Du er her: Forside > Utenlandske aksjer - Valuta - Råvarer > Renewable Energy - for investors
Renewable Energy - for investors
16:56 12.05.2017

Den tyske "sol konge" er ferdig:

13:43 26.05.2017

En bra artikkel om EV's og batterier.

Jeg er uenig i pris-forecastet for batterier. Det er kun realistisk dersom det kommer en ny teknologi på markedet.

Move Over Tesla, Europe's Building Its Own Battery Gigafactories

- Global battery capacity set to double by 2021 and slash costs
- Daimler joins Tesla in investing in battery factory capacity

Anna Hirtenstein

Battery-making gigafactories are about to arrive in Europe, challenging a lead Tesla Inc. is building at a plant in Nevada and opening the way for a quicker shift toward green power for both cars and utilities.

German Chancellor Angela Merkel on Monday is scheduled to break ground at a 500 million-euro ($543 million) plant to assemble lithium-ion energy-storage units for Daimler AG, which produces Mercedes-Benz and Maybach luxury cars.

The facility 130 kilometers (81 miles) south of Berlin highlights a push by both major automakers and power companies into energy storage. The technology is crucial to drive the next generation of green vehicles and to hold electricity from wind and solar farms for when it's needed most. With two dominant industries moving in the same direction, the cost of batteries is likely to plunge quickly, according to Bloomberg New Energy Finance.

"As battery costs fall and their energy density increases, we could see cheaper battery-electric cars than their fuel-burning equivalents by 2030," said Nikolas Soulopoulos, an analyst with the London-based research arm of Bloomberg LP.

Global battery-making capacity is set to more than double by 2021, reaching 278 gigawatt-hours, up from about 103 gigawatt-hours now, according to BNEF. Europe's market share is expected to almost double over that time from 2.5 percent.

Large-scale factories planned in Sweden, Hungary and Poland, as well as Daimler's battery assembly plant in Germany, are expected to feed demand from automakers such as Volkswagen AG and Renault SA. That will cut the cost of lithium-ion packs by 43 percent and make electric cars a mainstream reality, the researcher estimates.

For the utilities, cheaper batteries reduce the cost of storage units that smooth the variable flows of electric power to the grid from renewables. At Enel SpA, the biggest distributor in Italy, pairing a battery with a wind farm helped grid managers improve forecasts for electricity output from the plant by as much as 30 percent.

"Batteries are clearly a key enabler for renewables penetration," said Riccardo Amoroso, the head of innovation at Enel. "We have seen impressive results in our pilot industrial scale projects, especially in terms of increased programming and reduced intermittency."

Greener Power

Finland's Fortum Oyj is similarly testing batteries for its gigawatt-sized plan for solar and wind projects, according to Chief Financial Officer Markus Rauramo.

Used since the early 1990s in consumer electronics such as computers and phones, lithium-ion batteries have made a leap into the transport and power industries. But because of their cost, their application on the grid and in cars is only now starting to spread. The battery boom will be most evident to consumers in electric vehicles, with most major automakers planning plug-in models by the middle of the next decade.

Currently, electronics makers in Asia control the battery business. South Korea's LG Ltd. and Samsung SDI Co. are among the top vendors, according to BNEF. Asia is expected to maintain its lead with an additional eight factories being constructed in China alone.

Endret 26.05.2017 13:49 av OldNick
13:44 26.05.2017

Automakers are moving quickly to secure battery capacity. Daimler's factory would be the biggest yet in Europe, responding to Tesla's $5 billion Gigafactory venture with Panasonic Corp. At Daimler, batteries will feed both its cars and a venture Mercedes-Benz entered with rooftop-solar installer Vivint Solar Inc. to produce home energy storage systems.

"Looking a few years out, as we have a stronger penetration of EVs in the market, you'll have more demand on the grid, which may need to be supported by storage," said Boris von Bormann, chief executive officer of Mercedes-Benz Energy Americas.

Tesla's plant was about a third complete in January and will give it access to 35 gigawatts a year of capacity when finished, enough for its planned production rate of 500,000 cars a year. This would place the carmaker based in Palo Alto, California, as the No. 2 supplier behind LG Chem Ltd. Tesla is also planning to build additional gigafactories.

"Later this year, we expect to finalize locations for Gigafactories 3, 4 and possibly 5 (Gigafactory 2 is the Tesla solar plant in New York)," the company wrote in its fourth quarter letter to shareholders.

The scale of Daimler's investment is smaller, and the company hasn't disclosed its capacity goal. Volkswagen is in talks with battery makers over possible ventures and plans a prototype assembly plant in Germany to develop its own expertise. A Stockholm-based startup run by a former Tesla executive, NorthVolt AB, has also announced plans for a 4 billion-euro battery factory in Sweden by 2023.

Higher production of lithium-ion units for cars will help slash costs of batteries for all applications, making storage more affordable in homes and on the grid.

The result may make electric cars competitive with ones fueled by gasoline or diesel sometime in the next decade. The battery pack is the most expensive part of a plug-in, making up about a third of the total cost. Lithium-ion packs are projected to be 43 percent cheaper by 2021, dropping to $156 a kilowatt-hour from $273 today.

To be sure, the wider use of lithium-ion batteries is still in its early days and there are potentially competing technologies. It remains an open question whether storage can ever be profitable for consumers or utilities at a big scale.

"You still need a crystal ball to operate a system on batteries," said Bridgit Hartland-Johnson, head of energy storage at Siemens Energy Management U.K., a maker of wind turbines and power systems. "There are still some unanswered questions."

Even so, the battery factories are being built by automakers looking toward an electric future. Plug-ins could make up a fifth of new auto sales, or 21 million units, by 2030, according to BNEF. Merkel's visit to the Daimler plant underscores her government's target to have 6 million electric cars on the road by 2030.


Så ser vi flere og flere av disse artiklene som kommer med spådommer om når batteribilene blir billigere å anskaffe enn bensin-bilene (+diesel for noen). (utgangspunktet ser ut til å være at batteriet utgjør 50% av anskaffelsesprisen til en EV.)

Som denne, der analytiker hos Bloomberg New Energy Finance ser ut til å anta at utviklingen av bensinbilene ikke får noen kostnads-forbedringer, bare batteribilene.

Lite trolig spør du meg...

Pretty Soon Electric Cars Will Cost Less Than Gasoline

Jess Shankleman, Bloomberg

Endret 26.05.2017 13:47 av OldNick
14:29 26.05.2017

Et interessant spørsmål her, er om israelske Store-dot kan holde det de lover om et prismessig konkurransedyktig batteri som kan lade en el.bil med rekkevidde 480 km på 5 minutter.

Store-dot startet med mobilbatterier og satser nå på EV.
Batteriet er ikke av lithium-typen.
Et interessant paradoks er LOs boikott av israel- hvordan den vil slå ut på overfor kjøretøyer med Store-dot teknologi.

Endret 26.05.2017 14:29 av Beins
12:13 17.06.2017

Jeg kjenner ikke teknologien til Store-dot, men om den leverer noe i nærheten av hva de forteller, burde det bli en "teknologisk revolusjon", og gjøre firmaet til en økonomisk gigasuksess.

Så langt ser det ikke ut til at den er høyt på listen over teknologier som f.eks. TESLA som sannsynlige, men who knows.

Det er bare å legge inn ny info, når den kommer.

Her er en artikkel om deres deltagelse på en tech-messe i Tyskland nylig.


On stage in Berlin, the company showed the capabilities of one battery cell - of which there would be about 800 in a typical electric vehicle like a Nissan Leaf, Myersdorf explained.

Sharon Udasin, Jerusalem Post
May 18, 2017


Siste forecast fra Bloomberg New Energy Finance.
De er ofte langt mer optimistiske enn forecast fra andre analysehus.

Solar Power Will Kill Coal Faster Than You Think

Bloomberg New Energy Finance's outlook shows renewables will be cheaper almost everywhere in just a few years

Jess Shankleman, Hayley Warren, Bloomberg

Solar power, once so costly it only made economic sense in spaceships, is becoming cheap enough that it will push coal and even natural-gas plants out of business faster than previously forecast.

That's the conclusion of a Bloomberg New Energy Finance outlook for how fuel and electricity markets will evolve by 2040. The research group estimated solar already rivals the cost of new coal power plants in Germany and the U.S. and by 2021 will do so in quick-growing markets such as China and India.

The scenario suggests green energy is taking root more quickly than most experts anticipate. It would mean that global carbon dioxide pollution from fossil fuels may decline after 2026, a contrast with the International Energy Agency's central forecast, which sees emissions rising steadily for decades to come.

"Costs of new energy technologies are falling in a way that it's more a matter of when than if," said Seb Henbest, a researcher at BNEF in London and lead author of the report.

The report also found that through 2040:
- China and India represent the biggest markets for new power generation, drawing $4 trillion, or about 39 percent all investment in the industry.
- The cost of offshore wind farms, until recently the most expensive mainstream renewable technology, will slide 71 percent, making turbines based at sea another competitive form of generation.
- At least $239 billion will be invested in lithium-ion batteries, making energy storage devices a practical way to keep homes and power grids supplied efficiently and spreading the use of electric cars.
- Natural gas will reap $804 billion, bringing 16 percent more generation capacity and making the fuel central to balancing a grid that's increasingly dependent on power flowing from intermittent sources, like wind and solar.

BNEF's conclusions about renewables and their impact on fossil fuels are most dramatic. Electricity from photovoltaic panels costs almost a quarter of what it did in 2009 and is likely to fall another 66 percent by 2040. Onshore wind, which has dropped 30 percent in price in the past eight years, will fall another 47 percent by the end of BNEF's forecast horizon.

That means even in places like China and India, which are rapidly installing coal plants, solar will start providing cheaper electricity as soon as the early 2020s.

Endret 17.06.2017 12:15 av OldNick
12:16 17.06.2017

"These tipping points are all happening earlier and we just can't deny that this technology is getting cheaper than we previously thought," said Henbest.

Coal will be the biggest victim, with 369 gigawatts of projects standing to be cancelled, according to BNEF. That's about the entire generation capacity of Germany and Brazil combined.

Capacity of coal will plunge even in the U.S., where President Donald Trump is seeking to stimulate fossil fuels. BNEF expects the nation's coal-power capacity in 2040 will be about half of what it is now after older plants come offline and are replaced by cheaper and less-polluting sources such as gas and renewables.

In Europe, capacity will fall by 87 percent as environmental laws boost the cost of burning fossil fuels. BNEF expects the world's hunger for coal to abate starting around 2026 as governments work to reduce emissions in step with promises under the Paris Agreement on climate change.

"Beyond the term of a president, Donald Trump can't change the structure of the global energy sector single-handedly," said Henbest.

All told, the growth of zero-emission energy technologies means the industry will tackle pollution faster than generally accepted. While that will slow the pace of global warming, another $5.3 trillion of investment would be needed to bring enough generation capacity to keep temperature increases by the end of the century to a manageable 2 degrees Celsius (3.6 degrees Fahrenheit), the report said.

The data suggest wind and solar are quickly becoming major sources of electricity, brushing aside perceptions that they're too expensive to rival traditional fuels.

By 2040, wind and solar will make up almost half of the world's installed generation capacity, up from just 12 percent now, and account for 34 percent of all the power generated, compared with 5 percent at the moment, BNEF concluded.



Fra mitt ståsted er det fortsatt slik at;

- den dagen vi ser en polysilikon/wafer/solcelle-panel produsent fyres opp kun med PV-sol el.energi, eller

- en vindmølleprodusent fyres opp med el. fra vind-møller,

- Begge typer helt uten subsidier, i stand til å konkurrere i markedet,

- så vil vi ha bevis for at dette virker og kan konkurrere.

Endret 17.06.2017 12:20 av OldNick
16:06 02.07.2017

Batterier blir billigere og EV vil gå under fossilbiler prismessig, spørsmålet er når. VW har snakket om 2020, mens andre, uavhengige kommentarer gjelder 2025-2030. Mye angår bateripakkene.

De gjennomsnittlige kostnadene for batteripakker har falt betydelig de siste årene, ifølge Bloomberg New Energy Finance:

2010: 1.000 dollar per kilowattime
2011: 800 dollar per kilowattime
2012: 642 dollar per kilowattime
2013: 599 dollar per kilowattime
2014: 540 dollar per kilowattime
2015: 350 dollar per kilowattime
2016: 273 dollar per kilowattime

Ifølge BNEF vil kostnadene for batteripakker falle videre til 73 dollar per kilowattime innen 2030. Dette er et gjennomsnitt, så batteripakker fra enkelte produsenter kan koste mindre.

- Det å bygge gigafabrikker er et logisk neste steg i å skape en batteriindustri som kan levere til kjøretøyer, sier David Hart ved i konsulentselskapet E4tech, ifølge GTM Research.

- Jeg tror ikke at økningen i antallet gigafabrikker nødvendigvis vil føre til et priskrasj, sier han.

Planlagte gigafabrikker:

Tesla og Panasonic er snart klare med sin gigafabrikk i USA med årlig kapasitet på 35 gigawattimer, og Tesla-sjef Elon Musk har sagt at han planlegger flere, blant annet i Europa og i kinesiske Shanghai

BMZ åpnet i mai Europas største batterifabrikk i tyske Karlstein, som skal produsere 15 gigawattimer batterier, og planlegger en gigafabrikk som skal kunne produsere opp til 34 GWh innen 2028

Tyske Daimler bygger et anlegg til 550 millioner dollar som øker selskapets kapasitet fra 80.000 enheter til 320.000 enheter i året

Energy Renaissance planlegger en fabrikk i australske Darwin med kapasitet på 1 gigawattime allerede fra 2018
Tidligere Tesla-direktør Peter Carlsson i selskapet SGF Energy ønsker å bygge en batterifabrikk i Sverige
LG Chem planlegger en fabrikk i Polen med produksjon på 229.000 batterier i året

Boston Energy and Innovation og Magnis Resources har gått sammen om planer for å bygge ut en fabrikk som kan levere 15 gigawattimer batterier i året på et gammelt IBM-anlegg i New York, og en fabrikk i australske Woodstock

Thailandske Energy Absolute planlegger en fabrikk til 2,9 milliarder dollar som skal produsere 1 gigawattime batterier i året, økende til 50 gigawattimer innen 2020

Johnson Controls planlegger to nye fabrikker med samlet kapasitet på 13,5 millioner batterier. Elbiler går på lithium-ion-batterier, men dette selskapet produserer tradisjonelle blybatterier

Lenke til artikkel
22:36 10.07.2017

SHELL HYDROGEN STUDY - ENERGY OF THE FUTURE? Sustainable Mobility through Fuel Cells and H2

Dr. Jörg Adolf (Project Lead)
Dr. Christoph H. Balzer
Dr. Jurgen Louis
Dipl.-Ing. Uwe Schabla

Prof. Dr. Manfred Fischedick (Supervision)
Dr. Karin Arnold (Project Coordination)
Dipl.-Soz.Wiss. Andreas Pastowski
Dipl.-Ing. Dietmar Schüwer

Hydrogen is an element that receives significant attention: As an energy carrier, hydrogen is considered to be the basis for a sustainable
energy future. But hydrogen is not alone, since it competes with other energies and their application technologies. The question arises as to
what extent hydrogen can or will play a leading role in the global energy system of the future. Shell has already been active for decades in
hydrogen research and development. In cooperation with the Wuppertal Institute, Shell has now conducted an energy carrier study, which
addresses the current status as well as the long-term prospects of the use of hydrogen, in particular for energy and transport purposes.

The Shell Hydrogen Study discusses firstly the (natural) occurrence, properties, and historical perspectives of the element hydrogen. It then
examines current as well as future technologies/processes and source materials for the production of hydrogen, and it compares the energy
requirements, greenhouse gas emissions and supply costs of the different production pathways. Furthermore, hydrogen logistics is investigated.
That includes, on the one hand, current and future storage methods, and on the other, the various transport options and their respective
benefits, including questions of transport economy.

This is followed by a description of the different potential options for the use of hydrogen. A distinction is made between the use in materials
or for energy purposes/as an energy carrier. The analysis of hydrogen use for energy purposes focuses on the fuel cell - and not on the
use in heat engines resp. combustion engines. On the user side, stationary energy applications for back-up electricity production as well as
domestic energy supply - including their economics - are looked into.

The main focus of the study is on mobile hydrogen applications. For this purpose, the technological status and prospects of mobile applications
- from aerospace, via material handling, through to the passenger car - are discussed. This is followed by an analysis of the economics
of hydrogen-powered fuel-cell cars based on a simplified car cost comparison. Subsequently, the construction of a hydrogen retail station
infrastructure for road transport is discussed.

Finally, the possible effects of fuel-cell cars on fuel consumption and greenhouse gas emissions in selected regions up to 2050 are discussed.
This analysis is based on the ambitious 2DS hydrogen scenario from the International Energy Agency.

Shell Deutschland Oil GmbH
22284 Hamburg
Hamburg 2017
12:04 16.10.2017

Pga server-omleggingen ble noen av dine innlegg borte.
Savner innlegget/artikelen om handelen med opphavs-garantier av elkraft som brukes i Norge.
Kan du poste det igjen?
15:29 16.10.2017

re. mbv #2562,

Her er artikkelen.
Det finnes flere, eldre med omtrent samme innhold ser jeg når man googler dem.
Fra bl.a. TU.no

Norge i EUs klimasystem:

75.1% av norsk strømforbruk i 2015 var fossil- og atomkraft

Thomas Vermes, ABC Nyheter

Intetanende bruker vi nordmenn ren vannkraft - tror vi. Men mesteparten av renheten er blitt kjøpt opp av EU-land. Dermed står Norge igjen som storforbrukere av fossil kraft og atomkraft, viser NVEs oversikt.

Trodde du at strømmen du bruker, stammer fra ren, norsk vannkraft?

I 2015 ble det produsert 141,5 TWh (1TWh= 1 milliard kilowattimer) fornybar strøm i Norge, langt mer enn det vi trenger. Forbruket her i landet lå på 130TWh ifølge tall fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat, NVE.

Tilsynelatende er alt i sin skjønneste orden.

Likevel er de fleste av oss medansvarlige for at Norge i 2015 sto for et forbruk av 63,3TWh fossil kraft og 34,4TWh kjernekraft - altså hele 75,1 prosent av hele det norske kraftforbruket - ifølge en såkalt varedeklarasjon utarbeidet av NVE.

EU tilbyr shopping av klima-samvittighet

Grunnen er at tyskere, østerrikere, italienere og andre europeere har kjøpt retten til å påberope seg hele 94,664 TWh fornybar, ren kraft fra Norge.

Til oss i Norge gjenstår bare 32,3TWh fornybar kraft etter beregninger gjort i noe som kan fortone seg som et absurd utslag av klimatiltak i EU.

Som ledd i EUs klimapolitikk, som Norge har sluttet seg til, er en ordning for å gi forbrukere et valg mellom fornybar kraft og ikke-fornybar kraft innført i EUs fornybardirektiv.

Det innebærer at kraftprodusenter kan selge opprinnelsesgarantier.

De garanterer at strømmen du forbruker, stammer fra fornybar kraftproduksjon. Det har norsk kraftbransje solgt i bøtter og spann.

Om den konkrete kraften som føres til din bolig stammer fra kull, vind, uran eller vann, er likegyldig.

Norge kjøper fornybarhet fra Italia!

Handelen av fornybargarantier, som er blitt en ny inntektskilde, går begge veier.

Norge eksporterte i 2015 137.87 TWh opprinnelsegarantier ifølge Statnett, som registrerer kjøp og salg av opprinnelsesgarantier.

Samtidig importerte vi også garantier for bruk av fornybar kraft, faktisk hele 43.2 TWh. Nettoeksporten er altså 94.664 TWh.

Som for å forsterke det absurde, kjøpte vannkraftlandet Norge for eksempel 9.2 TWh i garantier fra Italia i 2015.

Denne handelen av opprinnelsesgarantier krever imidlertid ikke at en eneste elektron i virkelighetens verden skal flyttes fra ren, norsk strøm til kontinentet.

For det gjør den ikke, bortsett fra eksporten av overskuddet vi hadde på virkelig kraft. Den utgjorde nesten 15 TWh.

Helt uavhengig av fysisk forbruk

Også her hjemme er det strømkunder som betaler ekstra for å få garantert fornybar kraft. 15 prosent av forbruket i Norge, 19 TWh, er garantert ren.

Du kan selv velge om du vil betale din strømleverandør ekstra for en slik garanti. Ta hallingdalsselskapet Ustekveikja. De reklamerer med at dersom du vil ha garanti for at krafta deres fra elvene i Hallingdalen ikke gir klimautslipp, kan du betale 0.35 øre ekstra for kiloWattimen.

Hva sier så ekspertene, blant dem førstekonsulent Olav Sem Berg i NVE?

– Det virker absurd at vi nordmenn forbruker mye mer fossilkraft og kjernekraft enn vannkraften vi omgir oss med. Kan du forklare?

– Fysisk forbruk av kraft og ordningen med opprinnelsesgarantier har ingen sammenheng. Opprinnelsesgarantiordningen er en ren markedsbasert sporingsordning, svarer han.

– Derfor kan kraftprodusentene, som får utstedt opprinnelsesgarantier, selge opprinnelsesgarantiene i et eget marked som er uavhengig av fysisk forbruk og eksport av strøm ut av landet, legger Olav Sem Berg til.

Først elsertifikater, så ekstra betaling

– Men hva da med oss, kan vi samtidig påberope oss å bruke fornybar kraft?

– Opprinnelsesgarantier følger av EUs fornybardirektiv og er den eneste godkjente måten å deklarere kjøp av fornybar kraft på. Innenfor denne ordningen kan kun kunder som sto for 15 prosent av forbruket i Norge, påberope seg å bruke 100 prosent fornybar energi.

– Kan forbrukere i Norge og utlandet samtidig påberope seg å forbruke den samme grønne kraften?

– Innenfor ordningen med opprinnelsesgarantier ville dette ført til dobbelttelling av de fornybare egenskapene, klargjør Olav Sem Berg.

Ordningen med opprinnelsesgarantier, som er frivillig for deg og meg å kjøpe, kommer i tillegg til et annet klimatiltak, som er obligatorisk:

Grønne elsertifikater.

Ca. 2-3 øre av hver kWh legges på strømregningen din og deles ut til kommersielle investorer som bygger ny fornybar kraftproduksjon hovedsakelig i Sverige, men også i Norge.

Da er du med på å spleise på mer grønn kraft i markedet. Når du så selv forbruker strøm, kan du altså beskyldes for å stå for både kullkraft eller atomkraft - med mindre du betaler enda en ekstra regning. Selv om du altså bruker ren, norsk vannkraft.

Se handelen med opprinnelsesgarantier over landegrensene her:

Norsk eksport: Så mange garantier for fornybar kraft eksporterte Norge til ulike europeiske land. Målt i millioner MWh, tilsvarende tiendels TWh. Foto: NECS/Statnett

Så mange garantier for fornybar kraft importerte Norge fra ulike europeiske land. Målt i millioner MWh, tilsvarende tiendels TWh. Foto: NECS/Statnett

Ordningen med opprinnelsesgarantier omtalt i Stortingets behandling i juni av energipolitikken mot 2030

Denne absurditeten innebærer at kritikerne nå med Stortingets viten og vilje med rette kan anklage el-bileiere i Norge, som ikke betaler for opprinnelses-garanti kan sies å kjøre på strømprodusert med kull (og atomkraft).

Den skitne realiteten bak elbilene

En Tesla slipper ut tre ganger så mye som en gjennomsnittlig bil, skriver biljournalist Magnus Blaker.

Magnus Blaker, Journalist, Side3

Endret 16.10.2017 15:30 av OldNick
18:43 16.10.2017

Et par artikler om feil gjort ved ombygging av energiforsyning fra fossil/atom-kraft basert til fornybare kilder (vind, sol etc.)

Eksempel 1: Provinsen Ontario, Canada

Boondoggle: How Ontario's pursuit of renewable energy broke the province's electricity system

The Ontario green electricity regime is a monumental failure. The costs to consumers are prohibitive and damaging the economy.

Terence Corcoran, Financial Post
Oct. 06, 2016


Eksempel 2: Tyskland

Germany’s electrical Franken-system illustrates green energy challenges and the importance of fossil fuels

Terry Etam, BOE-Report
Oct. 16, 2017


Her kan strøm-produksjonen og El-prisene i Tyskland følges.
14:43 18.10.2017

New battery realizes driving range of electric vehicles boosted to 320km on 6-minute, ultra-rapid recharge, triple that possible with current lithium-ion battery.
・New anode material, titanium niobium oxide achieves double the capacity of the anode of current lithium-ion batteries.

Toshibas batteri med nye anode-materialer.
14:00 07.11.2017

Mye om green power i den senere tid.
Tenk om all bruk av fossil energi fases ut?
Det blir litt futuristisk men en nyttig øvelse.

Fikk litt inspirasjon fra info om tysk energi produksjon, nederst i linken til Old Nick.
Vi ser:
I bunnen en liten, nærmest konstant produksjon fra kjernekraft, hydro, bio og den lar vi utenfor den videre analysen.

Så er det produksjon fra sol, vind og konvensjonell som varierer sterkt, hver for seg .
En døgncyclus, ukecyclus, årcyclus, værcyclus, tilfelligcyclus.
Det er konvensjonell som balanserer sol og vind for å dekke forbrukernes behov, den har altså den backup funksjonen som skal garantere et stabilt el-nett.
Tidvis må konvensjonell erstatte hele sol og vind.
Tidvis er den null med overproduksjon av sol og vind.
Erstatte fossil konvensjonell med sol og vind energi vil kreve en industri som kan produsere nok batterier, energi-bærere som feks H2, molten salt osv.
En hel industri inklusivt gruvedrift, råvare produksjon, installasjon og drift, nødvendig transport, renovasjon av gammelt (batterier med en levetid på ca 10 år, sol paneler og vindturbiner på 20 år) osv.
Alt med green power.

Forbruket av el-kraft varierer sterkt med en døgn, uke, år, vær, tilfellig komponent og den styrer energi produksjonen. Det er en mulighet til å dempe litt denne variasjonen i forbruket med digital styring.
Det fremtidige forbruket vil øke veldig sterkt hvis all transport, industri, husholdningers oppvarming osv skal elektrifiseres.

Det vil være et stort behov for ny installasjon av vindmølle- og solpanel parker.
Alt med green power.

Geografien av energiproduksjon og energiforbruk er veldig ulik.
Det vil kreve bygging av et nytt el-nett
Alt med green power.

Vil det være nok green power til dette?
Hvis ikke, da vil det bli omvend og forbruket vil bli styrt av tilgjengelig produksjon.
13:39 08.11.2017


Klart, det er nesten "ubegrenset energi i sol og vind og det er jo gratis «
Men det koster veldig mye energi for å kunne bruke det til alt hvorsomhelst når vi vil.
I et ærlig energi- regnestykket må vi ta med alt.

Jeg tror utfallet er i minus.

En slik situasjon minner om baron Munchausen som ville dra seg på håret ut av kvikksanden.
Mange trodde han ville lykkes bare han dro hardere.
Andre så at han trengte ekstern hjelp og at penger ikke kunne hjelpe.

Renewable energy fra sol og vind (green power) har nyttet godt av ekstern hjelp fra fossilt og annet energi hittil.
Jeg tror de vil alltid trenge det.
Det betyr at el-kraft ikke er «ren» nå
og sannsynlig ikke vil bli det i fremtiden.
15:45 08.11.2017

Baron von Münchhausen var vel tysker, og de er ganske gode på renewable energy. Men her som andre steder gjelder det å skynde seg langsomt og ha føttene på jorda. På el-fronten har Tyskland imponerende resultater å vise til. Nå vil kritikerne skrive om den dyre tyske strømmen, men den har langt fra vist seg som en konkurranseulempe for landet - eksportindustrien går så det griner. Og borgerne er fornøyd med stoda, selv om de betaler dyrt for strømmen. Tysk økonomi er sterk.
Deres løsninger kan ikke overføres direkte på norske forhold fordi vi eksporterere mye el via metaller, og bruker el til oppvarming. Så hvert land må finne egne tilpasninger. Men om kostnaden ved vindkraft til havs kommer ned i 30 øre per kWH i 2030, kan vi få en stor ressurs med eksportpotensiale til Europa eller til H2 produksjon osv.

The Independent skrev om de tyske planene 3.07.17:

Germany raised the proportion of its power produced by renewable energy to 35 percent in the first half of 2017 from 33 percent the previous year, according to the BEE renewable energy association.

Germany is aiming to phase out its nuclear power plants by 2022. Its renewable energy has been rising steadily over the last two decades thanks in part to the Renewable Energy Act (EEG) which was reformed this year to cut renewable energy costs for consumers.

Germany has been getting up to 85 percent of its electricity from renewable sources on certain sunny, windy days this year.

The BEE reported on Sunday the overall share of wind, hydro and solar power in the country's electricity mix climbed to a record 35 percent in the first half.

The government has pledged to move to a decarbonised economy by the middle of the century and has set a target of 80 percent renewables for gross power consumption by 2050.

Endret 08.11.2017 15:46 av Beins
13:49 09.11.2017

Min mening om utfasing av fossilt eller dekarbonisering av el-kraft i fremtiden.
Tyskland er et godt eksempel.
De har satset stort i sitt prosjekt «energiewende" og alt er bra dokumentert ( se OldNick #19588 link nederst)
De har nå ca 30% renewable i gjennomsnitt og noen nevner at det kan bli 80% i 2050.

Poenget mitt er at:
1)Dekarbonisering i Tyskland (og forsåvidt også i Norge) har nyttet ekstremt godt av ekstern hjelp, dvs med solpaneler, vindturbiner, batterier, biler, osv produsert av fossil energi. Dvs at green power i Tyskland og Norge er ikke «green" i det hele tatt. Og aldri kan bli, hvis en regner skikkelig på det.

2)Tyskland har alrede en situasjon hvor energi fra sol og vind tidvis overskrider behovet. Her vil det da være nødvendig med lagring av overskuddet/backup med batterier produsert av fossil energi eller en må velge backup fra fossil el-kraft. Gass eller kull, og da blir det kull fordi gass må importeres.

Endret 09.11.2017 13:53 av motbedreviten
14:11 09.11.2017

Det første poenget er retorisk - da man i en fase med lite renewables produserer renewable-maskiner/utstyr ved hjelp av den tilgjengelige fossile energien som finnes allerede. Jeg kan ikke se at det skulle være noe spesielt interessant poeng.

Det andre poenget - ja visse dager har Tyskland stor el-produksjon og kan eksportere og andre dager har man lavere produksjon og må importere samt bruke mer av back up kraft. Vannkraft er den enkleste back up kraften sammen med gass. Tyskland og Danmark trekker veksler på norge i det europeiske systemet. Og mer skal det bli. Norsk vannkraft er etterspurt som back up da den er enkel å slå på/av osv.

Mulige lagre er batteri, hydrogen, oppumpet vann. BAck up er en viktig utfordring.
18:45 19.11.2017

Spørsmålet er om det blir for dyrt, selv for tyskerne.

Dette sto i WSJ i går:

Germany’s Green Energy Meltdown

Voters promised a virtuous revolution get coal and high prices instead

The Editorial Board WSJ
Nov. 17, 2017

American climate-change activists point to Europe, and especially Germany, as the paragon of green energy virtue. But they ought to look closer at Angela Merkel’s political struggles as she tries to form a new government in Berlin amid the economic fallout from the Chancellor’s failing energy revolution.

Berlin last month conceded it will miss its 2020 carbon emissions-reduction goal, having cut emissions by just under 30% compared with 1990 instead of the 40% that Mrs. Merkel promised. The goal of 55% by 2030 is almost surely out of reach.

Mrs. Merkel’s failure comes despite astronomical costs. By one estimate, businesses and households paid an extra €125 billion in increased electricity bills between 2000 and 2015 to subsidize renewables, on top of billions more in other handouts. Germans join Danes in paying the highest household electricity rates in Europe, and German companies pay near the top among industrial users. This is a big reason Mrs. Merkel underperformed in September’s election.

Berlin has heavily subsidized renewable energy since 2000, primarily via feed-in tariffs requiring utilities to buy electricity from renewable generators at above-market rates. Mrs. Merkel put that effort into overdrive in 2010 when she introduced the Energiewende, or energy revolution.

The centerpiece is the escalating emissions-reductions targets Germany now is missing, which surpass the 20% reduction by 2020 to which the rest of the European Union has committed. The policy is also supposed to reduce total energy consumption to 50% of the 2008 level by 2050, with a 25% reduction in electricity use. That was a tall enough order for an industrial economy. Then Mrs. Merkel made it even harder in 2011, with a hasty promise after Japan’s Fukushima disaster to phase out nuclear power by 2022.

Energiewende enthusiasts say the policy is racking up successes despite the problems. That’s true only in the sense that if you throw enough money at something, some of the cash has to stick. In electric generating capacity, for instance, renewables are now running almost even with traditional fuel sources.

Yet much of that capacity is wasted—only one-third of Germany’s electricity is actually generated by renewables. Berlin has invested heavily in wind and solar power that is easiest to generate in parts of Germany that need the power the least, especially the north. Berlin will need to spend another huge sum building transmission lines to the industrial south.

The other costs relate to providing electricity when the wind doesn’t blow and the sun doesn’t shine, which is often in Germany. The traditional plants needed to fill in the gaps are overwhelmingly fired by coal, on which Germany still relies for roughly 40% of its power.

Natural gas would be cleaner and is easy to switch on and off. But gas is more expensive than coal, and the peak daytime consumption hours when gas could recoup that investment are also the times utilities are more likely to be required to buy overpriced solar power.

As a result, natural gas accounts for only 9.4% of Germany’s electricity, down from a little over 14% in 2010. Gas accounts for some 30% of U.S. electricity generation, and the shift to gas from coal explains a majority of the reductions in carbon emissions in U.S. generation since 2005, according to a report last month by the U.S. Energy Information Administration. German households pay nearly 36 U.S. cents a kilowatt-hour of electricity, versus an average of 13 cents in America.

No wonder voters are in revolt. Surveys say that in theory Germans like being green, but polls about household energy costs say otherwise. The right-wing Alternative for Germany (AfD) won a surprising 13% vote share in part on a promise to end the Energiewende immediately. A new study from the RWI Leibniz Institute for Economic Research finds that 61% of Germans wouldn’t want to pay even one eurocent more per kilowatt-hour of electricity to fund more renewables.

This is casting Mrs. Merkel’s coalition talks into disarray. Her prospective Green Party partners want to double down on Energiewende distortions by banning coal, starting with the 20 most-polluting plants. Mrs. Merkel’s center-right Christian-Democratic parties and the free-market Free Democrats are willing to close 10 plants at most, in recognition that more would strangle the economy of energy absent nuclear power after 2022.

Whatever agreement she works out, it’s clear that German voters want more honesty about the cash-and-carbon costs of Mrs. Merkel’s green ambitions. If instead she recommits to soaring energy costs and dirty-coal electricity, expect another voter rebellion in 2021.

En annen kritisk røst...

Germany’s green power meltdown

The country’s utilities could have taken advantage of the move toward renewables, but instead ‘put their heads in the sand.’

Matthew Karnitschnig, Politico
Dec. 02, 2015

Som vi ser, Energiwende har kjørt de store kraftselskapene nesten på konkursens rand.

Ofte sparekasse for "enker og faderløse", da kraftselskap (og det utbyttet de gir) har blitt sett på (og markedsført) som en annuitet.
18:45 19.11.2017

Og på tross av all euforien om Energiwnede, så pågår det en fattigdomsfelle i Tyskland, dette på tross av all invandringen, som jo ikke gjør akkurat denne situasjonen noe bedre.

Tyskland synes å se, akkurat som USA en 2-deling av samfunnet, en voksende andel fattige på tross av generell økonomisk vekst. Og en stadig økende pris på nødvendig energi-tilgang gjør ikke disse forholdene bedre.

(litt spesielt at et søk på temaet førte meg til et kinesisk nyhetsmedie)

Child poverty difficult to escape in Germany: study


Berlin - Child poverty affects around a fifth of German children and is often difficult to escape, a study published on Monday by the Bertelsmann foundation warns.

According to the Gueterslohe-based think-tank, 21 percent of German children experience poverty for longer than five years. An additional ten percent of children in Germany suffer from material deprivation at least once in their lives.

"Child poverty is a permanent state in Germany. Those who fall into poverty once, stay poor for a while," Bertelsmann foundation director Joerg Draeger said in a statement. Draeger also pointed out that "too few families escape from poverty" in his country.

The study defines children as poor if their household net income is lower than 60 percent of the German average.

Speaking to Xinhua, Bertelsmann foundation education expert Sarah Menne stressed that the longitudinal research conducted by Bertelsmann could offer valuable insights into the dynamics of child poverty.

"From our perspective, it is important to open pathways out of poverty to all children with experience of material deprivation, regardless of their nationality," the Bertelsmann education expert said.

As a consequence, she urged German policymakers to better "assess the needs of children" to participate successfully in society and the education system and create a corresponding "new government benefit" to alleviate material deprivation in youths.

While the Federal Statistical Office (Statistisches Bundesamt) regularly publishes figures detailing the extent of child poverty, Monday's study offered novel insights by tracing individuals social mobility between 2011 and 2015 to assess how difficult it was to escape poverty.

Findings released recently by the Federal Statistical Office suggest that the arrival of numerous families from countries such as Syria, Iraq and Afghanistan has led to a rise in German child poverty.

Menne noted that by nature of the study's research design, the figures published did not account for the large number of refugees which have come to Germany since 2015. "The impact of the refugee movements of 2015 could not be included in our analysis."

De harde dataene forteller oss hvorfor Energiwende har blitt så dyrt.

Fra BP Statistical Review kan man hente følgende data:

Average capacity factor wind energy (ref. BP)

Average capacity factor PV solar energy (ref. BP)

Vi kan se at utnyttelsen av installert kapasitet for både wind- og PC-sol parkene i Tyskland er elendig.

(Den er like ille og verre i China, verdens største på fornybar energi for tiden)

Årsaken er sikkert mangfoldig, men Tyskland mangler det viktigste fundamentet for fornybar energi:

- God vind, og
- Mye sol

Da må det blir dyrt.

Og batterier for å lagre manglende energi er en utopi, dessverre.

Det vil aldri bli økonomisk, dvs. skal samfunnet fungere med noe tilsvarende dagens energiforbruk.

Man må også huske på at el.energi er ikke største energikilde for tyskerne, slik det er i Norge:

Tyskland: Befolkning 80.6 mill., el.forbruk 650 TWh, gir gj.snittsforbruk: 8.1 MWh/person, år
Norge: Befolkning 5.3 mill., el.forbruk 140 TWh, 26.4 MWh/person, år

Endret 19.11.2017 18:47 av OldNick
20:46 19.11.2017

Relativ fattigdom i Tyskland skyldes trolig ikke Energiwende når man totalt har god økonomisk vekst.
Det er tre faktorer som jeg vil påpeke der - det første er innvandringen av dårlig kvalifisert arbeidskraft fra fattige land der en del aldri kommer i arbeid, det andre er etableringen av lavtlønnsjobber som har økt kraftig etter 2003 og bidratt godt til nedgangen i arbeidsledigheten, og til sist har vi arven fra DDR og den svake økonomien der som påvirker Tyskland fremdeles.

Tysk strømforsyning: Germany’s electricity production in 2016 was 648 TWh, with demand of 595 TWh and net export of 54 TWh. Of the total generation, lignite provided 150 TWh, hard coal 112 TWh, nuclear 85 TWh (13%), gas 81 TWh, onshore wind 65 TWh, offshore wind 12 TWh, biomass 46 TWh, solar PV 38 TWh, hydro 21 TWh, and household waste 6 TWh.

Tyskland har kraftoverskudd som nok er nødvendig når de bygger ut renables. Men Norge kunne bli en god leverandør av havvind-strøm dersom vi får kostnaden ned til 40 øre som Energiverket anslår vil skje i det herrens år 2030. Potensielle mengder er enorme.
09:29 23.11.2017

Om Spania's problemer innen fornybar-politikken.

Has Spain learned its renewable energy lesson?

By Blue & Green Tomorrow
Feb. 03, 2017
20:40 23.11.2017

En artikkel fra SYSLA.
Legger inn hele, da dette er betaltjeneste.

Ny rapport: Kraftnettet i Norge tåler ikke at alle skal komme hjem fra jobb og lade elbilen sin

Kraftnettet må enten betydelig forsterkes, eller må energiuttaket fordeles utover et lengre tidsspenn

Adrian Olsen, SYSLA.com

Bildet presenteres i det statlige foretaket Enovas markedsutviklingsrapport, som legges frem i dag:

I en tid der stadig mer av norsk sokkel blir elektrifisert, landstrømanlegg popper opp langs kysten, og elbilene utgjør en større del av bilparken, vil fremtidens energibehov avhenge av nye løsninger. Dagens kraftnett vil ikke tåle at alle skal sette bilen sin på lading samtidig.

Utviklingsdirektør i Enova, Øyvind Leistad, sammenligner det med dusjing.

Hvis alle dusjer samtidig, vil trykket i vannet være lavere. Det er nok vann i dammen til at alle kan dusje, men tykkelsen i rørledningen gjør at det er begrenset hvor mye vann som kommer igjennom. Da synker trykket. Spørsmålet er da om vi kan få folk til å dusje til ulik tid, sier han allegorisk.

Enova mener løsningen ligger i forbrukermønsteret, eller i teknologi som kan forandre energiuttaket.

Et eksempel kan være å hente strøm utenfor «rushtid», lagre den lokalt i et batteri, før man bruker den når det trengs.

Vi tror at mange bekker små gjør en stor å. Forbruksmønstrene kan endre det store bildet, sier han.

Effektbehovet øker jevnt, og siden 2012 har maskimalt effektuttal økt noe raskere enn energibruk. “Befolkningsvekst, økt bygningsmasse, elbiler, elektrifisering av sokkelen, mer kraftkrevende industri, eksempelvis datasentre, og landstrømanlegg til batteridrevne maritime fartøy vil bidra til høyere energi- og effektbehov framover”, heter det i rapporten.

Batterier kan være løsningen

Odne Stokke Burheim er professor i energilagring på NTNU, og forsker på batteriteknologi. Han har ikke lest selve rapporten, men får innholdet referert av Sysla.

Burheim forteller at nettleien i Norge i dag utgjør mye av strømregningen, og at en løsning med batterier kan løse problemene som Enova tegner opp.

Man kan ha et såkalt lokalt fordelingsnett. Se for deg at ti husstander deler på en batteripakke som enten lagrer strøm fra solceller på taket, eller henter billig strøm om natten. Da får man energi utenfor tidspunkt der alle vil bruke energi, og kan bruke det når man trenger det, sier han.

Mangler kompetanse

Hvis man har et solcellepanel på taket, vil panelet produsere strøm som enten må brukes med en gang, eller sendes til et annet sted. Sendes den ut på strømnettet kan man «selge» strømmen for 30 øre, og kjøpe den tilbake for 25 øre. Det høres gunstig ut, men da må du også betale for nettleie når strømmen skal tilbake.

Jeg har beregnet at det vil koste mellom 30 og 60 øre per kilowattime å lagre strøm fra solceller på taket. Det gjør at det kan konkurrere mot nettleie, sier Burheim,

Prisbarrieren er dermed brutt, ifølge ham. Derimot har innovatører en del å gå på, før dette blir rullet ut til forbrukermarkedet, mener Burheim.

Med dagens elektrisitetsproduksjon har elnetteiere tilrettelagt for å legge solceller på taket, men det er ikke like mye støtte for å ha en lokal batteribank. Det kan virke som det er snakk om en blanding av kompetanse og at Lionebatterier først nå er billige nok til å konkurrere med nettleieprisen.

Enovas rapport peker i år som i fjor på at Norge er dårligst i Norden på innovasjon.

Bygger ut for 140 mrd.

Leistad i Enova understreker at det ikke vil bli mørkt i Norge dersom utviklingen fortsetter, men at utviklingen går utover forsyningssikkerheten.

Vi har et veldig sterkt og godt kraftnett i Norge, og de neste fem til ti årene vil vi bygge ut det norske kraftnettet for 140 milliarder kroner. Spørsmålet hele bransjen stiller seg er derimot: Neste gang vi blir nødt til å bygge ut – går det an å se etter billigere alternativer, spør Leistad, før han svarer seg selv:

«Gamechangeren» er at vi fulldigitaliserer det norske kraftsystemet, og får tilgang på data og styringsmuligheter vi ikke har hatt før. Løsningen ligger i IKT, hvor det skjer en rask innovasjon og er billigere enn å bygge ut med stål, betong, aluminium og kobberledninger.
11:01 14.03.2018

Betaler vi med glede?

Norske strømkunder har betalt over 6 milliarder for vindparker
Det meste av pengene har gått til Sverige.

Publisert: 14.03.2018 — 08:28 Oppdatert: 14.03.2018 — 08:31
Norske strømkunder har til nå betalt 6,2 milliarder kroner for vindparkene som anlegges i Norge.

Tallet er hentet fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og er basert på gjennomsnittlig årlig markedspris, inkludert merverdiavgift, skriver Adresseavisen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad.

En kartlegging avisene har gjort, viser at det de neste årene kan bli satt opp over 100 vindparker i Norge. Dette er muliggjort gjennom den såkalte elsertifikatordningen som Norge og Sverige samarbeider om. Ordningen innebærer at betalingsforpliktelsene skal deles, og de mest lønnsomme prosjektene, uansett land, bygges ut.

Påslag på strømprisen

Da ordningen ble innført 1. januar 2012 kunne kraftselskaper øke strømprisen og ta mer betalt fra kundene. Forbrukerne får et påslag i strømprisen fordi kraftleverandørene er pålagt å kjøpe elsertifikater som fungerer som støtte til utbygginger av vindkraft, solkraft eller småkraftverk.

Ifølge avisene har en gjennomsnittlig husholdning bidratt med 1.900 kroner for elsertifikatene i perioden 2012 til 2016. I fjor var kostnaden for sertifikatene mellom 400 og 600 kroner per husholdning, ifølge NVE.

Per 1. januar 2018 er det satt i drift og godkjent anlegg i elsertifikatsystemet med en normalårsproduksjon på 20,3 terawattimer (TWh) strøm. Av dette er 5,2 TWh bygget ut i Norge. Mens Sverige har forlenget ordningen til 2030, avsluttes den i Norge i 2021.
14:59 16.03.2018

Og ikke nok med det påslaget på strømprisen pga grønne elsertifikater.

Vi må også betale nettleie.
Lokale kraftselskap(som man ikke kan velge) og staten bestemmer størrelsen.
Den varierer veldig mye: feks Oslo ca 23kr/kWh Vestlandet ca 45kr/kWh. Virker litt urettferdig.

Nettleie må også betales av strøm som leveres tilbake fra private solpanel, vindmølle, små vannkraftverk.
Og da er nettleie oftest mer enn strømprisen.
Store vindmølle-parker, ofte i gris-grente strøk, vil kreve kostbare utbygginger i el-nettet.
Må vel dekkes av nettleie, lokalt?

I Norge er det en ubalanse i energi-prisen mellom regioner som produserer og forbruker.

På europeisk nivå er Norge produsent og EU forbruker.
Det er en pågående hissig diskusjon om hvordan dette skal reguleres i fremtiden.
Skal det bli en tilslutning til EU sin ACER direktoratet den 22 mars?


Endret 16.03.2018 15:01 av motbedreviten
22:58 22.03.2018

ACER blir vedtatt.
Mange er bekymret for "arvesølvet"
Nå er det slik at arvesølvet ofte blir stjålet av sine egne.

Endret 22.03.2018 23:01 av motbedreviten
Varsling på tema     Varsling på stikkord

StockTalk er en tjeneste levert av Kreateam Consult AS. Orgnr. 911 839 806 MVA
Adresse: Postboks 39 Holmlia, 1201 Oslo. Email: st@stocktalk.no Tlf. 40 07 31 70
Kontakt oss | Hjelp | Regler | Sett som startside | Legg til favoritter