Du er her: Forside > Utenlandske aksjer - Valuta - Råvarer > Metall-rally, er Nikkel & Kobolt et alternativ ?
Metall-rally, er Nikkel & Kobolt et alternativ ?
22.06.2009 23:00

While ArcelorMittal said Wednesday that if an upturn takes place in the coming months it will not need to take advantage of the lay-off facility, the move fits in with growing indications in the steel industry that there is little imminent prospect of the sector returning to health.

Anglo Rejects Xstrata's Proposed 'Merger of Equals'

By Carli Lourens and Brett Foley (Bloomberg)
June 22, 2009

Anglo American Plc's board unanimously rejected a proposal from Xstrata Plc for a "merger of equals" to create a mining company that would compete with BHP Billiton Ltd., the world's largest.

"The terms proposed by Xstrata were totally unacceptable," London-based Anglo said today in a statement. "The strategic case for the combination is unattractive for Anglo American shareholders."

Xstrata said yesterday there would be "substantial" cost savings from a merger that would give it additional copper and coal production and platinum in South Africa. While Xstrata is the "best fit" for Anglo, rival bids from companies such as Brazil's Vale SA, may emerge, said Michael Rawlinson, head of mining, resources and energy at Liberum Capital Ltd. in London.

Zug, Switzerland-based Xstrata said in an e-mailed response it was "disappointed" by Anglo's rejection and surprised that the U.K. company hadn't agreed to talks.

"Xstrata will be looking to make a further approach," John Meyer, head of natural resources at investment bank Fairfax I.S. Plc, said by phone from London.

A merger would have the effect of "significantly diluting Anglo American's unique exposure to the structurally attractive platinum, iron ore and diamond markets," Anglo said, adding it has "regularly reviewed its strategic alternatives, including the rationale for a combination with Xstrata."

Cynthia Carroll, who took over as Anglo's chief executive officer in 2007, suspended the company's dividend in February for the first time since World War II after metal prices fell. Carroll has continued with the reorganization started in 2005 by her predecessor Tony Trahar, selling stakes in units including AngloGold Ashanti Ltd. and paper maker Mondi to focus on metals used by growing economies such as China.

Headquarters Move

Goldman Sachs Group Inc. and UBS AG advised Anglo, while Deutsche Bank AG and JPMorgan Cazenove advised Xstrata.

Anglo was founded by Ernest Oppenheimer in 1917 in Johannesburg and grew to become South Africa's biggest company during apartheid as sanctions limited its ability to expand abroad. Anglo moved its headquarters to London in 1999.

It controls Anglo Platinum Ltd., the world's biggest producer of the metal, and owns a 45 percent stake in De Beers, the largest diamond company. It also has copper, coal, zinc and other mines in 45 countries.

The combination of Anglo and Xstrata would have sales of more than $54 billion, based on 2008 figures, almost matching those of London-based Rio Tinto Group. Melbourne-based BHP had sales of $63.7 billion in the year to Dec. 31.

'Superior Assets'

A merger would combine Xstrata's "highly rated management with Anglo's superior assets," Kieran Daly, an analyst at Investec Ltd. in Johannesburg, wrote in a note today.

Xstrata CEO Mick Davis has led $27 billion of acquisitions in six years to add copper production in Chile, nickel mines in Canada, coal in Australia and platinum in South Africa.

It bought Canadian nickel producer Falconbridge Ltd. for $18.1 billion in 2006. Xstrata broke off talks to be bought by Vale, the world's biggest iron-ore exporter, in April last year after the companies couldn't agree on terms.

Xstrata also abandoned a hostile bid for platinum producer Lonmin Plc in October after metal prices plunged. The company raised 4.1 billion pounds ($6.7 billion) in a 2-for-1 rights offer in March to help it reduce net debt to $12.6 billion.

Endret 22.06.2009 23:00 av OldNick
23.06.2009 01:40

Anglo rejects Xstrata merger

Eric Onstad and Raji Menon, Reuters
Jun. 22, 2009

LONDON - Anglo American (AAUK.N, AAL.L) rejected rival mining group Xstrata's "merger of equals" proposal, knocking a no-premium marriage and a combination with what it regards as Xstrata's inferior mines.

The snub on Monday came a day after Xstrata unveiled its plan and after top Anglo shareholders pressed for a big premium to create a giant to compete in a consolidating mining sector.

Anglo said in a statement "a combination with Xstrata would profoundly impact the nature of the group's portfolio by significantly diluting Anglo American's unique exposure to the structurally attractive platinum, iron ore and diamond markets.

"Irrespective of this lack of strategic merit, the terms proposed by Xstrata were totally unacceptable."

That echoed what a source close to the situation told Reuters last week, that Anglo was likely to brush aside any fresh attempt at a tie-up by Anglo-Swiss Xstrata, which has long had Anglo in its sights.

Xstrata came up against another obstacle to its proposal on Monday when South Africa said it feared job losses at Anglo mines if a merger went ahead.

Xstrata, whose market value has risen tenfold since floating in 2002 through a string of takeovers, said on Sunday it asked Anglo for talks about a merger.

Shareholders demand premium

Top Anglo shareholders rejected Xstrata's call for "a merger of equals", betting that initial proposal was just an opening play.

"If they won't pay a premium, they are not going to get anywhere," said one top-20 investor in Anglo who declined to be named. The shareholder was also a top 10 Xstrata investor.

"Takeovers are typically at a premium of 30-per-cent plus. You would be looking for reasons why it should not be 30 per cent - in this case, I don't see any," he said.

Uncertainty about a possible marriage of the two groups dimmed a run-up in Anglo shares, which soared as much as 12 per cent in early trade but pared gains to close 4.6 per cent higher at 1,698 pence before Anglo issued its statement. Before Monday, Anglo shares in London had underperformed the British mining index by 20 per cent this year.

Shares in Xstrata fell 6.7 per cent to 635.1 pence, compared with a 3.2 per cent fall in the British mining index.

South Africa, where Anglo has the bulk of its mines, said it was concerned about the impact on workers and anti-trust issues from the possible combination.

"At face value it raises concerns about competition issues in the industry and a whole host of other issues, as well as the impact on jobs," said Jeremy Michaels, chief communications director at the mines ministry, adding: "Jobs would be the significant concern."

The ministry would seek information from Anglo chief executive Cynthia Carroll at a previously scheduled meeting on Thursday, he said.

Bringing the two groups together would create a group worth $68-billion (U.S.) based on Friday's closing share prices, versus BHP Billiton which is valued at $144-billion and Rio Tinto at $74-billion.

A combination of the two firms would create the world's biggest producer of zinc, platinum, coal for power stations and ferrochrome and No. 2 in coal for steelmaking and copper.

Steel makers would likely oppose the merger, due to its expanded role in coal, analysts said.

The approach may unleash a new round of attempted mergers after Brazil's Vale failed last year in an attempt to buy Xstrata, said analyst Nick Hatch at ING.

"We place a 30 per cent probability that an Xstrata/Anglo American merger takes place. Either way, both companies are now in play and we expect Vale to look hard at both companies, and in particular Xstrata," he said.

Endret 23.06.2009 01:40 av OldNick
09.09.2009 16:36

Kina offentliggjør statistik over metallhandelen i august torsdag. Nomura spår en nedgang på 30 prosent i den kinesiske importen av raffinert kobber, hvilket ventes tynge sentimentet på koppermarkedet.

Nomura spår dermed en negativ utvikling for kobber og kobberaksjer på kort sikt. Banken anbefaler å shorte Boliden-aksjer før Kina-dataene for å tjene penger på nedgangen.
10.11.2012 17:23


- Planlegger 100% eksport-stans (vedtatt ved lov) av strategiske, ubehandlede metall/mineral-konsentrater/malmer fra 2014.
- Fra i høst er det pålagt økt eksportavgift for noen, mens andre er nektet eksport-tillatelse allerede.
- Ni-laterittmalm (til bl.a. China) er en sådan vare.

Derfor ser vi nå første smelteverk for produksjon av Nickel Pig Iron (NPI) i Indinesia.

KISS - (Keep It Simple, Stupid)

Dette er den enkleste metallurgiske prosess for å konvertere lavgehalt Ni-laterittmalm til et salgbart produkt.

De lager altså en legering med 2.4% Ni (resten hovedsaklig Fe - råjern, derifra navnet NPI), enten i masovner (blast furnace, som her/se under) eller elektriske smelteovner.

Indonesia's first nickel pig iron smelter starts output

By Fergus Jensen and Michael Taylor (Reuters)
Nov. 1, 2012

JAKARTA - Indonesia's first nickel pig iron smelter has begun initial production of about 1,000 tonnes of ingots a day, kicking off a wave of new metal processing plants planned in the next few years.

Indonesia, the world's top exporter of nickel ore, slapped an export tax this year on raw mineral exports ahead of a total ban from 2014, prompting firms to announce numerous new smelter projects and billions in investment to meet the rules.

The Indoferro smelter, the first of its kind outside China, aims to produce more than 250,000 tonnes of nickel pig iron (NPI) in 2013, Indoferro business development manager Jonatan Handojo said.

The firm is starting exports to Taiwan, India and South Korea as it aims to tap regional demand to make stainless steel. Nickel pig iron, which typically has low nickel content but is high in iron, is a feedstock for stainless steel mills in China.

"This is a big opportunity," said Handojo. "We adopted the technology from China," he said at the plant, which took Chinese workers three years to build at a cost of $150 million.

Indonesia is the top supplier of nickel laterite ore to China, but its new rules on processing in May have curbed exports since, sending hundreds of small miners out of business and driving some Chinese buyers to look to the Philippines instead.

Before the Indoferro smelter, Indonesia, one of the world's top metal ore producers, only had one copper and one aluminium smelter. That is set to change with Chinese, Indian, Middle Eastern, Russian and local firms planning smelters.

The Indonesian government wants to push miners to process raw ores domestically to export higher-value finished metals, as it seeks to become a top ten world economy.

The nickel pig iron produced at the Indoferro plant, in the coastal city of Cilegon in the west of Java island, has a nickel content of around 2.4 percent, Handojo said, meaning output next year will reach 6,000 tonnes of nickel contained in the NPI.

This compares to around 275,000 tonnes of nickel contained in NPI from top producer China in 2011, according to Macquarie.

Indoferro aims to increase the nickel content to 3.2 percent. It also plans to increase NPI production to 500,000 tonnes by building a second blast furnace in 2014 at the plant, a giant structure of steel and pipes where signs are in Mandarin as well as English.

Indoferro had hoped Germany would also be a key customer, but European stainless steel producers have shown weak demand, driving down nickel prices 13 percent this year. Nickel has been the worst performer among base and precious metals.

"We are in a good position here. The global price of nickel has dropped but the raw material I buy from miners has also dropped so we don't have a problem," Handoko said.

Endret 10.11.2012 17:24 av OldNick
26.02.2017 21:19

Mange har den oppfatningen at det er lithium (Li) som er den dyreste og mest begrensede material-komponenten i Li-ione batterier som EV-biler benytter idag.

Det er feil oppfatning.

Både nickel (Ni) og cobalt (Co) utgjør en større material-kostnad til slike batterier idag, og spesielt kobolt inngår i større eller mindre grad i katoden i alle de viktigste Li-baserte batteritypene idag.

Det har stort sett alltid vært spøkt med at mangel på materialer vil til slutt begrense utbredelsen av batteri-teknologi, og da primært tilgangen på Li.

Slik er det kanskje ikke. Det kan bli kobolt som kan bli første kritiske metallet som kan begrense utbredelsen av de viktigste typene Li-ione batteri som anvendes idag.

Kobolt-markedet er idag drøyt 100 000 tonn/år, og ca. 50% brukes i batterier (ulike typer, ikke bare Li-ione typene). Markedet og produksjonen har vokst kraftig de senere årene, ikke minst pga. etterspørselen fra batteri-produsentene, men kobolt har en rekke, spesielle egenskaper som gjør det ettertraktet, f.eks. innenfor fargepigmenter (mange kjenner jo Blaafargeverket, som utvant koboltmineraler), innenfor olje/gass- og petrokjemi-industrien (som kjemisk katalysator) og innenfor stållegeringer (superalloys til flyturbiner o.l.).

Det store paradokset er at kobolt stort sett forekommer i mindre mengder sammen med andre metaller i malmer, oftest sammen med kobber og nikkel, og utvinnes sjeldent som hovedprodukt fra slike, det produseres som bi-produkt, og da er det som regel økonomisk sett hovedproduktet som bestemmer produksjonskapasiteten for kobolt.

De største, økonomiske reservene finnes nå i kobbermalm i Kongo (som artikkelen under nevner), og det kommer til å bli utviklet/utvidet betydelig fra mange Cu-gruver der, men det er altså kobber som styrer kapasiteten for å produsere kobolt fra malm.

Vi får se når kobolt evt. blir for dyrt å anvende i batterier, men man er nok ikke der enda p.t.a. at Co-prisen har steget kraftig de siste ukene (en riktig "hockey-stick" for de som er inne i den terminologien :-). Det skyldes nok hamstringen som foregår for tiden.

Substituttet for kobolt i batteri-katodene kommer nok til i hovedsak å bli nikkel, som har mange kobolt-lignende egenskaper i batteri-henseende. Nikkel er et 2 mill tonn/år marked, og idag går ca. 100 000 tonn/år til batterier (ikke bare Li-ione typene, men også Ni-hydrid og NiCd-type batterier - også noen andre typer, men de sistnevnte nisjene vokser ikke nevneverdig).

Hovedårsaken til at Co foretrekkes er selvsagt "bang-for-the-buck". Å skifte til Ni vil gi dårligere kapasitet og effekt (pr. kg). Men markedet vil nok finne det rette mix'en som er økonomisk optimalt i et gitt prisbilde. Og teknologiene går fremover, slik at dette kan endre seg i fremtiden, men kobolt's egenskaper er spesielle.

Jeg har ikke tilgang til Financial Times-artikkelen som er bakgrunnen for at dette havnet hos E24. Hvis noen har, kunne det være av interesse å se originalen (teksten) limt inn her også.

Spekulanter hamstrer sjeldent metall

Store hedgefond har lagret flere tusen tonn kobolt. Det kan sette elbilprodusentene under press

Steinar R. Breivik, E24.no

Kobolt spiller en nøkkelrolle når verdens bilpark skal bli elektrisk. Metallet er nemlig en viktig bestanddel i litium-batteriene, som brukes i Tesla og andre elbiler.

Men kobolt er også svært sjeldent. Om lag 60 prosent av produksjonen foregår i DR Kongo, og prisen utvikler seg ofte i takt med den politiske situasjonen i det sentralafrikanske landet.

Nå har en rekke hedgefond, i troen på at koboltprisene skal stige, kjøpt opp og lagret anslagsvis 6.000 tonn av metallet, skriver Financial Times.

Endret 26.02.2017 21:19 av OldNick
26.02.2017 21:20

Steget kraftig

Det er rundt 17 prosent av den totale koboltproduksjonen i fjor. Verdien anslås til så mye som 280 millioner dollar, tilsvarende 2,3 milliarder norske kroner.

Prissvingningene for metallet har vært enorme. Bare siden november har prisen på kobolt steget med over 50 prosent til en standardpris på 42 dollar per kilo, tilsvarende rundt 350 kroner.

I 2007 kostet et kilo kobolt til sammenligning om lag 100 dollar. Prisen var nede i 20 dollar senest i 2015.

Anslår etterspørselsboom

Handlingen har rammet kobolttilbudet og satt leverandørene til elbilprodusentene under press.

Hedgefondene som har lagret kobolten, blant dem sveitsiske Pala Investment og kinesiske Shanghai Chaos, vedder på at etterspørselen etter elbiler vil overstige markedets forventninger. Det vil igjen presse opp prisene når batteriprodusenter som Panasonic, som lager battericeller for Tesla, ventelig bestiller større mengder av metallet.

Den globale etterspørselen er ventet å overgå tilbudet med om lag 900 tonn i år, ifølge analysebyrået CRU.

Gruvedrift: Tenke Fungurume-gruven i DR Kongo er blant verdens største kobaltgruver. Foto: Jonny Hogg, Reuters

Sluttbrukerne som er bekymret for en fremtidig prisoppgang, har forsøkt å fylle opp sine egne lagre. Samtidig har det vært spekulative oppkjøp fra hedgefondene, sier Edward Spencer, en analytiker hos byrået.

CRU anslår at etterspørselen etter kobolt vil vokse med rundt 20 prosent i året de neste fem årene takket være elbil- og hybridbilprodusentene. I fjor steg produksjonen i denne industrien med 41 prosent, skriver Financial Times.

Store svingninger

Også Glencore, som kontrollerer nesten halvparten av verdens koboltmarked, tror prisen skal videre opp.

Etterspørselen kommer til å øke, sier administrerende direktør Ivan Glasenberg.

Tilgangen til råvarer er en av årsaken til at den store globale elbilboomen kan utebli.

Ifølge analysebyrået Wood Mackenzie må den globale produksjonen av litium trolig dobles i løpet av det neste tiåret for å møte etterspørselen, noe som vil være en sjeldent rask økning for en gruveprodusert råvare.

Link til Co-priser (fra InfoMine.com)


Det sies at det i en Tesla Modell S85 er/var ca. 60 kg kobolt i batteriet.

Hvis dette var modellen som skulle erobre verden, så ville ikke 100 000 tonn Co/år rukket langt.

Det var da kobolt til ca. 1.7 mill S85-enheter (100 000 000 / 60).

Dette i et personbilmarked på over 80 mill. enheter/år, på rask vei mot 100 mill./år.

Endret 26.02.2017 21:35 av OldNick
03.05.2017 01:00

En fin visuell presentasjon av batteriteknologi, nå mer og mer fokusert på Li-ione batterier til el-bil pga. forventet vekst og markedsandel i det globale markedet for oppladbare batterier.

Part 4 spesielt har relevans for Nikkel og Kobolt-industrien.

Visual Capitalist er en blog operert av kanadieren Jeff Desjardins.

Akkurat denne artikkelserien er verdt å gå gjennom, da får du mye konsentrert nøkkelinformasjon om batterier som investorer kan ha nytte av.






NB! Dette er en blog, dvs. datasjekk kan være mer mangelfull enn for seriøse media. Jeg har sjekket noen nøkkeltall, og de ser OK ut.

Merk referansene som anvendes, spesielt for forecast trenddiagram. Her ser det ut til å være basert på DOE- og Bloomberg NEF-data. Referansene må gjerne sjekkes for å være sikker på hva som ligger til grunn for estimater.

En interessant og betenkelig artikkel om kobolt gruvedrift i Kongo.


Tracing the path from deadly hand-dug mines in Congo to consumers' phones and laptops.

Todd C. Frankel, Washington Post
Sept. 30, 2016

Endret 03.05.2017 01:00 av OldNick
17.05.2017 14:54

The Nickel Institute har publisert en lang og utmerket artikkel om bruk av nikkel (og kobolt) i avanserte materialer, med fokus på anvendelse som katodemateriale i Li-ione batterier.

Battery Technology

Past, Present and Future of Nickel


Nikkel-prisen har vært depressiv de siste par årene, og har vært handlet mellom ca. US$4 og 5 per lb. Ni (ca. US$9-11 000 per tonn), som det lange pris-chartet under viser.

20-år pris-trend over LME nikkel-pris (kilde: Infomine.com)

Real-prisen på nikkel de siste 40-50 årene ligger over US$7/lb Ni (ca. US$16 000/tonn Ni), regnet i 2016-US$. Men, som pris-trenden over viser, finnes det ekstreme topper og bunner i industrisyklusene, som utgjør en betydelig risiko for selskapene og investorene i industrien.

Årsaken til den depressive Ni-prisen er overfylte lagre pga. massiv overproduksjon.

Men det er i ferd med å endre seg. På tross av at det fortsatt er ca. 1 mill tonn Ni på lager (metallbørser, LME + Shanghai, samt hos produsenter og konsumenter), så er lagrene på vei ned og markedsbalansen er positiv. Nikkelprisen har altså bare en vei å gå - oppover.

Men, nikkel, som så mange andre "harde" og "myke" råvarer, er en "China-story", siden mer enn 1/2-parten av all nikkel produsert idag, konsumeres innad i Kina.

Men, industrien aetter sin lit til økt vekst i etterspørselen fremover bl.a. fra anvendelse av Ni i oppladbar batteriteknologi, anvendt f.eks. i elektriske kjøretoy (hovedsakelig Li-ione batterier) og som strømlager til PV-sol og vind-energi for å stabilisere strømnett hvor disse teknologiene utgjør en betydelig andel av generator-kapasiteten (si ca. >10-20%), som artikkelen over beskriver.

I denne artikkelen forecaster analysebyrået Roskill at etterspørselen innen denne sektoren kan kanskje nå hele 500k tonn/år i 2025 (fra ca. 100k tonn idag), dette i et ca. 2 mill toon/år Ni-marked (pr. 2016, produsert fra gruver, merk at det er en betydelig resirkulering av nikkel-tonnage, hovedsakelig iform av rustfritt stål-skrap).

Nickel market beware: Batteries can no longer be ignored

Dimpal, Roskill
Apr. 20, 2017


Ang. potensielle kandidater for aksjeinvestorer fra nikkel-industrien, så er de fleste, større produsenter nå del av diversifiserte gruvemajors, så som BHP, VALE og Glencore.

Den mest "pure-play", større nikkel-produsenten er russiske Norilsk Nickel, som sitter på verdens absolutt rikeste nikkelforekomster i Sibir, men er kontrollert av 3 russiske oligarker og er også tungt influert av Putin's regjering.

Interesserte er velkommen til å komme med forslag til investerbare aksjer innen sektoren, gjerne internasjonalt.
01.06.2017 16:52

Fin artikkel, om enn "litt datert", om kobolt og dens nødvendighet i EV-batterier.

Electric car boom spurs investor scramble for cobalt

Pratima Desai, Reuters
Feb. 14, 2017


China's State Reserves Bureau, in charge of building the country's stocks of commodities from oil to rare earth minerals, bought 5,000 tonnes of cobalt metal last year and in 2015, traders said. It is expected to buy more this year.

Highlighting the metal's importance, the U.S.'s Defense Logistics Agency deemed lithium cobalt oxide and lithium nickel cobalt aluminum oxide compounds as strategic and has been stockpiling since 2014. Cobalt is also widely used for superalloys in turbines, space vehicles, rocket engines and power plants.

In terms of overall demand, EVs (electric vehicles) only consumed around 6.5 percent of refined cobalt in 2016. (tilsvarer bare ca. 7 000 tonn kobolt for 2016/min kommentar)
27.07.2017 09:29

UK har, som Frankrike og Tyskland vil forby salg av diesel- og bensinbiler fra 2040.

Dette ser ut som det sprer seg som en "farsott", ihvertfall i Europa.

Men, kan politikerne levere på løftene?

Min påstand er at med dagens batteriteknologi vil det aldri gå, det er ikke nok metall til å få hele verdens bilpark el-drevet med ladbare Li-ion batterier - slik vi kjenner dem idag.

U.K. to Ban Fossil-Fuel Cars by 2040 as Automakers Race to Adapt

- Britain's initiative in electric vehicles follows France
- Local authorities will be able to impose levies on diesel cars

Charlotte Ryan, Jess Shankleman, Bloomberg


For et par måneder siden, kom gruvegiganten Glencore Int. AG ut med anslag over behovet for de kritiske metallene (som de leverer, det må sies, derfor ex. lithium - som de ikke leverer - pr. idag).

Det er oppsummert på følgende grafikk:

Der kan vi se at i ekstrem-caset har de regnet ut at BEV-industrien vil etterspørre;

Cu: 20 mill tonn/år,
Ni: 1.8 mill tonn/år, og
Co: 0.68 mill tonn/år

Dette er om ca. 18 år (~2035).

Fra tallene deres kan man indirekte regne ut at dette behovet vil være nok til en BEV-produksjon på ca. 120-130 mill enheter/år.

Idag er verdensproduksjonen av disse metallene:

Cu: ca. 20 mill tonn/år,
Ni: ca. 2 mill tonn/år, og
Co: ca. 0.11 mill tonn/år

Noen som ser problemene?

Kun en markedsnisje skal altså etterspørre en tonnage som tilsvarer hele dagens produksjon av viktige metaller som kobber og nikkel, og ca. 6 ganger dagens etterspørsel av kobolt.

Hva med de andre markedene for disse metallene? de blir ikke borte...

Men markedene vil (selvsagt) fikse denne motsetningen - gjennom prismekanismen.

Dagens markedspriser (for klasse A-produkt/"rene metaller"):

Cu: ca. US$6 000 per tonn
Ni: ca. US$9 000 per tonn
Co: ca. US$60 000 per tonn

Skal vi erstatte dagens bensin- og dieseldrevne bilpark med BEV's, så vil vi måtte se betydelig høyere priser på disse (og andre, som f.eks. Li) metaller som inngår i denne teknologien.

Jeg tror vi i løpet av denne perioden, om ekstrapoleringen av situasjonen som gjøres i dag har noe i nærheten av realiteten å gjøre, vil se priser på disse metallene opp på nivåer som:

Cu: > US$10 000 per tonn
Ni: > US$50 000 per tonn (class A-nickel)
Co: > US$100 000 per tonn

Spesielt for nikkel har prisene de siste par årene vært depressive, og i bunnen av denne syklusen. Ni-gruver har veldig lang utvikling utviklingstid, mye lengre enn kundesiden, noe som fører til ekstra volatile pris-sykluser.

Batteri-markedet kan bli redningen for denne industrien som har vanskelig med å tjene penger over syklusene, særlig for de nye, lavgehaltige lateritt-gruvene, med store prosjekter som de siste 10 årene har vært så kostbare at de trenger $20-25 000 / tonn Ni-priser over syklusen for å ha en rimelig avkastning på investeringene. Historisk har prisene vært ca. $16 000 / tonn over syklusen.
27.07.2017 09:30

Jeg tror også at vi vi se en betydelig differensiering i de ulike Ni-markedene. Idag er etterspørselen etter klasse A-nikkel ca. 700 000 tonn/år, mens 1.3 mill tonn / år anvendes i stålindustrien (til "rustfritt/stainless"), og de etterspør helst klasse B nikkel (typisk ferronikkel-alloy / FeNi med ca. 25% nikkel, 75% jern). Nikkel til batterimarkedet må komme fra klasse A-produksjon. Produksjonen av klasse A nikkel er ca. 8-900 000 tonn / år, og en ny etterspørsel på 1.8 mill tonn / år i tillegg betyr en enorm vekst, langt høyere enn det industrien (klasse A nikkel) har sett historisk (kanskje 2% / år, det meste av veksten i Ni-markedet har kommet fra stålindustrien, dvs. de som helst kjøper klasse B nikkel).

Problemet med pris-anslagene over, er at bilindustrien kan glemme superbillige batterier på $100 per kWh lagringskapasitet, som er målsetningen nå. Til det blir materialkostnadene for høye. I tillegg har vi Li-prisen, som idag er på ca. US$80 000 per tonn. Den må også opp.

En interessant effekt vedr. Li-ion batterier og EV's, er at de i høy grad er resirkulerbare. Men, 18 år tidshorisont er for kort tid til at en slik mekanisme slår inn og reduserer behovet for primær-metaller (fra gruver). Vi ser nå at levetiden for Li-ione batterier kan være 10 år eller mer, men det er for kort historikk til å vise dette med stor sannsynlighet. Men etterhvert vil denne effekte bli betydelig, og resirkuleringsindustrien viktig.

Kilden til grafikken over:

GLEN: Presentation at BofA/ML-conference in Barecelona (PDF)

Frem til 2040 er det lang tid, flere "politiker livstider", og regjeringer skal skiftes mange ganger.

Det er klart, blir det material-mangel vil prisene gå til himmels og BEV-produksjonen vil flate ut. Da vil nok enhver regjering bli tvunget til å tillate alternativer, og det betyr de som går på fossile drivstoff.
30.07.2017 17:38

re. beins #10900,

Det er rett spørsmål å stille, og svaret mitt er;

det er langt frem til det blir fysisk mangel på ressurser å finne. Jeg ser ingen slutt på de praktisk utnyttbare ressursene for de metallene vi her diskuterer.

Som jeg skrev tidligere, et viktig poeng med disse ressursene er at de i stor grad er gjennvinnbare - og dermed resirkulerbare, og dette kommer til å bli en stor industri om noen 10-år.

To sentrale spørsmål her:
1. Det er kort tidshorisont til 2035, kan man få bygget nok ny kapasitet? og
2. Hva koster det å få dem produsert (Capex, Opex) i en form egnet til å lage Li-ione batterier?


For dagens Li-ione batterier er det generelt enighet om at det ikke blir mangel på Li med det første. Bolivia med verdens største forekomst av saltleier/saltlake med Li-innhold vil bli sentralt om noen år (si 8-10 år kanskje?)

Artikkel fra E24:

Det hvite gullet» kan gjøre Bolivia rikt

Behovet for bedre batterier har doblet prisen på litiumkarbonat det siste året. Stoffet som omtales som det nye gullet, kan gjøre underverker for ett av verdens fattigste land.

Thomas Breinstrup, Business.dk/E24.no

Pressemelding fra Wood MacKenzie:

Roadblocks slow European electric vehicle take-up

Dec. 16, 2016

Går man tom for Li på landjorden, finnes det alltids Li i sjøvann, som er nærmest utømmelig. Problemet blir å finne teknologi til å få ekstrahert ut Li økonomisk. I denne 'sjøvannstabellen' står det 0.1 ppm (gram per tonn). Det er veldig lavt. Ser det foregår noe akademisk forskning på å utvinne Li fra sjøvann. Dette er dog langt frem, hvis ikke umulig.


Kobolt er en liten industri, ca. 100 000 tonn/år er global produksjon.

Når det gjelder kobolt, så produseres det normalt som et biprodukt fra nikkel- og kobber-gruver, og hittil har såvidt meg bekjent kobolt aldri vært driveren til et gruveprosjekt som utvinner kobolt, det har vært enten nikkel eller kobber (et unntak finnes dog, i Marokko).

De største, kjente forekomstene av kobolt på landjorden finnes i Kongo, der metallet forefinnes i høy gehalt i kobber-malm. Kongo produserer drøyt 1/2-parten av global Co-produksjon pr. idag, og potensialet er betydelig (også for kobber som jo blir et nøkkelmetall her), så fremtiden for Kongo-operatører burde være lyse. Det finnes forekomster med over 0.5% Co i Cu-malmen, men det er uvanlig.

Det meste av kobolt-tonnagen leveres som et halvfabrikata ("konsentrat") fra Kongo og havner i stpr grad i kinesiske kobolt-raffinerier.

For åpne kilder om koboltindustrien kan nyhetsbrevene og andre publikasjoner fra Cobolt Development Institute være en. Dette er en industri-styrt og -finansiert organisasjon.

Deres siste nyhetsbrev fra Apr-2017 viser global Co-produksjon slik de har samlet statistikken fra sine medlemmer og andre utenforstående produsenter.


Når det gjelder kobber, så er det en antageligvis International Copper Study Group som er enklest tilgjengelig som gratis kilde.

Dette er en organisasjon styrt og finansiert offentlig av ulike land. De fleste av publikasjonene er betalingstjeneste, men de utgir en årlig "Fact book" som inneholder mye statistikk og informasjon.

Den siste (2016) finnes nedlastbar herfra: ICSG: Press releases

Endret 30.07.2017 17:45 av OldNick
30.07.2017 17:38

Den forteller oss at det er store tonnager Cu-forekomster som understøtter dagens produksjonsnivå på nesten 20 mill tonn/år ("primary Cu" - fra gruver, det er en god del resirk. som gjør at tonnage raffinert og solgt er betydelig høyere, ~23m tonn)

Problemet med Cu-ressursene, som ikke er unikt, gjelder stort sett alle type mineralbaserte råvarer, mineraler, metaller, fossil energi etc. at kvaliteten på gjenværende ressurser er for nedadgående.

Dette er illustrert på side 14 i Glencore-presentasjonsfilen linket over.

Gj.snittlig %Cu i malmforekomstene går stødig nedover.

Og det er jo åpenbart et problem, ihvertfall et kostnadsproblem i et marked som vokser, fordi det betyr at veksten i tonn malm behandlet må vokse mer enn veksten i ferdig produktet - Cu-metall ser. Og de siste årene har ikke markedet vært villig til å betale for denne kostnaden pga. overproduksjon. Men, det er midlertidig, ikke minst pga. det temaet vi diskuterer her, den "sannsynlige" elektrifiseringen av bilparken.


Som for kobber eksisterer det også en International Nickel Study Group, en myndighets-styrt og finansiert organisasjon.

Dessverre er svært få av deres publikasjoner gratis, men betalingstjenste.

Når det gjelder tilgjengelige ressurser, er nedenforstående artikkel om nikkel lateritter autorativ (om enn noe datert) for status på ressurser, skrevet av topp-folk hos daværende INCO Ltd (International Nickel Co.), den størst nikkel-produsenten, som nå eksisterer som en divisjon hos gruvegiganten VALE SA (Brazil), siden de ble kjøpt opp i 2007.

A.D.Dalvi et al., The Past and the Future of Nickel Laterites, INCO ltd (2004)

Fra denne har jeg klippet ut ressurs-grafikken på side 2.

Nå er nesten 15 år til passert siden denne ble skrevet, så en del av ressursene er produsert og konvertert til produkter, men fortsatt forefinnes over 200 mill tonn produserbar nikkel på landjorden, det gir et R/P-ratio på >100/1.


Mangan-noduler eller "knoller" som noen kaller dem, er den ultimate ressursen for de metallene vi snakker om her.

Jeg skal ikke skrive så mye om dem, men mengdene er nesten ubegrenset.

Det eksisterer en OK artikkel på Wikipedia om Mn-noduler

Disse har vært studert for økonomisk utvinning siden 60-tallet, og på 60- og 70-tallet ble det brukt betydelige midler for å studere dem. Fokus var på nikkel, mindre på de andre verdiene i nodulene (kobolt, kobber og mangan).

Siden 80-tallet hvor det har relativt sett stort sett vært overproduksjon av nikkel og lave priser, så dabbet interessen for Mn-noduler av, men vi hadde jo et prisoppsving under råvareboom'en for 10-15 år siden, forårsaket primært av China. Den varte til for noe år siden, men er slett ikke død, det er bare veksten i etterspørselen som har falt (det er positiv vekst for mange av dem fortsatt, og vi venter på de neste EME-land som skal drive boom'en videre (primært India som neste land).

Av Wiki-artikkelen kan vi lese at det er oppstått ny interesse for ressursen igjen, men nye reguleringer av et globalt organ (International Seabed Authority) underlagt FN gjør at prosessene nå er mer kontrollert og vil ta lengre tid.

Mn-nodulene er interessante som en multimetall ressurs, og inneholder primært de metallene som vil bli etterspurt til elektrifiseringen av bilparken, nemlig kobber, nikkel og kobolt. Også mangan selvsagt, men dette metallet er det (heller) ingen mangel på idag, så det vil nok primært komme markedet til gode med lavere Mn-priser.

Endret 30.07.2017 17:48 av OldNick
30.07.2017 17:42

Men, mange Li-ione batterier inneholder også noe/mye mangan.

Fra norsk sin side var det industriell interesse for mangan-noduler utenfor Cook Islands for en 15-20+ år siden.

Denne artikkelen sto i Bergens Tidende i 2000:

Skal lete etter kobolt og gull

Utfattelige verdier ligger på havbunnen utenfor Cookøyene i Stillehavet og
bare venter på at norske selskaper skal hente dem opp

OLAV GARVIK, olav.garvik@bergens-tidende.no

- Dette kan dreie seg om verdier som tilsvarer våre samlede oljeressurser! sier næringsminister Grete Knudsen oppglødd.

Stikkordene er kobolt og gull på ca. 4000 meters dyp i Stillehavet nordøst for New Zealand.

Statsråden har fått melding om at eventyret ved øyene Cook Islands nærmer seg blodig alvor - i den forstand at en rekke norske selskaper må gjøre seg klar til å hente opp mineraler fra havbunnen for enorme verdier.

Både Frank Mohn, Kristian Jebsen og Aker Stord er Vestlandsbedrifter som er
med i dette samarbeidet, og som i beste fall har vært med og skutt gullfuglen, mener hun.

Svaret kommer i høst

Det eksotiske samarbeidet mellom den fattige, vesle staten Cook Islands og
Norge strekker seg over nesten femten år, med ABB som drivkraft.

- Om en ukes tid begynner vi prosessen med å finne ut om disse enorme ressursene virkelig er drivverdige. Det endelige svaret får vi nok ikke før i november-desember. SND, Fridtjof Nansens Institutt og Forskningsrådet har hittil spilt en viktig rolle fra statens side og vil gjøre det fortsatt, sier Grete Knudsen.

Ny type spesialskip

Næringsministeren er klar over at det bokstavelig talt er flere skjær i sjøen før man kan konstatere at feltene kan kommersialiseres.

Hun nevner videre at det må bygges en ny type spesialskip, ettersom vi hittil bare har erfaring med virksomhet ned til 2000 meters dyp.

Grete Knudsen understreker at det ikke er noen tilfeldighet at myndighetene på Cook Islands valgte Norge som samarbeidspartner, riktignok etter konkurranse med japanske og sterke kommersielle grupper i Amerika.


Cook Islands er åpenbart imponert over det norske forvaltningssystemet og våre miljøprioriteringer.

Dessuten har myndighetene der lagt vekt på at også Norge var nødt til å hente eksperthjelp utenfra da vi startet oljeeventyret, men at vi gradvis skaffet egen ekspertise og ble selvhjulpne. Det er disse erfaringene de vil gjøre nytte av, sier hun.

- Den vesle øystaten Cook Islands teller knapt 16.000 innbyggere fordelt på 15 øyer.
- Havarealet er på størrelse med Vest-Europa, mens landområdet er som Osterøy.
- Utflyttingen har vært dramatisk. Bare i fjor flyttet 30 prosent av befolkningen. De fleste til New Zealand. Det er ikke arbeid til dem på Cookøyene.
- Den offentlige fattigdommen er stor, og preger landet. Nøkkelpersonell blir sagt opp. F.eks. går opptil 60 elever i samme klasse, undervist av foreldre på dugnad.

Det som ikke går direkte frem av artikkelen er at norske redere foreslo (og såvidt jeg vet testet ut) bunntrålingsteknologi som var (og er) brukt i fiske-industrien.

Et annet forhold er at nodulene utenfor Cook Islands er veldig kobolt-rike, opptil eller over 0.5 vekt-% Co. De er dog fattigere på de to andre, nikkel og kobber.

Som Wiki-artikkelen stadfester, normalt finner man ca.:
Manganese: 27-30%
Nickel: 1.25-1.5%
Copper: 1-1.4%
Cobalt: 0.2-0.25%

(alt angitt som vekt-% ift. tørrvekt av nodulene)

Form og størrelse på disse nodulene kan variere, men typisk er de noenlunde runde med størrelsen oppimot en tennisball.

Den store utfordringen for utnyttelse av Mn-noduler er at de store feltene ligger på 4-6000 meter havdyp.

Jeg vet ikke hvordan interessen for Cook Islands er fra norsk side pr.idag.

Endret 30.07.2017 17:49 av OldNick
30.07.2017 18:44

Jeg tror faktisk at du finner den best oppdaterte informasjonen om potensiell utvinning av noduler på havbunnen i denne særdeles kritiske "bloggen", til en som tydeligvis ser det som sitt livsverk å stoppe norske Nordic Mining.

(Denne artikkelen blir oppdatert etter kvart som eg får nye opplysningar. Han er publisert først 08.02.2016, seinaste oppdatering til no 18.11.2016.)
Tilleggsartikkel til "Gull, gråstein og grums - 1" - Hemmelig mineralleiting på havbotnen.

"Bærekraftig utvikling av mineraler fra havbunnen." Dette skal bli eit av dei viktigaste satsingsområda framover, sa Ap-leiar Jonas Gahr Støre på konferansen Arctic Frontiers 26.01.2016.[1] Allereie i juni 2010 søkte Nordic Mining Næringsdepartementet om løyve til å leite mineral på havbotn. I mangel på regelverk har departementet enno ikkje kunna behandle søknaden, men dei har hemmeligstempla store delar av han, utan anna grunngiving enn omsynet til "konkurransemessig betydning for Nordic Mining". Liksom i Førdefjorden ser vi også her at det norske statsapparatet engasjerer seg til støtte for landets mest ambisiøse gruveselskap."

Dette er en særdeles lang og detaljert blekke, som tar for seg alle aspektene ved mineralleting på havbunnen, så jeg er ganske sikker på at du også vil finne interessant stoff her (har selv ikke tid til å les dette nå)
30.07.2017 18:55

Interessante innlegg fra OldNick.

Det ser ut som at ordet havbruk kan få en utvidet tilvekst dersom landjorda ikke bidrar tilstrekkelig og man må søke metallene på havbunnen. Oljeutvinning på store havdyp har utviklet teknologi som kan bidra til slike operasjoner - f.eks mini-ubåter/rovere av ulike slag.

Ressursen synes å være til stede, også med en sterk økning av antall EV. Hvorvidt det og kan anvendes substitutter, har jeg ikke kunnskaper om.

Synes å huske at jeg leste om mangan-noduler i "Hvem Hva Hvor" for noen og 50 år siden

Endret 30.07.2017 18:57 av Beins
30.07.2017 19:49

Det var ikke tilfeldig at jeg nevnte Nordic Mining, et selskap jeg kan godt, de er nemlig både hovedeiere og direkte engasjert i dette statlig støttede prosjektet.


85% by Nordic Mining ASA, 15% by Ocean Miners AS

Positioning for licenses in Norwegian EEZ and international waters

Seabed massive sulfides, and other seabed mineral deposits

Through NORA, Nordic Mining targets to be a pioneer for future development within the area of subsea mineral resources. In 2012, the Norwegian University of Science and Technology (NTNU), Statoil and NORA entered into a joint cooperation project regarding seabed mineral resources. The project is targeting knowledge increase within marine mineral resources and will focus on current knowledge and future areas for research.

Globally, the interest for marine mineral resource has increased strongly over the last years, and a race to secure prospective exploration areas has started among countries and certain industrial companies. The Norwegian Exclusive Economic Zone (EEZ) is an interesting area for finding new seabed mineral deposits. In addition, the Norwegian oil and gas industry has developed advanced technology for subsea operations which could be applicable also for mineral exploration.

Seabed Mining - an opportunity for growth and innovation NTNU Ocean Week - Marine Minerals Trondheim 10 March 2016 Ivar S. Fossum

Magnificent 3D movie from the Mid-Atlantic Ridge:

Magnificent 3D movie from the Mid-Atlantic Ridge from Gerd Straume on Vimeo.

NOMs siste børsmelding om dette temaet:
Unique 5 year research project on seabed minerals has started. 21.01.2016

Ps. Dette er pt ikke prioritert av NOM, ettersom alle økonomiske resurser går inn i Engebø- og Keliber-prosjektene, men det kan kunne bli det på sikt. Foreløpig sponses alle undersøkelser og planlegging av diverse sponsorer, se i børsmeldingen.
30.07.2017 20:40


Flott at slike ting også finnes i vår økonomiske sone.
I EV-alderen kan vi kanskje bidra med annet enn strøm og aluminium.
Spennende. Jeg fører opp NOM på langsiktig lista.

Visnes har enorme mengder koppermalm, sier guiden til oss.
Men den er fattig, og det skal vel et lite under til før stedet blir økonomisk interessant igjen.

Endret 30.07.2017 20:41 av Beins
30.07.2017 21:16

NOM er både titan (Engebø 100%) og lithium (Keliber, Finland, 25%), så NOM er på mange måter veldig interessant i forhold til EV og metaller som brukes nå og som sannsynligvis vil bli brukt i fremtiden.

Nordic Mining #2 (i Oslo Axess-gruppen)
30.07.2017 22:08

Her er mye interessant framover, det er klart.

Hva angår miljøavtrykket fra deep sea mining, må man se på noen mer uavhengige kilder enn de som har tatt et klart standpunkt mot.

Intuitivt er tanken at dette bør kunne drives uten altfor negative miljøavtrykk. Å hente opp masser til overflaten bør gå greit, så er det avfallet - der man må være kreativ.
yemaya 2
30.07.2017 22:16

Avfallet synker vel ned på bunnen?
30.07.2017 23:10

Det er nok synking gjennom flere vannlag miljøvennene er redd for, og dessuten hva som skjer med bunndyrene.

Sveriges radio skrev om Norge i 2014:

Det är inte bara i tropiska vatten som intresset för metaller på havsbotten ökat markant. Även i Norge ser man stora möjligheter.

Ivar Fossum är VD för företaget Nordic mining som tillsammans med Statoil och universitetet i Trondheim har kartlagt metallförekomsterna i området norr om ön Jan Mayen och söder om Svalbard. En mycket ungefärlig uppskattning visar att det finns metaller som är värda 400-1000 miljarder norska kronor på norskt vatten. Här finns det även svenska intressen, flera svenska banker har nämligen köpt upp aktier i företaget. Mineralerna de är ute efter finns, precis som utanför Nya Guinea vid heta källor på havsbotten. Men norrmännen skyndar långsamt och kan idag inte säga om eller när det kan bli frågan om att ta upp metallerna. Ivar Fossum säger att i bästa fall ska de göra en liten provbrytning någon gång i år för att analysera materialet.

- Det beror lite på finansieringen men vårt mest optimistiska bedömning är att vi kan göra en liten provbrytning någon gång under 2014.

Om det är ekonomiskt försvarbart att ta upp metaller på norskt vatten är lite för tidigt att säga, men Ivar Fossum menar att den teknikutveckling som skett inom gas och oljeindustrin har gjort alla operationer till sjöss billigare, dessutom är halterna av de metaller man är ute efter betydligt högre på havsbotten jämfört med på land, därför talar mycket för att det kan bli lönsamt säger han.

- Det kan vara halter som är tio gånger högre eller mer, det betyder att man kan ta upp rikare malm jämfört med det på land.

Även i Norge handlar det alltså om metaller som finns vid heta källor på botten. Om de tänkt sig att utvinna aktiva sådana eller inte kan inte Ivar Fossum svara på idag. Men han är noga med att påpeka att miljöarbetet är viktigt, han menar till och med att metallutvinning på havsbotten kan ge mindre miljöpåverkan jämfört med brytning på land.

- Kanske kan det visa sig att den totala miljöpåverkan är mindre jämfört med att ta upp det på land, säger Ivar Fossum, VD på Nordic mining.

Förutom de heta källorna på havsbotten som likt Islands geishrar sprutar ut hetvatten så finns det också ett stort intresse för de så kallade nodulerna, ansamlingar av metaller som bildats i bottensediment under miljontals år. De här nodulerna finns lite varstans i världshaven, ja till och med i Bottenviken i Östersjön.

På Sveriges geologiska undersökning, SGU, i Uppsala träffar jag Johan Nyberg som är maringeolog. Vi tittar in i ett glasskåp med små metallklumpar.

- Det har inte varit ekonomiskt försvarbart att utvinna den här typen av metaller i Östersjön, det fanns ett litet intresse på 1970-talet men det är ju lättare att plocka upp det här på land.

- Har ni någon uppfattning om hur mycket noduler det finns i Östersjön?

- Nej vi det finns ingen riktigt bra uppgift på det, säger Johan Nyberg, maringeolog på SGU.

SGU hoppas kunna få forskningspengar för att kartlägga nodulförekomsten i Östersjön men i nuläget är det oklart hur det blir med det.

Endret 30.07.2017 23:11 av Beins
11.10.2017 12:29

Det ser ut til at et gjennombrudd for alternativer til LiB (Li-ion Battery) er langt unna.

Og alternativene ser ikke ut til å løse material-kost og -tilgangen, selv om materialmiksen i batteri-kjemien endres noe.

Dette er fra Roskill ukes-brev.

Lithium-ion batteries: Solid state and post-LIB tech seen shifting, not solving, raw material supply problems

Roskill Weekly Round-up

Roskill view: Roskill attended the Batteries 2017 conference hosted by Avicenne in Nice last week, where the mood was unsurprisingly upbeat despite a weaker-than-expected start to 2017 for the lithium-ion battery (LIB) industry. Of relevance to raw material supply and demand, there were two key themes emerging: how to reduce reliance on expensive raw materials, and the status of solid-state and post-LIB technology. Roskill's presentation was relevant to both areas.

The impact of high cobalt prices and supply security was a central theme, and the shift to lower cobalt intensity cathode materials was described by several presenters as "progressing faster than we might have anticipated", however this may reflect more on the growth for xEV and ESS applications in mid-Ni NMC and established NCA -based LIBs than replacement of LCO or low-Ni NMC in current applications. Research continues apace on energy dense alternatives that use less or no cobalt and nickel, but as yet materials matching NMC/NCA performance, importantly with a cost/benefit advantage, have not been found. Roskill sees lithium and nickel supply as investment and delivery challenges, but cobalt has more critical supply issues mid-term, with a large amount of uncertainty post-2021 on new sources to meet demand growth given its by-product nature.

On the other hand, research also continues into solid-state and lithium-sulphur (Li-S) batteries, which may alter the battery raw material landscape. Despite much hype, and plans for near-term commercialisation by companies like Toyota, solid-state is still the subject of much debate amongst the technical community, critically on tackling the solid-electrolyte interface (SEI) between the lithium metal anode and polymer/glass shuttling ions to/from the cathode. It is yet unclear what cathode types will win out, but solid-state technology may continue to rely on transition metals. Li-S presents other challenges, although progress on preventing polysulfide shuttling (the cause of poor cycle life) seems to be gaining traction. For lithium at least, Roskill estimates, albeit based on limited technical data, that solid-state LIB and Li-S will have almost double the lithium intensity per Wh of capacity, thanks to the lithium metal anode, but critically the complex manufacturing process for lithium metal and lithium sulphide may mean more raw material headaches for producers, not less.

Roskill's Lithium-ion Batteries: Global Industry, Markets & Outlook report is in the process of being updated for a second edition release. For a copy of our Batteries 2017 presentation or to discuss the LIB or raw materials market with Roskill, please contact us.

Det stemmer bra med hva Tesla's Egon Musk har sagt.

Tesla følger ca. 60 ulike batteri-selskap og -prosjekter globalt, og rangerer disse på en skala fra 1 til 5, hvor;

1. Konsept/ide
5. Klart for markedet

Ingen av de Tesla følger, rangerer de høyere enn 3.

Foreløpig er altså LiB state-of-the-art batteri for transport og forbruker-elektronikk.

For stasjonære løsninger (energilagring fra f.eks. nye energikilder (som vind og PV-sol) jobbes det med mange alternativer, og mange markedsføres også.

Endret 11.10.2017 12:34 av OldNick
11.11.2017 13:19

[Beklager! Nye innlegg er bare tilgjengelig for abonnenter! Allerede registrert? Logg inn eller Gå til registrering og kjøp abonnement!]
14.01.2018 21:16

[Beklager! Nye innlegg er bare tilgjengelig for abonnenter! Allerede registrert? Logg inn eller Gå til registrering og kjøp abonnement!]
Varsling på tema     Varsling på stikkord

StockTalk er en tjeneste levert av Kreateam Consult AS. Orgnr. 911 839 806 MVA
Adresse: Postboks 39 Holmlia, 1201 Oslo. Email: st@stocktalk.no Tlf. 40 07 31 70
Kontakt oss | Hjelp | Regler | Sett som startside | Legg til favoritter