Du er her: Forside > In the pit - Oslo Børs > "Hydrogenselskapet" NEL
"Hydrogenselskapet" NEL
Beins
15.12.2015 21:44
#8345

forts fra Treehugger.com

Toyota is already using it on buses in Japan, and to power forklifts at their factories. While battery-powered EVs can also scale up, FCV could turn out to be more flexible, in part because refilling a hydrogen tank - even a big one - 
should be faster than recharging a massive battery.
 It can power your home. Hydrogen fuel cells are already in use as an alternative to gas powered generators, and the Mirai has an optional "out" port that allows you to supply electrical power the average sized home for about a week when the Mirai's tanks are full, and indefinitely if you still have a supply of hydrogen available. Handy in the aftermath of a storm or blackout.

KTR: Interessant.

Da er de oppe i ca 3 km per KWH for Mirai'en om vi kun ser på produksjonen av Hydrogen.

Vet du noe om komprimering - om det er svært energikrevende per kg?

Endret 15.12.2015 21:46 av Beins
Kjell T. Ringen
15.12.2015 22:16
#13037

Kompremering er nok et relativt lite forbruk i forhold til selve produksjonen, men til 700 bar som er typisk for bil så blir det jo selvsagt noe energi. Har ikke info her og nå, men det bør være relativt kurrant å søke opp info om dette. Hydrogen er jo lett å komprimere sammenlignet med andre gasser.
Kjell T. Ringen
15.12.2015 22:18
#13038

som denne kilden

In all cases it is
assumed that H2 gas is initially generated at 20 bar (290 psia). The theoretical energy to
compress hydrogen isothermally from 20 bar to 350 bar (5,000 psi or ~35 MPa) is 1.05
kWh/kg H2 and only 1.36 kWh/kg H2 for 700 bar (10,000 psi or ~ 70 MPa).


http://www.hydrogen.energy.gov/pdfs/9013_energy_requirements_for_hydrogen_gas_compression.pdf
Kjell T. Ringen
15.12.2015 22:20
#13039

Som jeg nevnte blir da kompremeringen liten i forhold til produksjonen, størrelsesorden 1-2 kWH/kg for kompremmering vs 50-55 for produksjon.
Beins
16.12.2015 00:08
#8346

Ja, det var ganske marginalt - produksjonen er absolutt det sentrale med tanke på strømforbruk.

Jeg leste forresten at 1 kg H2 har en energimengde lik 33,3 KWH ved normal temperatur. Energitapet ved produksjon/lagring blir dermed rundt 20 Kwh/kg.

En utredning fra USAs energidepartement regnet kostnaden ved framtidig elektro-lyse produksjon til ca 4,2 USD/kg. Så kommer distribusjon, fortjeneste, skatter opp på dette.

Hydrogen.no har en ikke helt fersk oversikt over framdriften til de ulike bilfabrikkene.

HYUNDAI: Serieproduksjon av 1000 ix35 FCEV fra 2013-2015. I salg i Norge, og pr desember 2015 er det ca 20 registrerte biler. Ny modell kommer i 2018.

TOYOTA/:Lansering av Mirai i Japan april 2015, til California og Europa sommeren 2015; introduksjon i det norske markedet planlagt 2016. Flere modeller, deriblant også under merket Lexus, planlegges introdusert i forkant av Tokyo-OL i 2020.

HONDA: Lansering av Clarity Fuel Cell i 2016. Rekkevidde oppgis til rekordhøye 75 mil pr fylling (Japansk estimat). Ny modell ventes i 2020, i samarbeid med General Motors.

MERCEDES:Lansering 2017. Har hatt 200 stk F-Cell B-Klasse prototyper på veien i Europa de siste årene, 10 av dem i Norge.

NISSAN: Lansering 2017.

FORD: Lansering 2017.

MAZDA:Samarbeidsavtale inngått med Toyota om utveksling av teknologi, lansering antatt rundt 2020.

RENAULT:Mulig lansering av personbil rundt 2020, men bestillingsproduksjon av el-varebil (HyKangoo Z.E.) med brensel-celle/ hydrogen som rekkeviddeforlenger allerede i 2014.

GM/ OPEL:Lansering rundt 2020, i samarbeid med Honda. En serie ombygde Chevy Colorado-pickups skal uttestes av det amerikanske forsvaret i 2016-17 - en modell med stort potensiale blant offentlige og private norske brukere.

BMW:Nye konseptbiler (i8 og 5-serie Gran Turismo, GT) vist frem i 2015, lansering rundt 2020, brenselcellesamarbeid med Toyota.

VW/ AUDI:Lansering rundt 2020; tre pilotmodeller, Golf, Passat og Audi A7 Sportback h-tron vist frem i fjor høst, i samarbeid med brenselcelleleverandøren Ballard. Audi A7 ble presentert som plug-in, med 50 av rundt 500 km ren lade- rekkevidde.

PORSCHE:Flere modeller er tilgjengelige i hybrid og plug-in varianter, og som en del av VW-konsernets satsing planlegges plug-in-) hydrogenvariant rundt 2020.

FIAT / Lansering noen år frem i tid, årstall ikke fastsatt

Endret 16.12.2015 00:09 av Beins
OldNick
16.12.2015 00:23
#17640

Tror NEL beregner strømforbruk på sine alkaliske elektrolysører på ca. 4.3kWh per Nm3 hydrogen ved optimal drift. Med tiden vil det øke svakt, så kanskje det er rimelig å si 4.5 kWh/Nm3 over levetiden.

Dette er kun elektrolysøren, med annet utstyr for å drive anlegget (ikke inklusive kompressor for komprimering), kanskje man kommer til ~5kWh/Nm3.

Det blir: 5kWh/Nm3 = 5 x 22.4 / 2 = 56 kWh/kg H2

Det som er angitt over stemmer med mine beregninger, så det (over) er OK :-)

______


Når det gjelder både H2-elektrolysører og komprimering/kompressorer og deres energiutnyttelse, så er det "modne teknologier".

Begge kjemper mot "termodynamikkens beskrankninger" (lover), og det er lite å hente på selve maskinene. Men, på utstyr/design/size/logistikk etc rundt er det masse å gjøre.

______


Ang. komprimering, noen linker:

Gass komprimering og gass-kompressorer

Hydrogen-komprimering, hydrogen kompressorer

Diafragma-kompressorer


Det står at for hydrogen, anvendes ofte diaphragma-kompressor, og den vil ha en adiabatisk virkningsgrad på ca. 70%.

I tillegg vil det være virkningsgrad kompressorens el-motor, samt at det er annet utstyr som også trenges, slik at total virkningsgrad kanskje er 50%+ ?


i artikkelen for gass komprimering står det ligninger for beregning (estimering) av teoretisk arbeid for ulike typer komprimering (for de som er interessert). Da er det enkelt å lage seg et lite sett av ligninger som en egen, liten matematisk modell som man kan leke seg med.


Da vil man finne at antas "ideell gass" (ideell gass-lov: pV = nRT), og at elektrolysøren arbeider ved 80°C, får man teoretisk kompresjonsarbeid i nærheten av hva KTR har funnet i dokumentet fra energidepartementet (DOE).

Tar man hensyn til "real world" og antar total virkningsgrad på ca. 50%, så dobler man altså teoretiske tall. Kompresjons-prosessen bruker da i området 2-3 kWh per kg hydrogen.

(Overraskende lite må jeg si!)

______


Totalt strømforbruk levert H2-gass komprimert til lager (lokalt, +350bar) koster deg strømforbruk ca. 60 kWh/kg H2.

Med strømpris NOK250/MWh, blir det: 60 x 250 / 1000 = NOK15/kg H2
Med strømpris NOK500/MWh, blir det: 60 x 500 / 1000 = NOK30/kg H2
Med strømpris NOK1000/MWh, blir det: 60 x 1000 / 1000 = NOK60/kg H2

______


re beins #8346,


"Energi-innholdet" i hydrogen.

Du bør ha lest om termodynamikkens lover for å skille mellom ulike typer energi man kan få ut.

I en forbrenningsmotor produserer forbrenningen, ja nettopp forbrenningsenergien i reaksjonen mellom H2 og O2, som vi kaller "entalpi".

I en brenselcelle utvikler reaksjonen mellom H2 og O2 (på ulike elektroder) elektrokjemisk energi, som er det samme som "Gibbs fri energi".

Forskjellen mellom disse er uttrykt i et ledd som kalles "entropi", dette uforståelige fenomenet som bygger på termodynamikkens andre lov, at i all forbruk av energi, vil noe alltid forsvinne i et ledd som ikke kan brukes.

For de filosofiske, så er dette den fundamentale loven som forteller oss hvordan endeliktet til vårt univers vil bli.

Endret 16.12.2015 00:37 av OldNick
renud
16.12.2015 00:37
#11198

Mange interessante innlegg her. Prøvde å lete litt i all informasjonen, men finner ikke det avgjørende tallet i farten:

Hva er ca forbruk av H2 per mil, eller km/kgH2? (
forutsetter en "middels" stor bil)
Beins
16.12.2015 01:27
#8347

Toyota Mirai: 125 km per 1 kg H2.

Mirai'en er ganske tung - over 1500 kg så vidt jeg husker.

Ja, interessant facts fra OldNick og KTR.

renud
16.12.2015 01:51
#11204

Beins, takker.

Mener å huske at Spetalen har sagt at NEL etter hvert vil klare å få hydrogen til å matche bensinprisen. Dagens pumpepris er vel i snitt ca 13 NOK/liter, inkludert avgifter. Det gir ca 5,20 NOK/mil ved et snittforbruk på 0,40 liter/mil, noe en bensin-drevet bil av den størrelsen vel klarer å matche i dag.

Tilsvarende vil en H2-drevet bil, ved det billigste alternativet i OldNicks oversikt i innlegget ovenfor (NOK15/kg H2) og ditt angitte forbruk på 1kg H2/125 km, koste 1,20 NOK/mil, og ved det dyreste alternativet (NOK60/kg H2) koste 4,80 NOK/mil.

Dette er vel og merke helt uten avgifter, slik at en eventuell lønnsomhet for forbrukeren vil avhenge sterkt av hvilken avgiftslinje Staten legger seg på i fremtiden i en nå sterkt klimaavtale-påvirket budsjettpolitikk.

I tillegg vil selvfølgelig prisen på en hydrogenbil, sammenlignet med en ellers tilsvarende stor bensin-, hybrid- eller el-bil, påvirke avgjørelsen om eventuelt heller å velge en hydrogenbil. Samt tettheten av fyllestasjoner.

Om man skal satse på NEL nå, i troen på at prisingen er riktig i forhold til potensielle vekstmuligheter for selskapet, allerede før markedet for sluttproduktet er modent, det får bli opptil enhver selv å avgjøre.

Endret 16.12.2015 01:52 av renud
OldNick
16.12.2015 09:48
#17641

re. renud #11204,


Bare for å nevne det, det finnes andre kostnader enn strøm til en H2-leveringskjede.

Ansatte (?), avskrivning av investeringer (eller skal staten ta dem gjennom ENOVA eller andre fond?), vedlikehold, driftsmateriell, reklame, forsikringer, etc.

Kanskje selskapet vil ha litt overskudd også? :-) som de da må skatte av.
______

En liter bensin = ~750 gram bensin, som inneholder ca. 8.9kWh energi (forbrenningsenergi)

En liter diesel = ~830 gram diesel, som inneholder ca. 9.9kWh energi (forbrenningsenergi)

I en forbrenningsmotor er virkningsgraden relativt lav, man regner vel en 20-25% for bensin og litt høyere for diesel?
______

Sol-kraft i Norge er kun for spesiellt interesserte, og vil ikke få noe utbredelse med dagens subsidieordninger (el.sert).

Av vindkraft har vi fått ca. 1GW av (installert effekt, men kapasitetsfaktor er <30%), og det ligger mer på tegnebrettet.

Men, idag krever slike utbygginger kanskje NOK700/MWh engros-pris (ekskl. el.sert) med normale lønnsomhetskrav, sammenlignet med dagsens pris på NOK200-250/MWh.

Det blir nok ikke mye mer med det første i Norge. Vi vet jo at disse nye 26TWh/a som samarbeidet med el.sertifikater med Sverige skulle gi innen 2020 bygges i Sverige.
______

Kommentar til OldNick #17640,

Mine overslag ble gjort før jeg fikk lest hele DOE-dokumentet.

På side 5 viser et chart at totalt energiforbruk for komprimering og lager er kanskje 2.5 ganger større enn teoretisk behov, heller enn faktor på 2 (som jeg brukte over).

Ang. termodynamikk:

Wikipedia: De termodynamiske lovene

Sammenheng mellom Gibbs fri energi (G), entalpi (H) og entropi (S).

Den fundamentale sammenhengen er slik:

G = H - T x S, hvor T = temp (gitt i °Kelvin).

For de aller fleste kjemiske reaksjoner er S > 0, dvs. reaksjonene gir økning i systemets entropi-nivå, i slike tilfeller (som gjelder de fleste forbrenningsreaksjoner) er H > G.

For anvendelse referes alltid til en standard-verdi for variablene, som regel brukes G°, H° og S° som notasjon, og da omformes ligningen til differenser:

∆G = ∆H - T x ∆S, hvor: ∆G = G - G°, ∆H = H - H° og ∆S = S - S°.

Siden disse størrelsene normalt er matematisk ulineære ift. de størrelsene (variabler) som påvirker dem, så skrives de som differentialer (d = små differanser) istedet for differanser ∆.

dG = dH - T x dS

Dette er basis for matematikken som må utarbeides for termodynamiske beregninger, og gir opphav til differential-ligninger, både vanlige og partielle. Men, da må man normalt anvende kommeriselle, alfanumerisk software for å få gjort beregninger.

Et poeng her er å forstå hvordan potensialet for energiutnyttelse fremkommer (energi-innhold).

I energidatabaser oppgis normalt forbrenningsenergien (reaksjons-entalpi - for kilder hvor man er avhengig for å produsere denne), men det man normalt er mest interessert i er hvor stor andel av forbrenningsenergien kan konverteres til mekanisk energi som kan drive, maskiner, biler, fly, tog og båter.

Når energi-produksjon er konvertert til el, har man den kilden som mest effektivt kan konverteres til mekanisk energi med høy virkningsgrad (mye av "energi-tapet# blir omdannet til følbar varme, som ofte ikke gjenvinnes men forsvinner/kjøles ut til "omgivelsene").

Slik sett gir utstyr som produserer el. direkte som vannkraft, sol- og vind høyest virkningsgrad (fra primær til sekundær energi-kilde).

Endret 16.12.2015 09:52 av OldNick
motbedreviten
16.12.2015 11:11
#2461

Det var da en god respons, takk.
Ja, hydrogen lever hos investorene!

Et praktisk bilde blir da:

En vind turbine, mellomstor 1000 kW som greier en drift på 23%, dvs 230x24 er 5520 kWh i døgnet.
Ved 55,2 kWh/kg H2 blir dette 100kgH2 i døgnet.
Og da kan 100 biler kjøre 100km dagleg på denne vindmølla,
og det var mer enn jeg trodde på forhånd.

Men om det er billig er noe helt annet.
.

Endret 16.12.2015 11:21 av motbedreviten
Phoebus
16.12.2015 11:51
#10975

Det er ikke slik det foregår i det hele tatt. Man vi benytte overskuddskraft til å produsere H2 og så produserer man ingen ting når man ikke har overskuddskraft. Eksporterer man overskuddskraft er det bra for CO2, men man får nesten ikke betalt for kraften, så, men andre ord, bilene vil bå på kreft som koster noen få øre pr kwh.
blåball
16.12.2015 12:05
#2145

Og både Statkraft og Statoil kan med fordel kjøpe seg inn i denne teknologien , i en føreløpig tidlig fase . Fornybart er fremtiden , men kostnader til utvikling og drift krever store aktører .
motbedreviten
16.12.2015 12:11
#2462

phoebus,
H2 produksjon fra overskuddskraft er kanskje noe for E-diesel.
En storsatsing på H2biler kan ikke baseres på overskuddskraft.
Og jeg tror den vil ikke komme før etter olje-epoken.
.
Beins
16.12.2015 12:51
#8348

OldNick

Jeg hadde fysikk på reallinja i sin tid, men vi kom aldri så langt som til entalpi og entropi der.
Tror likevel jeg klarer å henge sånn noenlunde med :-)
Phoebus
16.12.2015 15:59
#10976

Mot bedre

H2 har faktisk vært vurdert som en mulighet for å utnytte overskuddskraft før det var snakk om hydrogenbiler. Nå blir dette mindre interessant som følge av legging av kraftkabler til Storbritannia og kontinentet, men kraften er "gratis" Alternativet er at vannet renner over demningene. Hydrogen kan man produsere når kraften er billig og den er grei å lagre.

Det er også store muligheter i småkraftværk, for eksempel ved å rehabilitere anlegg som ikke lønnte seg og ved å montere turbiner i vannforsyningsanlegg samt utnytte småfall i middels store elver.

Som biprodukt får man oksygen, og kanskje vil det bli utviklet knallgassmotorer etter hvert, disse vil ha en enorm ytelse med mindre vekt enn en brenselscelle bil.

Det er ikke godt å vite det man ikke vet.
safman
16.12.2015 17:09
#1928

Oldnic.
Så lenge du bare benytter mindre enn 1% av termodynamikkens matematikk så er det riktig. Bra. Jeg har studert dette i flere år på universitetet.

Om bensin:
Egenvekten på bensin er ikke den samme gjennom året. På vinteren tilsettes mye propangass i bensinen for at bilene skal kunne starte i kaldvær. Da blir oljeproduktene lettere og med mindre energi.

Alle drivstoffer er blanding av flere komponenter. Energiforskjellen pr liter mellom normalbensin og super er ca 4 %. Det er 4% flere calorier pr liter høyoktan. Er pumpepriser mindre enn 40 - 50 øre forskjellig så er høyoktan billigere pr calori. Forskjellen varierer noe over året og mellom selskapene.

Men nå har de jo sluttet med høyoktan i Norge. I andre land finnes den fortsatt.

Om hydrogen:
Hydro forsøkte allerede for 30 år siden å innføre komprimert hydrogen som bildrivstoff. Den gangen så ble det med en fyllestasjon i Grenland. Nå igjen er det noen som har drømt for mye om natta. Det er blitt til 3 stasjoner denne gangen. Dette er nyttesløst. Yara lager hydrogen i en alt for vanskelig prosess.
renud
16.12.2015 17:19
#11206

safman
Tviler ikke på at du kan din matematikk, men å si at "Dette er nyttesløst", er vel noe håpløst?

Tviler sterkt på at bla. Mercedes (Daimler AG), Toyota, Mazda og de fleste store bilprodusentene satser mangfoldige milliarder US$ på noe som er "nyttesløst".
Beins
16.12.2015 17:53
#8349

Det amerikanske energidepartementet arbeider seriøst og grundig med hydrogen-samfunnet, og hvert år har de en oppsummerende konferanse om framskritt og utfordringer.
På denne linken ligger det en bråte med underlinker - til hvert sitt fagområde tilknyttet hydrogen. Mye av dette er teknisk:

http://www.hydrogen.energy.gov/annual_review15_proceedings.html


De har og en del korte arbeidspapirer om kostnadssiden - jeg forstår at de har et mål om hydrogen som konkurransedyktig med bensin/diesel i 2020.

Det interessante er om man kan produsere store mengder elektrisitet via fornybare kilder og til en akseptabel pris. USA har og anslag på fornybar energi og kostnad i 2020. Foreløpig ligger geotermisk og solar best an. Havvind-el som Norge har en stor potensiell ressurs på er foreløpig relativt kostbart, - om vi skal følge de amerikanske beregningene.

Endret 16.12.2015 17:54 av Beins
renud
16.12.2015 18:08
#11209

Beins.
Allerede i 2013 ble følgende løsning for overproduksjon av vindkraft innviet i Tyskland, hvor kraftoverskudd på tider av døgnet hvor etterspørselen var lav, ble omgjort til hydrogen og blandet inn i gassrørledningssystemet som dekker hele Tyskland.

Løsningen lar seg like godt bruke som kilde til billig hydrogen for fuel cell cars, og kan sikkert også bli et mulig "bi-produkt" for havvind-farmer som nå planlegges utbygget i stor stil bla. av Statoil.

Wind Power Makes Hydrogen for German Gas Grid - Germany inaugurates an innovative form of energy storage. greentechmedia.com September 09, 2013

"For the first time on an industrial scale, hydrogen produced using wind power is being injected into the natural gas grid in Germany. It's a development that could enhance the value of wind power by making it useful no matter when it is produced."
68791
16.12.2015 18:40
#211

Hvordan lager man hydrogen?

Hydrogen finnes ikke i naturen. Det må lages av et annet materiale.

Det lages i crackere i oljeraffinerier og i ammoniakkfabrkker i dag. Hydro hadde en slik cracker på Herøya for 30 år siden. Naturgass sammen med propan og butan utsettes for høy temperatur og trykk. Da får man hydrogen og oksygen ut av prosessen. Hydrogenet brukes til å lage ammoniakk som så er råstoff for kunstgjøtsel.

Det er ut fra en slik prosess man må lage hydrogen. Elektrolyse av vann blir alt for dyrt. Man gjorde det i Glomfjord tidligere, men det var ulønnsomt.

Man kan også lage hydrogen ved å cracke gasolje eller diesel, men da må først bensinprisen bli over 30 kroner mens oljeprisen er lav. Og det er usannsynlig.

Min vurdering er at dette er tankespinn av dem som ikke har greie på det.

Kjell T. Ringen
16.12.2015 18:48
#13040

Min vurdering er at 68791 ikke har greie på det.
68791
16.12.2015 20:57
#212

Det er et problem at KTR ikke sier noe om hva som er galt i min vurdering. Slike feik-argumenter skulle ikke være lovlig.

Jeg har tidligere fortalt at jeg har vært ekspert for ekspertene i mange land betalt av Verdensbanken. Min jobb har vært å godkjenne prosjektene og styr pengene i riktig retning. Pengene er "mange milliarder".

Jeg prøver her å fremstille svaret på spørsmålene på en enkel måte slik at man ikke må være fagmann for å forstå det.

Dette minner meg om da vi bygget et gasskraftverk i midt i villabebyggelsen i Gøteborg. Vi fjernet alle nitrogenoxider - NOX - ellers ville plengresset blitt halvmeteren høyt. Med NOX-e forsvant også CO2-et, - helt gratis. Jeg prøvde å kommunisere dette til folkene på Månelandingsprosjektet på Mongstad. Det var unødvendig. De skulle ha 20 milliarder kroner for å forbedre en prosess som ble oppfunnet på 1950-tallet, - og som er forbedret 100 ganger tidligere, - også i Norge. Som ventet gikk det ikke.

En cracker som den jeg nevnte tidligere finnes på Stenungsund i Sverige og ved Scanraff ,lik syd for Strømstad. Den finnes også på Essos oljeraffineri ved Tønsberg. Alle steder produseres det hydrogen i store mengder som brukes på stedet.

Kjeltringen burde be om å få tilbake sine skolepenger. Han har ikke lært.
Kjell T. Ringen
16.12.2015 21:23
#13041

Poenget 68791 er det jo du som ikke har fått med deg. Og det heter miljø. Og caset som også handler om prising av miljø. Nei ikke pr i dag, men fremover som følge av bla Paris.

Du sier jo også at hydrogen ikke finnes i naturen, og må lages av annet materiale. Dette er jo selvsagt bare vrøvl. Hydrogen finnes i naturen - overalt. Også i luften du puster både inn og ut.

Kostnadene med elektrolyse kan du gjøre flere trekk med, blant annet å sikre deg at du unngår nettleieavgiften. Og det vet du vel hvordan du unngår?

Forøvrig, du trenger ikke reise til Sverige for å finne cracker som du viser til. Du kan ta turen til Mongstad som du også synes så opptatt av. Men det visste du vel?
Beins
16.12.2015 21:47
#8351

68791

En US rapport fra 2011 oppgir produksjonskostnad nede i 31 kr per kg ($3,74) ved produksjon av hydrogen via elektrolyse. Regner du det som dyrt - og hvorfor?

(Vindsubsidier senker kostadene ytterligere)

DOE (Energidepartmentet i US) har et mål om å nå $ 2,00 i produksjonskostnad i 2020.
Er det også dyrt?

The cost of renewable wind-based hydrogen production is very sensitive to the cost of the wind electricity. Using differently priced grid electricity to supplement the system had only a small effect on the cost of hydrogen; because wind electricity was always used either directly or indirectly to fully generate the hydrogen. Wind classes 3-6 across the U.S. were examined and the costs of hydrogen ranged from $3.74kg to $5.86/kg. These costs do not quite meet the 2015 DOE targets for central or distributed hydrogen production ($3.10/kg and $3.70/kg, respectively), so more work is needed on reducing the cost of wind electricity and the electrolyzers. If the PTC and ITC are claimed, however, many of the sites will meet both targets. For a subset of distributed refueling stations where there is also inexpensive, open space nearby this could be an alternative to central hydrogen production and distribution. Sensitivity shows that the electricity price, based upon the wind turbine capital cost, can affect the cost of hydrogen more than even the electrolyzer capital cost and performance. This is most visible when the combined effect of the PTC and ITC of $0.02/kWh is applied to the wind electricity. Cost of hydrogen drops by more than $1/kg with a PTC to $2.76-$4.79/kg.

Endret 16.12.2015 21:50 av Beins
Varsling på tema     Varsling på stikkord




StockTalk er en tjeneste levert av Kreateam Consult AS. Orgnr. 911 839 806 MVA
Adresse: Postboks 39 Holmlia, 1201 Oslo. Email: st@stocktalk.no Tlf. 40 07 31 70
Kontakt oss | Hjelp | Regler | Sett som startside | Legg til favoritter