske, nominelle nedskrivninger av den greske statsgjelden. En alternativ metode, der landet får lengre nedbetalingstid og lavere rente, har vært langt mindre følsomt. Likevel er dette med på å redusere landets faktiske gjeldsbyrde.

- Dermed har Hellas nok en gang restrukturert gjelden sin. Det blir trolig ikke siste gang. Men nattens pakke viser at man kanskje kan komme seg unna uten å ta store, direkte tap på hovedstol. Dersom gjelden etter hvert blir evigvarende, og ikke betaler rente, tåler et land å ha mye av den, skriver Dørum.

Bare midlertidig løsning

Seniorøkonom Ida Wolden Bache i Handelsbanken Capital Markets peker på at det fortsatt gjenstår noen politiske hindre før Hellas får utbetalt kriselånet. Blant annet må låneavtalen blir godkjent av nasjonalforsamlingene i eurosonen.

- Vi frykter dessuten at dette bare er nok en midlertidig løsning, og at en mer omfattende restrukturering vil være uunngåelig på lengre sikt, noe finansministrene selv antydet igår, skriver Wolden Bache i morgenrapporten fra meglerhuset tirsdag.

Her er hovedpunktene i nattens avtale:

- Den greske statsgjelden skal kuttes til 124 prosent av brutto nasjonalprodukt (bnp) innen 2020, mot et tidligere mål på 120 prosent av bnp
- Gjelden skal kuttes tll under 110 prosent av bnp i 2022


Samtidig innebærer avtalen nye vilkår for landene som har gitt Hellas kriselånlån:

- Renten på det første kriselånet, som ble gitt våren 2010, kuttes fra 1,0 prosentpoeng over interbankrenten til 0,5 prosentpoeng over interbankrenten. Dette gir en gjeldsreduksjon på to milliarder euro, som vil tilsvare to prosentpoeng lavere gjeldsgrad i 2020

- Løpetiden på det andre kriselånet, som ble gitt ifjor sommer, utvides med 15 år. Samtidig blir de ti første årene rentefrie

- Den europeiske sentralbanken ECBs gevinst på 7 milliarder euro på gresk statsgjeld betales tilbake til landet. Dette vil redusere gjelden med 4,6 milliarder euro i 2020.

- For å komme helt i mål med gjeldsreduksjonen er det klart at private investorer blir nødt til å ettergi deler av den greske statsgjelden. Det er likevel ikke klart hvordan dette vil skje, ifølge Financial Times.
blink
08:14
30.11.2012
#23400

Halleluja
nerden
08:57
30.11.2012
#28562


Overraskende shoppe-stopp i Tyskland

Detaljhandelen falt nesten tre prosent i oktober.

TDN Finans

Den tyske detaljhandelsomsetningen var ned 2,8 prosent i oktober sammenlignet med måneden før, og var ned 0,8 prosent på årsbasis.

Dette viser sesongjusterte tall fra tyske statistikkmyndigheter offentliggjort fredag, ifølge Bloomberg News.

På forhånd var det ventet at detaljomsetningen ville være ned 0,4 prosent på månedsbasis, og ned 0,3 prosent på årsbasis, ifølge en sammenstilling foretatt av Bloomberg News.


Detaljhandelsomsetningen i foregående måned ble revidert fra opprinnelig rapportert 1,5 prosent til 0,5 prosent. Årsraten ble revidert fra rapporterte -0,8 prosent til -3,4 prosent.
OldNick
09:08
30.11.2012
#14070

re. blink,

"Det er mulig å se lyset i enden av tunnelen i Europa"


En illusjon fra en oljedopet norsk byråkrat.

Lyset er mer sannsynlig et møtende tog.

Gjelden øker fortsatt, nesten over hele linjen for Europa.

Slik som at Italia og Spania må låne penger til 4-5%, som de overfører videre til Hellas som skal betale dem tilbake under 2%.

Molboer også i Sør?

Endret 30.11.2012 09:08 av OldNick
gorwell
11:07
30.11.2012
#21348

PARIS--Governments in the euro zone must carefully weigh the impact of the measures they are implementing to bring their budgets back to balance, Christine Lagarde, the International Monetary Fund Managing Director, said Friday.

"Governments must remain conscious of the impact of the measures," Ms. Lagarde told a discussion panel here. "The pace of budget rebalancing must be reasonable."

Ms. Lagarde said the euro-zone situation remains "fragile," and urged member states to focus on structural reforms.


*****

structural reforms er en eufemisme for å plyndre befolkningen.

gorwell
falitt
15:21
30.11.2012
#20781

oldnick:
Man trenger et paradigmeskifte. Man kan ikke bare konkurrere seg til en bedre økonomi, slik tilstanden er i dag.

Tar man tekstilbransjen som eksempel, så ser man hvor håpløst det vil være. Europa kan rett og slett ikke ta skrittene tilbake til 2 kroner dagen lønninger og vilkår som f.eks. tekstilarbeidere har i Bangla Desh. Det man ser i tekstilbransjen blir virkeligheten i flere og flere næringer.

Så hvordan skal vi gjøre det ?

Vel, man må ta i bruk det Havelsmo f.eks. predikerte, fornuftige stengsler mot globalisering når det er fornuftig. Europa bør selvfølgelig også ha tekstilindustri. For å gjøre det mulig, må man utvikle tekstilindustri med mer bruk av høyteknologi som roboter. Da må man ha en fornuftig proteksjonisme. Selv høyteknologi konkurrerer ikke med slaveleirene i Asia.
Det man streber etter i Europa nå, er en umulighet. Man prøver å spare seg til "konkurranse-dyktighet" som rett og slett ikke kan oppnås fordi løpende forpliktelser er så høye. Så spørsmålet blir om Europa totalt er bedre stilt med f.eks. tekstilvarer til en noe høyere pris, men som er produsert i Europa. Absolutt. Det Europa ikke har råd til, er vedvarende skyhøy arbeidsløshet.

Bois
16:13
30.11.2012
#7139

re falitt,

Det vil med andre ord si at lønningene må ned på nivå med landene rundt oss og europa må opptre som en enhet med stengte grenser ti resten av verden. Fri verdenshandel funker ikke.
Varsling på tema     Varsling på stikkord




StockTalk er en tjeneste levert av Kreateam Consult AS. Orgnr. 911 839 806 MVA
Adresse: Postboks 39 Holmlia, 1201 Oslo. Email: st@stocktalk.no Tlf. 40 07 31 70
Kontakt oss | Hjelp | Regler | Sett som startside | Legg til favoritter