Du er her: Forside > Utenlandske aksjer - Valuta - Råvarer > Emerging markets
Emerging markets
LFM
12.04.2012 13:52
#236

asia du satser på?
OldNick
29.09.2012 10:23
#13842





Marketwatch: Special Report - The New Tigers

Siste artikkel i serien

Indonesia and Philippines come of age

Confluence of positive factors laying groundwork for strong growth

V. Phani Kumar and Virginia Harrison, Marketwatch
Sept. 27, 2012
Harry
04.10.2012 22:45
#6435

Er EDC er i siget igjen? 92.67 USD +2.78 (+3.09%) i dag.

God aften fra Harry.

Endret 04.10.2012 22:47 av Harry
OldNick
05.10.2012 17:31
#13888

"Låga värderingar i Ryssland"

Direkt/Affärsvärlden
5 okt. 2012

Direktavkastningarna är höga och värderingarna är låga i Ryssland. Landet har starka statsfinanser och regeringens krav om högre utdelningar från de statligt ägda oljebolagen kan skapa ett tryck på övriga bolag om att höja utdelningen. Det säger Jan-Olov Olsson, förvaltare för fonden Carnegie Emerging Markets, på en pressträff på fredagen.

"Den ryska börsen handlas till ett p/e-tal kring 5 och direktavkastningarna ökar. Ryssland har höga ambitioner om att förbättra affärsklimatet i landet och om det lyckas finns det stor potential", sade förvaltaren, som dock poängterar att det väldigt låga p/e-talet kan vara lite missvisande då skattetrycket på de statligt ägda oljebolagen, som utgör en stor andel av den ryska börsen, ökar då oljepriset stiger.

Som andra positiva katalysatorer för den ryska ekonomin lyfter han fram privatiseringsprocessen av den ryska banken Sberbank, som kan vara en indikation på den sedan länge omtalade privatiseringskampanjen i landet.

Bland andra regioner som framhävs som intressanta ur ett investerarperspektiv hittas bland annat Indonesien.

"Indonesien har en gynnsam demografi och är rikt på naturresurser. Landet har dessutom en sund kredittillväxt, ökande löner och en låg arbetslöshet. Banksektorn i landet kan komma att få ett rejält uppsving då stora delar av befolkningen för första gången ska starta upp ett bankkonto", sade Mona Stenmark, förvaltare på Carnegiefonden.

Sett till de mindre utvecklade, och mer svåråtkomliga, marknaderna ser Carnegiefondens förvaltare stor potential i Filipinerna, Vietnam och Nigeria. För att få exponering mot dessa marknader lyfter förvaltarna fram investmentbolaget Kinnevik och det kanadensiska guldbolaget Semafo.
OldNick
06.10.2012 12:58
#13891

Amplats (Anglo Platinum, ZA:AMS) er verdens største produsent av edelmetallet Platina (Pt).



Pt's hovedmarked er som viktigste katalysatormetall i biler og lastebiler for eksosrensing, sammen med rhodium (Rh) og Palladium (Pd).

Pt's funksjon: Oksydering av CO til CO2, Pd har tilsvarende egenskaper
Rh's funksjon: Reduksjon av NOx til N2.

Disse reaksjonene er termodynamisk gunstige, men de trenger å katalyseres for å reagere.

Pt og Pd er delvis kompatible, men det spesielle med Pt er at dieselmotorer produserer så høy eksostemperatur at Pd ikke er stabil i katalysatoren, og vil forsvinne i avgassen, slik at katalysatoren blir uvirksom etter kort tid.

Og vi kjenner jo alle til "diesel-revolusjonen", ikke minst i Norge og Europa de siste 10-årene. Diesel-motorer bruker typisk 20-25% mindre drivstoff enn tilsvarende ytende bensinmotorer.

(som en biopplysning, urelatert til artikkelen under, er at Saint Gobain Ceramic Materials i Lillesand, Aust-Agder, produserer substratet (bikubene) av SiC (SilisiumCarbid) som selve katalysatoren fysisk ser ut som Pt/Pd/Rh pålegges etterpå av andre firma).

Poenget med kommentaren, er at artikkelen under (og dusinvis andre som skriver om utviklingen i Sør-Afrika) viser den dramatiske utviklingen i gruveindustrien i landet gjennomgår.

Gruveindustrien i SA domineres av Gull og edelmetaller (Pt, Pd etc.), selv om også diamanter, kull, Cr, Mn, Ni, Cu og mange andre metall og mineraler også inngår, har vært en bærebjelke for den gunstige utviklingen landet på tross av store utfordringer, har gjennomgått i de nesten 20 årene ANC har hatt styringen siden aparteid-systemet ble oppløst med de Clerk og Nelson Mandela/ANC i 1994.

Problemet for industrien er raskt økende kostnader per enhet metall de tar ut. årsakene er mange, men de viktigste er:

- Stadig dypere og tynnere malm (lavere gehalt)
- sterkt økende lønninger kombinert med en meget lav produktivitet
- sikkerhetsproblemer krever mye vakt-kostnader

Faktum er at en betydelig del Sør-Afrika's gull- og platina produsenter ligger med cash-cost+sust.capital på eller over metallprisene på verdensmarkedet.

Da er spillerommet borte, og de er nødt til å restrukturere gruvene. Det betyr kraftig reduksjon av antall ansatte, kombinert med en "revolusjon" i produktiviteten. Kan de klare det?

Vel, det vil tiden vise, men det synes å være basis for en meget turbulent tid for gruveindustrien i Sør-Afrika.

Men, det betyr muligheter for andre konkurrenter, da ikke minst i andre deler av verden. Problemene i Sør-Afrika betyr en solid støtte for prisene på disse metallene, som mange synes er ubehagelig høye, men dessverre har dette fundamental støtte i produksjonskostandene for disse sentrale produsentene, både for Au og Pt.

Amplats sacks 12,000 striking miners

Andrew England in Johannesburg, FT.com
Oct. 5, 2012

Anglo American Platinum, the world's biggest producer of the precious metal, said on Friday it had dismissed about 12,000 illegally striking workers as industrial unrest in South Africa, which has already cost the company R700m in lost revenue, escalates.

It is the first company to take such action since wildcat strikes erupted in South Africa's mining industry in August, and its tough stance is seen as a test case for a sector battling its worst crisis since the end of apartheid in 1994.

Endret 06.10.2012 12:58 av OldNick
OldNick
06.10.2012 12:58
#13892

Amplats has 60,000 employees and contractors, meaning it has fired exactly a fifth of its workforce.

Although the total number of miners participating in strikes is not clear, more than 100,000 workers throughout the industry are now caught up in the industrial action, as South Africa's image as an investment destination is being hammered.

"It is high-risk," said an official at another mining company. "It's pioneering and a way we all might have to follow. We are watching very closely what Amplats is doing."

There are previous examples of mining companies sacking illegally striking workers and rehiring them, but that has tended to be in isolated cases. Those incidents have also not occurred in such a volatile and highly charged environment with the current unrest marred by intimidation and violence - particularly in the platinum belt - in which more than 45 people have died.

The 12,000 dismissals account for more than half the 21,000 workforce at four Amplats' shafts in Rustenburg, which have had their operations disrupted for more than three weeks. The wildcat strikes have since spread to four of its mines in Limpopo province, meaning about 40 per cent of the company's production has been suspended.

The strikes have cost the company 39,000 platinum ounces in lost production at mines Amplats has described as being "under considerable economic pressure".

Platinum prices rose to their highest level in six months, hitting an intraday high of $1,726.49 per troy ounce in London.

Even before the industrial strife began, Amplats was reviewing its operations as platinum companies have been struggling with rising input costs and falling platinum prices. South Africa is home to about 80 per cent of the world's proven platinum reserves.

The unrest began at Lonmin on August 10, and the London-listed company resolved its six-week strike only after agreeing to wage increases of up to 22 per cent.

The wildcat action then spread to other mines, including the gold sector, with Gold Fields, Harmony and AngloGold Ashanti all affected. AngloGold has halted its entire operations in South Africa since September 25 after 24,000 of its 35,000 staff in the country downed tools.

The unrest also hit Kumba Iron Ore, a subsidiary of Anglo American, after 300 of its workers at Sishen, South Africa's biggest iron ore mine, downed tools this week and blocked roads, forcing it to suspend its operations.

AngloGold, the world's third-largest gold producer by sales, says the strikes are costing it the equivalent of about 30,000 gold ounces in lost production a week.

Amid concerns that the Lonmin settlement set a dangerous precedent while mines are already operating on tight margins, Amplats and gold companies have been reluctant to meet strikers' demands and break existing wage agreements.

Executives have warned that any adding additional cost burdens will accelerate mine closures and job losses.

Chris Griffith, Amplats chief executive, said on Friday that the company was committed to "exploring the possibility of bringing forward wage negotiations within our current agreements".

AngloGold, Harmony and Gold Field have also reached an agreement with unions that they hope will lay the foundations to resolve the disputes in that sector. Under the agreement, the companies have agreed to fast track an existing commitment to review the wages of the lower paid workers and support a union proposal to establish an inquiry to probe working and living conditions in the industry.

But miners have been ignoring their traditional unions, exacerbating tensions and complicating resolution efforts.

Elsewhere, some 20,000 truck drivers are on a legal strike, which is affecting numerous sectors from the delivery of fuel to services to coal to power stations.
OldNick
06.10.2012 14:59
#13895

Her er utdrag fra en nylig utgitt Citi-rapport

Labour issues hurting South African miners

The problem with mining - Mining is a capital intensive industry. Shareholders risk their capital on expectations of healthy returns. Unfortunately it is challenging at the best of times to generate attractive returns, given elevated costs of building or buying mines. Unrelenting demands for more profit from labour and governments (see our 29 June 2011 report "Nationalisation - Killing The Goose That Lays The Golden Eggs") are eroding shareholder returns further. We have a Neutral recommendation on the diversified mining sector.

Shareholders get the crumbs - Labour is mining's biggest cost at around 45% of cash cost on average. Miners are therefore highly sensitive to labour inflation. Average labour inflation from 2007-2011 in US$ terms was 61%, a compound annual growth rate of 13%, significantly ahead of CPI inflation. Employees and contractors are already the biggest beneficiaries of mining in South Africa. Only 7% of revenue flowed to shareholders in 2011.

No productivity gains to offset racy labour inflation - Increasing mining complexity and falling grades were not offset by technological innovation or increased mechanization over the same 2007-2011 period. As a result, productivity fell by 8.5%, amplifying labour inflation on a unit cost basis.


De presenterer også en figur som indikerer at jo lavere lønninger selskapene har, jo større andel av cash cost utgjør lønninger. Det betyr de selskapene som satser på å øke produktiviteten, har høyere lønninger, men produktiviteten øker mer enn lønningene.

Akkurat som man skulle forvente i en moderne økonomi som konkurrerer på verdensmarkedet, men forskjellen er her allikvel at lønningene i Sør-Afrikansk gruveindustri er ganske lave (ca. US$20-30000/år). Statistikken er dog interessant, men gullgruvene har allikvel den ulempe at de nå er veldig dype, og malmekroppene er tynnere, og Pt-gruvene har den ulempe at malmkroppene er veldig tynne (og dype), ofte 1-2 m tykke. Det vanskeliggjør mekanisering med store, automatiserte maskiner, slik mer "bulkmining" bruker.

å øke produktiviteten har den ulempe at mange arbeidere må ut, slik at de blir ferre, men mer produktive de som blir igjen.

Endret 06.10.2012 15:00 av OldNick
OldNick
06.10.2012 16:52
#13896

Fra en JPM rapport, også fra tidligere i uken

J.P. Morgan commentary

We expect the next topic of conversation in the SA platinum industry to revolve around restructuring once the realities of the "super-inflationary" wage settlements that are emerging start to sink in.

We contemplate what impact the potential loss of thousands of jobs may have given the "high tension" labour relations and political climate that has developed in the key platinum producing region around Rustenburg.

We remain cautious equities because we see ongoing risk regarding costs pressures and the potential for additional fiscal burdens relating to the provision of social infrastructure post the Lonmin situation and ultimately the findings of the independent judicial enquiry triggered by it.

The increase in labour costs for Lonmin amounts to an average of c14%, according to Lonmin, some 4.5% higher than an earlier agreed increase of 9-10%. A similar increase was granted by Implats last week, making 14-15% the industry benchmark this year.

In our opinion, it's only a matter of time before other platinum (and quite probably gold) producers are forced to follow and grant similar increases. In this scenario, even if metals prices were to rise, we believe that the equities may continue to underperform them.

Uncertain times indeed for the platinum industry - and perhaps the entire mining industry in S. Africa.
OldNick
13.01.2013 16:33
#14188

Philippines på vei oppover?

Etter å ha hengt etter de andre "nye tigrene" i regionen, har de nå fått mer orden på økonomien, bedre balanse i budsjettene, behagelig gjeldsnivå og stram pengepolitikk har ført til en sterkere vekst og økende interesse fra utlandet ved direkte investeringer og sterk vekst i aksjemarkedet.

Kredittvurderingsselskapene har oppgradert landet, og det spås at de får "investment grade" innen et par år.

A delayed take-off

The Philippines is finally picking up economic momentum, but this rapid growth has passed over the vast majority of the poor


David Pilling By David Pilling and Roel Landingin, FT.com
Dec. 27, 2012

For years, the Philippines has been the economic laggard of southeast Asia. Blessed with a large English-speaking population of 100m, abundant natural resources and the trappings of a functional democracy, it has nevertheless managed to fall further and further behind more successful neighbours. Today, in purchasing power parity terms, the Philippines has an income per capita roughly a quarter that of Malaysia and half of Thailand. Outside its glitzy business district, the traffic-clogged capital of Manila is full of slums. Rural poverty and corruption are rife.

At long last, though, the tide is turning. Just as many of the world's best-performing countries of recent years - including Brazil, India and even China - are sagging, the Philippines is stirring into life. Last quarter, its economy again surprised on the upside, growing 7.1 per cent and notching up its 55th straight quarter of growth. It now seems to be growing at a steady 5-6 per cent, despite an adverse external environment, against a lowly 3 per cent in the 1990s. The finance ministry believes the potential growth rate can be lifted to 6-7 per cent and eventually to 7-8 per cent.

The fiscal position has altered beyond recognition. The Philippines has gone from being a country constantly on the verge of a balance of payments crisis to one with manageable external debt and a fiscal deficit of just 2 per cent of output. Such has been the improvement that rating agencies have nudged its sovereign debt to within a whisker of investment grade, a status it is likely to achieve in the next year or so.

As a result, money is pouring in. The stock market, one of the world's best-performing in 2011, is up 32.5 per cent in the year to date in peso terms. That makes it the world's fifth-best performing index. The peso itself has strengthened 7 per cent against the dollar. There is even talk of new investor interest in manufacturing. Japanese companies, looking for an alternative to China, have been nosing around. Philippine exports, not as important to the economy as for many Asian countries, have held up well in spite of falling demand for electronics, suggesting a degree of diversification.

Underlying the story, though, is strong consumption, which makes up early 70 per cent of gross domestic product. Remittances from overseas workers have nearly tripled to $20bn since 2004, defying expectations that they would wilt after the 2008 financial crisis. Notwithstanding the inflow of money, inflation has been kept below 3 per cent thanks to prudent fiscal and monetary policy. Adding to this year's growth impetus, the government - confident that the fiscal situation is under control - has begun to loosen its purse strings, spending more on much-needed infrastructure and social welfare. Spending on education has risen by a third and on health by two-thirds, it says.

"The Philippines, together with Indonesia, is one of two countries beating expectations in this region," says Changyong Rhee, chief economist of the Asian Development Bank. "Now, all of a sudden, foreign investors have high expectations of this country."

Much of the credit for the starkly improved performance goes to Benigno "Noynoy" Aquino, a fourth-generation politician

Endret 13.01.2013 16:33 av OldNick
OldNick
13.01.2013 16:35
#14189

whose election to the presidency in May 2010 has proved a watershed. Mr Aquino has put his administration's weight behind combating corruption, perhaps the country's biggest failing. He has led a battle against tax evasion, pursuing several high-profile cases even among the elite - of which he is a part - normally able to evade the law. Tax collection has risen by 2 per cent of GDP without new taxes. The treasury believes it can still squeeze out another 2-3 per cent.

In the political sphere, Mr Aquino's war on the corrosive politics-as-usual has resulted in the ousting of the chief justice of the Supreme Court. Gloria Macapagal Arroyo, the former president, whose administration is considered one of the most corrupt in years, has been brought to trial. Both moves have won Mr Aquino popular acclaim as has his strong stance on territorial disputes with China.

His clean image has kept his popularity rating well above 60 per cent, unheard of for a president, especially one already nearly halfway through his six-year term. "He's set a tone that the rule of law is to be respected," says Jaime Augusto Zobel de Ayala, head of the country's oldest (and one of its largest) conglomerates. "People trust him. He's very black and white about what he thinks is right."

Mr Aquino has stuck his neck out in other ways. His administration has reached a deal with Muslim rebels in the southern island of Mindanao, ending four decades of conflict. Agriculturally rich Mindanao could yet prove a big boon to the economy. The president has also taken on the Philippine Catholic Church - no light undertaking - by championing a law that would require government hospitals to provide free contraceptives.

Economists say this could help reduce the birth rate from 3.1 to 2.1 births born per women, enabling the country to make more of its demographic dividend. As Cesar Purisima, the finance secretary, points out, the Philippines, with an average age of 22 - the lowest in Asia - is about to hit its "demographic sweetspot". By 2015, half the population will be of working age, a phase when many Asian tigers took off.

"The president wants to transform the entire country," says Mr Purisima. "All his moves are to show that good governance is a must and that this is something he is going to demand of all sections of government."

Mr Ayala says he has rarely felt more confident about the country. His group's Globe Telecom is investing $800m over two years in overhauling its mobile network, while the property arm is building swanky new shopping malls in second-tier cities such as Cagayan de Oro, Davao and Olongapo. His Bank of the Philippine Islands is also expanding to capture business from what he expects to be a swelling middle class. Overall, the Ayala Group, which has tripled capital expenditure since 2010, is investing more than $2bn at home this year, helping to counter criticism that big businesses send most of their money abroad. "We are a proxy for many other things that are happening. The country is refreshing itself," he says. "It's been a long time coming."

...

Several new sectors have been added to the economy. In recent years, the outsourcing industry has grown to such an extent that the Philippines now outpunches India in call-centre revenue. The back-office business already contributes nearly $11bn and 600,000 jobs. There are hopes it will be a $25bn industry by 2016, One manager of an outsourcing centre in Makati, Manila's flashy business district, says his main problem is staff retention and escalating rents. There are also greater ambitions for tourism after an agreement allowing foreign airlines to fly direct to resorts. Mining could open up if laws are passed clarifying land rights and environmental codes.

Mr Ayala also defends the country's old mainstay, the overseas workers whose existence is often seen as proof of structural weakness. Some 8m Filipinos work abroad. "Why is it that when the finance industry or the manufacturing industry goes global it's seen as a positive?" he asks
OldNick
13.01.2013 16:35
#14190

They have now taken skilled jobs in shipping, healthcare and telecoms.

Yet the inability to create jobs at home does reflect a fundamental economic weakness, say many economists. Despite the improvement in governance and in growth rates, academics and charity workers say there is scant evidence that the benefits are reaching the vast majority of the poor. Some 40 per cent of Filipinos still live on less than $2 a day.

"Today we talk of high economic growth, but if I go to the countryside, this growth is not felt by the people," says Juan Ponce Enrile, a one-time protégé of Ferdinand Marcos who later turned against the dictator. "Wealth remains among a very thin layer of elite."

F. Sionil José, an author who has chronicled the Philippines' struggle with both Spanish and US colonialism, says the ruling elite lacks the sense of national mission that galvanised the economic take-off in South Korea and Japan. "You can see where the interests of the elites lie - in their malls, condominiums, golf courses and beach resorts - not in factories, not in agribusiness," he says.

Mr Enrile blames skewed power relations for the failure to create jobs at home. He wants constitutional amendments making it easier for foreign investors to take on the country's vested interests and increase competition. Currently foreigners cannot own land and are restricted, in most industries, to 40 per cent ownership. "These limitations have hampered the growth and advancement of this country to the detriment of the common people," he says.

The Aquino administration has shown more interest in making the current system more honest and efficient than in radical reform.

Once Mr Aquino leaves office in 2016, the fear is that everything may slide back. Without structural and institutional changes, the danger is that the usual clique of politicians will again manipulate the system. "Even if he had a vision and all the dedication in the world, he only has six years," says Mr Sionil José of Mr Aquino. "And you cannot make a nation in six years."

Mr Aquino's supporters argue that the president can change the Philippines' fortune by example. "Maybe the next guy will think, 'Hey, if you do the right thing, good things will happen,'" says one close associate. Mr Purisima concedes that "building a nation is more difficult than building a house". But he argues that Mr Aquino can nevertheless institute irreversible change. Having seen what one leader can achieve, voters will demand nothing less of the next president, he says. "His six years are crucial to building the foundations and the institutions that will give his successor no choice but to continue."
OldNick
16.01.2013 23:48
#14224

Et land hvor den økonomiske utviklingen er mer bekymringsverdig er Mongolia.

Etter å ha sett leteselskaper ha betydelig suksess de siste 10 årene, fikk Ivanhoe Mines (IVN) på plass en investeringsavtale med den mongolske regjeringen (GOM) i 2009, som fastslo:

Eierskap fordeling: 66% IVN, 34% GOM, som ikke kunne endres før etter30 år etter oppstart.
Skattesatser: skatt, royaltiesetc.
Samt en rekke andre ting.

Det var basis for IVN/Rio Tinto (nå hovedeier i IVN) som satte igang med å bygge 1. trinn i gruven, et prosjekt som har krevd ca. US$6.5 mrd. i investeringer.

Siden har det vært mange gnisninger mellom GOM or det mongolske parlamentet, hvor det sitter en ganske stor minoritet som vil ha betydelig mer nasjonal kontroll med gruveindustrien, og det har vært rettet hovedsaklig mot IVN (som nå har skiftet navn til Turquoise Hill Resources (N:TRQ, T:TRQ)).

Det er beskrevet i artikkelen under, som diskuterer mulige konsekvenser av forslaget til en innstrammet gruvelov som kom før jul.

Worries mount over draconian Mongolian mining bill

Frik Els, Mining.com
Jan-2013


Who will risk money in Mongolia now?

Concerns are mounting over draft legislation being considered by Mongolia's parliament that would place severe restrictions on foreign ownership and greatly increase state control over mining and exploration companies.

The Asian country has enjoyed a resource investment led boom turning it into one of the fastest growing global economies. The sparsely populated country with some 3 million inhabitants grew at a 17% clip last year from 30% the year before.

But ardour for new mining projects in the country is already cooling and growth could return to the single digits.

The Business Council of Mongolia, a five-year old business advocacy group, sent a letter to Mongolian President Tsakhia Elbegdorj the architect of the bill earlier in January expressing grave concerns about the bill which in its current form is much more far-reaching than anticipated.

In the letter obtained by the Financial Times the council, which counts Rio Tinto, Peabody Energy, Siemens, Mitsubishi and other multinationals among its members, states:

"The impact of the draft law on the minerals industry will be to halt current minerals exploration and development in Mongolia and greatly discourage any future investment. . Collateral damage is likely to include all other sectors of supply, including but not limited to the construction and real estate sectors, imposing a significant chain-reaction burden on the banking and financial institutions which they may not be able to withstand and leading to a deepening crisis."

Jim Dwyer, the executive director of the business group, told Bloomberg the proposed legislation may allow for the creation of "a few Mongolian oligarchs."

Among the more deleterious provisions called for by the bill include:

Devolving decision making over whether to accept exploration activities to the hyperlocal level where "settlements as smal as a village" make the decisions.

Government receiving a free stake in all companies developing strategic deposits. What makes this provision troublesome is that percentage ownership will be decided on an ad hoc basis each time a deal is made.


At stake are two of the richest prizes in mining - copper and gold mine Oyu Tolgoi already in start-up and a portion of the Tavan Tolgoi met coal deposit.

Endret 16.01.2013 23:48 av OldNick
OldNick
16.01.2013 23:49
#14225

A group of influential parliamentary backbenchers in a petition in September called for the enforcement of a parliamentary resolution that gives the Mongolian government majority ownership of Oyu Tolgoi from the current 34%.

Turquoise Hill Resources, controlled by Rio Tinto, holds the rest of the $10 billion plus project.

It was not the first time Mongolian politicians had tried to rework the 2009 deal that only allows a bigger stake for the state 30 years after the project goes into operation (Oyu Tolgoi - turquoise hill in the local language - has an estimated life of mine of almost twice that).

In 2011 shares in Turquoise Hill, then Ivanhoe Mines, plunged on news that the Mongolian government wanted to rework the deal to gain a 51% stake.

At the time Rio and Ivanhoe took a tough stance however and after some desperate negotiations Mongolia backed off.

Turquoise Hill also holds 58% interest in Mongolian coal miner SouthGobi Resources (TSX:SGQ). The Mongolian government last year blocked a takeover deal by China's Chalco for SouthGobi decreeing a ban on majority ownership of Mongolian assets by state-owned companies.

Calls for much more forceful resource nationalism is also bad news for investors from Asia and the US that are lining up to develop Tavan Tolgoi in the South Gobi desert, the world's largest high-quality coking coal deposit used in steelmaking.

Last year Mongolia stopped all talks with international miners on developing the western Tsankhi block of Tavan Tolgoi which on its own holds 1.2 billion tonnes after a shambolic bidding process that stretches back as far as 2007.

Mongolia is walking a diplomatic tightrope with Tavan Tolgoi. Aside from from closer ties with China it wants to use the project to strengthen its longtime political and cultural links with Russia and at the same time make room for the US as a geopolitical balancer in Asia.

Mongolia's National Security Council rejected a development deal struck with US giant Peabody Energy, Shenhua and a Russian-Mongolian consortium mid-September 2011, just two months after they were announced as winners. At the time losing bidders from Brazil, India and South Korea raised serious concerns and Japan went so far as to call the bidding process 'extremely regrettable'.

Mongolia also still hopes to privatize its Erdenes Tavan Tolgoi coal-mining company which controls the remainder of the 6 billion tonne resource.
OldNick
30.04.2013 09:46
#14513

Russland: Snitt P/E-ratio = ~4!

Skagen Fondene: Russerne kommer

Av Nick Henderson, UK, Kommunikasjonsrådigver
23.04.2013

Hvorfor øker andelen av russiske selskaper i SKAGEN Globals portefølje? Fordi mange av dem passer vår investeringsfilosofi.

For over et tiår siden, da uttrykket BRICS først dukket opp, hadde mange investorer store forhåpninger til Russland. Sovjetunionen var oppløst, og landet hadde gjennomgått en dyp sosioøkonomisk og politisk krise på 1990-tallet, et tiår da russisk BNP kollapset med 40 prosent. Men Vladimir Putin var nylig kommet til makten og delte ambisjonen om å gjenreise Russlands stilling som en økonomisk stormakt og en viktig aktør på verdensarenaen.

Spoler vi tolv år frem i tid, ser vi at Russland i dag er verdens niende største økonomi med en voksende middelklasse som spås å drive bruttonasjonalproduktet oppover. Likevel er mange investorer skeptiske til Russland. I fjor tiltrakk russiske aksjer og rentefond seg tilganger på ni milliarder dollar, mye lavere enn Brasil med 13 milliarder dollar og kinesiske aktiva med 16,5 milliarder dollar.

Russisk rabatt

Bekymringer i forbindelse med avhengighet av råvarer, utdatert teknologi og infrastruktur, utdanningssystemer og helsevesen i forfall, og omfattende kriminalitet og korrupsjon har vært ødeleggende for Russlands omdømme blant internasjonale investorer, særlig i en tid da mange er opptatt av å unngå risiko. Men slike problemer rammer også andre BRIC-nasjoner i større eller mindre grad, så hva er det som gjør Russland annerledes?

Søren Milo Christensen, porteføljeforvalter for SKAGEN Global, peker på enda en faktor:

-Hvis man spør en investor hvilket land som løper størst risiko for at myndighetene skal gripe inn, er svaret Russland. Det er derfor det er så stort kursfall i det russiske markedet.

Sammenlignet med P/E-forholdet på 12x i MSCI All Country World Index og 10x i tilsvarende vekstmarkeder, omsettes Russland bare 4x (hvilket er det laveste av alle landene i MSCI EM-universet).

Kursfallet har kommet til tross for den positive utviklingen i de russiske finansmarkedene nylig. Etter fjorårets reguleringer, som krevde at statseide selskaper skulle betale ut minst 25 prosent av overskuddet i utbytte, slo de to største børsene - RTS and Micex - seg sammen og lyktes i år å notere seg som Moscow Exchange. Fremtidige initiativer for å etablere en «megaregulator» og ta statseide selskaper opp til notering på den innenlandske børsen kan ha en oppmuntrende virkning og skape mer tiltro til Putins ønske om å gjøre Moskva til et globalt finanssentrum.

Selskapsfokus

Selv om SKAGENs fokus alltid er enkeltselskaper, har denne utviklingen - kombinert med et tiltak i år som innebærer at russiske selskaper vil ta i bruk den internasjonale standarden for finansiell rapportering (IFRS) istedenfor den svakere nasjonale standarden - bidratt til å overbevise SKAGEN Global-teamet om å øke eksponeringen mot Russland. Mer enn 7 % av fondet er nå investert i russiske selskaper.

I år har den beste bidragsyteren blant disse vært teleoperatøren VimpelCom, som med litt over to prosent er blant de ti største beholdningene i porteføljen. VimpelCom har en stabil virksomhet som er operativ i vekstmarkeder, og som genererer mye kontanter. Vi regner med at denne kontantstrømmen styrker seg videre etter hvert som selskapet kutter kostnader og reduserer og refinansierer gjelden sin. Lite tyder på at markedet har tatt dette innover seg: Trass i den ferske kursoppgangen og potensialet for utbyttevekst etter hvert som kontantstrømmen styrkes, omsettes selskapet med rabatt i forhold til sammenlignbare selskaper. Dette er en viktig grunn til at vi har latt oss overbevise.

Mer enn 2,5 % av SKAGEN Global er investert i Gazprom, en av verdens største kraftprodusenter. Gazprom kom inn i porteføljen i 2010 og kan kanskje brukes

Endret 30.04.2013 09:46 av OldNick
OldNick
05.06.2013 09:53
#14630

Asias øyhopp

Før var de folkerike øystatene i Asia misunnelige på suksessrike naboer. Nå løfter Indonesia og Filippinene seg selv etter håret


På innsiden: Kjetil Wiedswang, DN.no
05.06.2013

De nye industrilandene i Asia har vokst ved å selge varer til USA og Europa - og skapt ubalanse i verdensøkonomien. Nå endrer befolkningsstormaktene Indonesia (242 millioner innbyggere) og Filippinene (97 millioner innbyggere) balansen mellom øst og vest.

Øystatene Indonesia og Filippinene var lenge landene som ikke fikk det til. Mens tigerøkonomiene i nabolaget gjorde gigantbyks fremover, hang veksthemmende uvaner som korrupsjon og dårlig styresett igjen. Begge land var lenge plaget av diktatorer som var mindre enn gjennomsnittlig kompetente etter østasiatisk standard. Så falt Ferdinand Marcos på Filippinene i 1986 og Haji Muhamed Suharto i Indonesia et drøyt tiår etterpå, uten at det så ut til å hjelpe så veldig mye for økonomien.

Korrupsjonen ble tidvis enda verre.

- Under Suharto visste vi i det minste hvem vi måtte bestikke. Så ble korrupsjonen «demokratisert» og uregjerlig, forklarer en indonesisk toppbyråkrat.

Analytikere pekte på kulturelle utfordringer. Kombinasjonen av rask vekst og delvis autoritært styresett i mange asiatiske land ble knyttet til en konfutsiansk tradisjon. Muslimske Indonesia og kristne Filippinene var unntak.

Men nå endres handelsmønstrene. Mens Det internasjonale pengefondet IMF i april kuttet i vekstprognosene for Kina, India, Singapore og Sør-Korea, peker pilene oppover for øystatene.

Indonesias økonomi er anslått å vokse seks prosent i år, og ligger an til å bli en av verdens ti største økonomier i løpet av et tiår. Analysebyrået Moody's spår en vekst på Filippinene på mellom 6,5 og syv prosent i år og neste år, og nærmere åtte prosent i 2016.

Like viktig som veksten er likevel drivkraften: Innenlandsk etterspørsel, mer enn eksport løfter økonomien i Indonesia og Filippinene.

I Europa har politikere og økonomer bekymret seg over at lokomotivet Tyskland har bygget sin vekst på eksport, mens det innenlandske forbruket er holdt tilbake. I Asia er den samme kritikken reist mot giganten Kina.

Forskjellige krefter har skapt endringene. Tross svakere vekst enn i nabolandene har utviklingen de siste tiårene skapt en voksende middelklasse i øystatene - med en betydelig kjøpekraft på grunn av det store befolkningstallet.

Regimene i begge land har også tatt kamp mot korrupsjon mer alvorlig enn forgjengerne.

Problemene er ikke blitt borte. I IMF-rapporten fra april peker fondet på vedvarende veksthemmende problemer. «Institusjonelle svakheter» som dårlig administrativ kapasitet og et stadig høyt korrupsjonsnivå hemmer utviklingen. Det samme gjør proteksjonisme, dårlig utbygd infrastruktur og omfattende miljøproblemer. Hovedstedene Jakarta og Manila har noen av verdens største trafikkpropper.

En gradvis opphenting drevet av innenlandsk etterspørsel fra de tidligere sinkene vil uansett ha betydning ut over det økonomiske.

Hovedmønster i den nye globaliseringens første tiår, at Østen produserer og Vesten konsumerer, har skapt gjensidig avhengighet.

Når en større del av av produksjonen går til asiatiske hjemmemarkeder vil det på den ene siden gi en mindre sjokktruet verdensøkonomi. Krise i USA og Europa rammer ikke automatisk kinesiske arbeidere. For Norge, det energiproduserende unntakslandet, betyr det at sjansen for et brått fall i energiprisene reduseres.

Men det kan også ytterlige tippe den geopolitiske balansen østover. Når Asia i stadig større grad klarer seg på egenhånd vil det styrke selvfølelsen. Respekten for «europeiske latsabber» vil neppe bli større.
OldNick
07.07.2013 14:32
#14725

URO i EME...

Protester og uro skremmer investorene: Demonstrerte børsene i senk

Aksjemarkedene i Brasil, Egypt og Tyrkia har blitt sterkt preget av uroen


Mathias Reierth, DN.no
07.07.2013

Torsdag steg det egyptiske aksjemarkedet med hele syv prosent etter at militæret overtok makten i landet. Den kraftige oppgangen kom imidlertid etter at børsen falt hele 14 prosent i juni - det verste fallet blant samtlige fremvoksende markeder i forrige måned, ifølge Financial Times.

Egypt var imidlertid ikke det eneste vekstmarkedet som fikk seg en knekk i juni. Både Tyrkia og Brasil fulgte etter på verstingstatistikken med en nedgang på henholdsvis 13 og 12,5 prosent.

Felles for alle de tre landene den siste måneden: Omfattende politiske uroligheter og voldelige opptøyer.

Massedemonstrasjoner i Tyrkia

I Tyrkia begynte urolighetene for en drøy måned siden under en demonstrasjon mot myndighetenes planer om å bygge kjøpesenter en park i Istanbul.

Planene om å bygge på den grønne flekken, ble starten på mange voldelige demonstrasjoner og opptøyer. Konflikten var gnisten som skulle til for å sette sinnene i kok over hvor vanskelig det var å kritisere regjeringen.

Tusenvis av mennesker demonstrerte i de største byene i Tyrkia. Opprørspoliti har svart på protestene med tåregass og vannkanoner. Urolighetene er beskrevet som de mest voldsomme protestene mot myndighetene på mange år.

Opptøyer foran fotball-VM

I juni startet massedemonstrasjoner i Brasil. Enorme folkemengder strømmetut i gatene foran neste års fotball-VM for å markere si misnøye med korrupsjon, politivold og pengebruk.

Demonstrasjonene foregikk flere steder i Brasil, og er beskrevet som de største på 20 år. I de harde gatekampene mellom politiet og domonstranter fikk politiet kritikk for overdreven maktbruk.

Kupp i Egypt

I Egypt ble kuppet et faktum onsdag denne uken. President Muhammad Mursis fall startet lenge før hærsjef og forsvarsminister Abdel Fattah al-Sisi erklærte ham avsatt.

Presidenten har de siste månedene fått svekket sin tillit og gjort seg upopulær blant mange viktige institusjoner i landet.

Kritikken går blant annet ut på at Mursi verken har gjennomført de økonomiske tiltakene landet trenger, eller levd opp til sitt løfte om å representere hele det egyptiske folket. Nå går urolighetene også ut over turistnæringen i landet.

Vekstmarkedsfondene sliter

Uroligheter og demonstrasjoner blant annet i Egypt og Brasil hjelper heller ikke på interessen for investeringer i vekstmarkedsfondene.

Onsdag skrev DN.no om europeisk masseflukt fra Kina-fond. Etter et forsiktig nedsalg i begynnelsen av året, tok det virkelig av i mai. Av det samlede nedsalget av Kina-fond på 1,55 milliarder euro så langt i år, ble mer enn 80 prosent, eller rundt 1,3 milliarder euro, gjennomført i mai.

Den svake utviklingen i aksjemarkedene kan føre til at nedsalget av vekstmarkedsfond vil fortsette.

Negativ avkastning

Juni-tallene fra analysebyrået Morningstar viser en negativ avkastning for samtlige vekstmarkedsfond (se tabell). Selv om man finner negative avkastningstall for flere markeder, deriblant norske fond, med sine minus 4 prosent, er ikke juni-tallene hyggelige for vekstmarkedsfondene.

- Alt som har med vekstmarkeder å gjøre har gjort det dårlig, sier analytiker Thomas Furuseth i Morningstar til DN.no.

Endret 07.07.2013 14:32 av OldNick
OldNick
07.07.2013 14:32
#14726

Nervøsitet

Nå tror Furuseth at investorflukten fra vekstmarkedsfondene vil kunne fortsette.

- Det er grunn til å tro at investorene vil være nervøse, sier Morningstar-analytikeren.

Vekstmarkedsfondene hadde i juni en negativ avkastning på mellom 5 og 10 prosent.

- India og Brasil er blant de vekstmarkedene hvor ting har vært litt vanskeligere nå i det siste. Det ser man også på avkastningen på fondene, sier analytiker i Morningstar, Thomas Furuseth til DN.no.

Investeringsmandat: Avkastning i juni
Kina: -5,5%
Bric: -5,6%
Indonesia: -6%
Latin-Amerika: -6,4%
India: -6,7%
Brasil: - 9%
Tyrkia: -11%
______

Masseflukt fra Kina-fond

Her er ekspertenes nye fonds-favoritter

- Det spekuleres jo i hvorvidt Kina er på vei inn i en liten finanskrise, sier Nordnet-sjef Anders Skar. Ekspertene har tro på helt andre vekstområder fremover

Mathias Reierth, DN.no
03.07.2013
OldNick
13.11.2013 17:14
#15166

Varsler afrikansk supervekst

Det er en enorm vekstmulighet, sier forfatter og Afrika-ekspert Charles Robertson


Fredrick Chr. Ekeseth, DN.no
04.11.2013

De afrikanske landene sør for Sahara-ørkenen gjennomgår en reprise av det økonomiske mirakelet som har skjedd i India de siste 50 årene, bare 20 år etter.

Rakettvekst

Det gjør at verdiskapningen i Afrika kommer til å være femten ganger større enn i dag om 40 år og på størrelse med Kina innen 2034, mener sjefstrateg Charles Robertson i Renaissance Capital, et investeringsselskap spesialisert mot fremvoksende markeder.

På en presentasjon i regi av Holbergfondene i Oslo mandag er Afrika-eksperten og forfatteren av boken "The fastest billion", som tar for seg Afrikas økonomiske revolusjon, trekkplaster for en fullsatt sal på Hotel Bristol.

Det er en enorm vekstmulighet, sier han.

Basert på at India selv henger etter veksten i den utviklede delen av Asia med ti år, venter han at den afrikanske vekstraketten vil ta høyde inn mot 2050.

Ikke problemfritt

I rene tall betyr det en vekst i verdiskapningen fra 2.000 milliarder dollar i dag til 29.000 milliarder dollar.

Det kommer til å gå raskere og raskere de neste 30 årene. Det betyr ikke at det ikke blir problemer, sier Robertson.

Han er likevel alt annet enn bekymret.

Innen 2050 vil nær alle land sør for Sahara være demokratier, ettersom de har nådd en verdiskapning som er tilstrekkelig for å støtte et slikt regime. Samtidig vil korrupsjonen avta, ifølge ham.

Etterhvert som man blir rikere, krever folk å kunne stemme, om de ikke kjøper dem med olje, sier eksperten.

Autoritære oljestater

Derfor har han sine tvil om at land som Angola og Sør-Sudan vil oppnå demokrati innenfor perioden.

Landene lyser opp fra presentasjonsbildet hans i en annen farge enn øvrige.

Man beholder et demokrati om man får demokrati først, og olje etterpå, som dere gjorde her i Norge, sier han.

Nye vinnere

Det er imidlertid ikke den afrikanske olje -og råvareboomen som kommer til å være drivstoffet i vekstmaskineriet.

Afrika vil bevege seg oppover i verdikjeden, der tjenesteytende sektor tar over som vinnere med infrastruktur og telekom som viktige drivere i dag, og der tekstil- og tungindustri i stadig større grad vil gjøre seg gjeldende fra 2020, spår Robertson.

Samtidig venter han at sterk produktivitetsvekst i landbruket dersom nye dyrkingsmåter tas i bruk.

Veksten vil også koste.

Strategen legger til grunn av forholdet mellom låneopptaket i privat sektor og verdiskapning målt ved brutto nasjonalproduktet vil doble seg innen 2050. Det betyr i tur at bankenes utlån vil måtte øke 30 til 40 ganger fra dagens nivåer, ifølge ham.

Må bygge Afrika

Robertson får støtte av Matthew Pearson, som er leder for afrikanske aksjer i Afrikas største investeringsbank, Standard Bank.

Spørsmålet er ikke om veksten kommer, men hvor stor den vil bli, opplyser han til DN.no.

Det handler ikke om å oppfinne hjulet i Afrika, det handler om å bygge hjulet i Afrika, sier han.

Selv holder han en knapp på Nigeria, der halvparten av befolkningen er under 20 år og markedet fortsatt er i sin spede begynnelse.

Nigeria vil i løpet av de neste tre årene være den største økonomien i Afrika. Det er kjempen man ikke kan ignorere, sier Pearson.

Lokale investeringer

Lokale afrikaneres økende vilje til å investere lokalt fremfor å plassere pengene i utenlandske bankkonti, har skutt fart de to siste årene og underbygger utviklingen, mener han

Det har også bidratt til å gjøre Dangote Cement, et nigeriansk børsnotert sementselskap, verdsatt til 20 milliarder dollar og selskapets gründer, Aliko Dangote, til Afrikas rikeste mann, ifølge Forbes.

For fem år siden eksisterte ikke den virksomheten, sier investoren.

Lokale fortrinn<
OldNick
10.03.2014 20:55
#15540

Om Ukraina - og Tyrkia, fin artikkel av Elisabeth Holvik


Ukraina var varslet, snart kan det smelle her også

Når krybben er tom, bites hestene, skriver sjeføkonom Elisabeth Holvik


Odd S. Parr, HegnarOnline
10.03.2014

Sjeføkonom Elisabeth Holvik i Sparebank 1 Gruppen er ute med en ny månedsrapport.

Ukraina er et naturlig tema.

Et gammelt ordtak sier at når krybben er tom bites hestene. Når svake demokratier opplever dyp økonomisk krise, og tilgang på billige lån reduseres, er veien kort til opptøyer og sosial uro.

Gamle etniske og kulturelle skillelinjer kommer til overflaten, skriver Holvik.

Ukraina - en varslet krise

Hun påpeker at global gjeld har steget 40 prosent siden 2008, samtidig som sentralbanker har holdt lånerenten lav ved å kjøpe opp gjeld.

Når sentralbanken i USA reduserer kjøp av gjeld, vil det føre til stigende renter. Det vil skape problemer for en del forgjeldede land.

Den økonomiske utviklingen i Ukraina har vært svært svak etter at de ble selvstendige i 1991, og korrupsjon og ustabil politisk ledelse ga grobunn for krisen vi ser i dag, påpeker Holvik.

Hun kaller utviklingen i Ukraina en varslet krise.

Andre land kan oppleve tilsvarende uro i takt med økende lånerenter, mindre tilgang på lån og svakere økonomisk utvikling, skriver Holvik.

Disse er mest utsatt

Flere land er ifølge sjeføkonomen i faresonen.

Land med svak konkurranseevne, ineffektiv finanssektor, høyt underskudd på handels- og driftsbalansen, eller høy utenlandsgjeld med kort løpetid og små valutareserver, er mest utsatte.

Erfaringsmessig vil en krise i ett land føre til at investorer tar en nærmere titt på alle sine investeringer i andre fremvoksende land, og noen vil begynne å flytte penger ut av landet. Det kan sette i gang smitteeffekten, selv til land som ikke virker så utsatte, fortsetter Holvik.

Den utløsende faktor for en krise i et land kan ifølge sjeføkonomen være enten økt mislighold i privat sektor eller stigende rente for statslån, noe som vil forverre statsfinansene, og gi negativ vekstimpuls.

Med økt fart i amerikansk økonomi, rykker høyere renter i USA nærmere. Dermed vil enda flere investorer flytte penger til sikrere investeringer i rentepapirer i USA, noe som kan utløse en krise i ett eller flere fremvoksende land, påpeker Holvik.

Tyrkia er i faresonen

Hun trekker frem Tyrkia som en kandidat.

Statsminister Erdogan viser økende grad av paranoia, skriver sjeføkonomen, og viser at en domstol i Ankara sist uke nektet statsministeren å bygge en ny statsministerbolig estimert til 300 millioner dollar, siden tomten lå på et fredet naturområde.

Erdogan insisterte likevel på at det skal bygges videre.

Ifølge Holvik har Tyrkia et svært høyt underskudd på driftsbalansen. Fra 2007 har det økt fra under 6,0 til nesten 8,0 prosent av BNP.

Samtidig er valutareservene svært små i forhold til landets lånebehov. Inflasjonen er på nær 8,0 prosent, og bankmarkedet er ikke veldig modent. Skatteinntektene har i stor grad vært moms på særlig importerte varer.

Det kan skape store utfordringer for statsfinansene når importen vil falle som følge av den kraftige valutasvekkelsen, påpeker sjeføkonomen.

Kan gi negativt sjokk

Hun trekker også frem Tyrkias kortsiktige private utenlandsgjeld på 150 milliarder dollar, hvorav en vesentlig del er lån tyrkiske banker har tatt opp fra banker i Europa.

De største långivere er banker fra England, Frankrike, Hellas og Spania. Med stadig svakere valutakurs er risikoen økende for at deler av utenlandsgjelden kan gå til mislighold, selv om vi regner med at det meste av banklånene er valutasikret.

Men, selv om gammel moro er valutasikret, vil selskaper og banker måtte fornye lån til en langt høyere kostnad, noe som vil redusere evnen til å betjene gjelden, skriver Holvik.

Hun påpeker videre
OldNick
14.04.2014 17:56
#15632

at den tyrkiske sentralbanken har hevet renten for å forsvare den tyrkiske valutakursen.

- Svakere valutakurs og høyere renter vil forsterke nedturen. Skulle tyrkiske banker få problemer, kan det gi et negativt sjokk inn til europeiske banker, avslutter sjeføkonomen i Sparebank 1 Gruppen.
______

Emerging Markets Then and Now: What's Changed Since 1997 (Credit Suisse)

Financialist Staff
Feb. 27, 2014



Endret 14.04.2014 17:58 av OldNick
OldNick
27.10.2014 17:14
#16248

Brazil's finansmarked får virkelig gjennomgå etter Dilam Rousseff's valgseier gårsdagens presidentvalg.


Det er mange artikler der ute, her fra Bloomberg:

Emerging Stocks Drop as Rousseff Win Slams Brazil Ibovespa, Real

Natasha Doff, Harry Suhartono, Bloomberg
Oct. 27, 2014

Emerging-market stocks fell as the Ibovespa tumbled the most in three years and Brazil's real slid after President Dilma Rousseff won elections. The Shanghai Composite Index completed its longest losing streak of 2014.

The Ibovespa declined 6 percent, approaching a bear market, and the real slumped 2.5 percent against the dollar, set for the weakest close in nine years. The Shanghai Composite decreased for a fifth day. The Micex Index rose 1.1 percent and the ruble lost 0.8 percent versus the dollar as Russian interventions neared $20 billion. Ukrainian stocks gained as elections showed pro-European parties poised to control parliament.

"Opinion polls were very close so there were expectations that Mr. Neves could win and turn things around," Simon Quijano-Evans, London-based head of Commerzbank's emerging-market research, said by e-mail. "The onus is now clearly on Mrs. Rousseff as ratings agencies will be watching closely for any new reform package that could help place the country on a growth path."

mer på link
______

Her er 10 dagers trend i noe viktige selskaper og en sentral Brazil-ETF:



PetrBras, landet største selskap og viktig bidragsyter til landets eksportinntekter, og har planer om å doble olje- og gass-produksjonen de neste årene ved å utvikle sub-salt feltene med total investeringer på over $230mrd., har gått opp og ned som en jojo siden Rousseff fikk hard konkurranse om valg-seieren, men får en virkelig karamell idag med -15% (PBR.N) på NYSE.

Både den og VALE (jernmalm-giganten) er snart tilbake på de laveste nivåene på over 10 år.

Dette er den konklusjonen finansmarkedene trekker av Rousseff's første 4 år, en sterk vridning til venstre fra Lula's pragmatiske regjeringsperiode, og Rosseff (som er fra samme parti som Lula) får litt å stri med de neste 4 årene for å trekke Brazil ut av resesjonen de sliter med.

Endret 27.10.2014 17:14 av OldNick
OldNick
27.10.2014 17:41
#16249

Som UBS' analytikere uttrykker det:

Rousseff Rout Still Leaving Ibovespa Overvalued to UBS

Julia Leite, Bloomberg
Oct. 27, 2014

For all the stock declines investors have seen in Brazil under President Dilma Rousseff, her re-election means there's more losses in store before equities look attractive to UBS AG and USAA Investment Management Co.

After Brazil entered a recession this year and inflation soared past the top end of policy makers' target, the Ibovespa is trading at a seven-month low of 9.8 times forecast earnings. Stocks won't be attractive until valuations fall to about 8 times, according to UBS and USAA. The Ibovespa lost 5 percent today at 11 a.m. in Sao Paulo, poised for the biggest drop since 2011 and leaving the index set to enter a bear market.

Brazil's benchmark stock gauge lost half its value in dollar terms during Rousseff's first four years in office as she oversaw the slowest growth for any president in two decades. While voters granted her a second term on the back of low unemployment and wage gains, Rousseff now has to convince investors she can jump-start a stalled economy and control inflation that has been above target throughout her first term.

"It's way too early to assume it's a buying opportunity," Geoffrey Dennis, the head of emerging-market strategy at UBS in Boston, said by phone. "You need a lower level to get people saying, 'I really have to buy.' Unless you get excellent policy initiatives, excellent personnel announcements. It could happen, but it's a 'show me' story."

Rousseff's re-election was a "disappointment" for investors and should spark further losses, according to Dennis. The Ibovespa would need to fall a further 15 percent to 20 percent in dollar terms from last week's close before becoming attractive, he said.

mer på link
OldNick
28.03.2016 13:38
#17923

En lengre E24-artikkel om Brazil.

Landet er i en kraftig resesjon, og har kanskje ikke nådd bunnen.

Men, for en del business er det muligheter.

DNBs Brasil-sjef: - Nå ramler alt ut av skapet

Over 100 norske bedrifter opererer i Brasil, og det blir stadig flere. Slik påvirkes de av den dype økonomisk og politiske krisen landet står ovenfor


Camilla Tryggestad Visjø, E24
28.03.2016

Utdrag:
«Den politiske situasjonen i Brasil har forverret seg til et kritisk nivå, med økt usikkerhet og en regjering som sliter med å implementere en agenda for landet».

Det skriver DNB i en fersk rapport som ble publisert i påsken.

Brasil har på rekordtid gått fra å være en av de store oppadkommende vekstøkonomiene i verden til å trekke inn i tung økonomisk krise.

Resesjonen ble utløst av den enorme korrupsjonsskandalen i Petrobas sammen med den kraftige nedgangen i råvareprisene. Landet ligger an til å oppleve den lengste nedgangstiden siden 1931.

Petrobas-skandalen tvinger selskapet til å kutte sine investeringer kraftig. Det har ført til at flere norske rederier har mistet sine kontrakter.

Taklet ikke råvareprisfall

En av årsakene til at Brasil gikk inn i resesjon er at landet har et skakkjørt politisk system som gjorde at landet ikke taklet fallet i råvareprisene.

- De gjorde ikke de omstillingene i økonomien som trengtes for å bli robust da prisfallet kom. Resultatet var at man prøvde å stimulere økonomien, med blandet suksess, og nå ramler alt ut av skapet, sier DNBs Brasil-sjef Arne-Christian Haukeland til E24.

Ett av midlene som ble brukt for å stabilisere var å holde prisene på varer og tjenester som ikke umiddelbart er bestemt av markedsforholdene, som for eksempel elektrisitet, vann, telefon, drivstoff og offentlig transport, kunstig lave. Da man slapp opp i slutten av 2014, resulterte det i at inflasjonen begynte å stige. I 2015 lå inflasjonen på høye 10,7 prosent.
Landbruk vokser

Ifølge DNB-rapporten krympet landets økonomi med 3,8 prosent i 2015. I 2016 anslår de at fallet i bruttonasjonalprodukt (BNP) vil ligge på fire prosent. Det siste anslaget fra storbanken Barclays tilsa at veksten skal skrupe inn med 3,1 prosent i neste kvartal.

Landbruk var den eneste sektoren som vokste i 2015 (1,8 prosent). Eksport økte med 6,1 prosent, mens import falt med 14,3 prosent. Renten lå i fjor på 14,25 prosent, og vil holde seg her også i 2016, spår DNB.

Arbeidsledigheten i landet kryper oppover og nådde 7,6 prosent i januar, på sitt høyeste månedlige nivå siden 2009. DNB anslår at veksten vil vedvare i de kommende månedene. Den gjennomsnittlige månedslønnen til en brasilianer er nå 2.243 Brasilianske real, tilsvarende 5.200 norske kroner.

Stort marked for Norge

Ifølge Innovasjon Norge er Brasil Norges klart viktigste handelspartner i Latin-Amerika, og blir et stadig viktigere land for norsk næringsliv. I dag er Brasil verdens største offshore-marked, og mer enn 100 norske selskaper er etablert i landet.

Da E24 snakket med Haukeland i DNB i mai i fjor, var han bekymret for hvordan norske bedrifter i Brasil ville rammes. I dag er han, kanskje overraskende for mange, ikke fullt så pessimistisk.

- Siden den gang har vi sett en kraftig svekkelse av valutaen i Brasil, og det gjør at vi for første gang hører om at en rekke norske selskaper begynner å tjene penger i Brasil. Dette gjelder særlig de selskapene som har etablert seg lokalt, fordi mange kontrakter i oljeindustrien er dollarbasert, og de får lavere kostnadsbase på grunn av den svake valutaen.

Endret 28.03.2016 13:38 av OldNick
OldNick
28.03.2016 13:39
#17924

- Vi har sjelden hørt at norske bedrifter i Brasil som er så positive til inntektsbildet og resultater som nå. Men så gjenstår det å se om dette bare er midlertidig, sier Haukeland, som har tett kontakt med norske bedrifter i Brasil.

Samtidig opplever dog mange kontrakter som kanselleres og båter som sendes ut av Brasil fordi investeringsplanene til Petrobas kuttes ytterligere.

- Makrobildet er litt mer trist, og man ser et sterkt skille mellom de som er lokalt etablert og de som har kontrakter utenfra og inn mot Brasil. Vi ser at en del norske bedrifter som ikke er etablert lokalt er frustrerte over at båtene går i sirkulasjon, fordi lokale båter da kan overta kontraktene. Dette skillet er mye klarere fordi de bedriftene som kan levere lokale tjenester står sterkere i markedet enn før krisen, sier Haukeland, som tror Brasil har nådd bunnen.

Omtrent 80-90 prosent av norske bedrifter i Brasil driver innen olje- og gassnæringen, ifølge Haukeland.

- Norske bedrifter ser at skal man være aktiv i offshore, så kan man ikke unngå Brasil.

Enkelte sektorer vokser

Direktør ved Innovasjon Norges kontor i Brasil, Helle Moen er i daglig kontakt med norske bedrifter som opererer eller ønsker å operere i Brasil. Hun har et generelt inntrykk av at situasjonen er tøffere for norske bedrifter i landet enn før.

Det er imidlertid ytterst få som har trukket seg ut av markedet hittil, ifølge Moen.

- Mange venter på bedre tider, og noen gjør det bra også. At kostnader kuttes og at man effektiviserer, gjør at mange som har gode produkter og tjenester å tilby, gjør det bra i disse dager. Det er faktisk mye mer norsk aktivitet i Brasil enn man kanskje skulle tro, på tross av mye negative nyheter om Brasil for tiden. I alle kriser er det muligheter, sier Moen.

Hun trekker frem for eksempel bedrifter som har unik teknologi som markedet etterspør. Antallsmessig er 90 prosent av norske bedrifter i Brasil i olje- og gassektoren, men Norge er også inne i sterkere sektorer i Brasil.

- Innen sjømat, reiseliv, bioøkonomi, landbruk og fornybar energi gjør mange det bra. Spesielt innen IKT er det stor vekst. Vi ser blant annet at forbruket av sjømat i Brasil øker, og det henger sammen med en helsetrend, hvor flere brasilianere er opptatt av å spise fisk. Dette skaper muligheter innen blant annet akvakultur.

Svært krevende å etablere seg i Brasil

Ifølge Helle Moen i Innovasjon Norge er selskaper som skal etablere seg i Brasil mer bevisste over at markedet er krevende.

- Det vi ser er at det er litt mer modne selskaper som etablerer seg her nå, fordi bevisstheten om et krevende marked er større. Det gjør at man begynner på et bedre sted med mer robuste strategier.

Hun forteller at Brasil er et krevende marked å etablere seg i. Ifølge Verdensbankens årlige rangering over hvor enkelt det er å starte og drive forretninger, kommer Brasil på 116 plass. Norge kommer på 9.plass.

- Det er spesielt byråkrati her som er krevende, i tillegg til språk- og kulturforskjellene. Man har et spesielt komplisert regelverk rundt skatt, ansettelse og regnskap, og mange ungervurderer kompleksiteten, fordi man tror at man i Norge har komplekse regler. Folk opplever derfor at de må ha hjelp for å lykkes.

mer på link
skipper*
17.04.2016 14:19
#12116

Investeringsbanken Morgan Stanley har laget en liste over de beste investeringene de neste årene.
Varsling på tema     Varsling på stikkord




StockTalk er en tjeneste levert av Kreateam Consult AS. Orgnr. 911 839 806 MVA
Adresse: Postboks 39 Holmlia, 1201 Oslo. Email: st@stocktalk.no Tlf. 40 07 31 70
Kontakt oss | Hjelp | Regler | Sett som startside | Legg til favoritter