Du er her: Forside > POLITIKK > Klimautfordringen og fornybar energi V
Klimautfordringen og fornybar energi V
motbedreviten
02.10.2017 18:27
#2563

Statoil gjør dette ikke uten statlig støtte.
Skattebetalere må altså igjen bidra i et CO2 fangst prosjekt.
.
Beins
02.10.2017 19:25
#11212

Skattebetalerne har aldri stått overfor et like lukrativt prosjekt om de lykkes. Dersom man får til CCS. vil det generere svært mye skatteinntekter i mange lange år. Oljen vil vare mye lenger. Statoil blir gla.
motbedreviten
02.10.2017 23:32
#2564

CO2 fangst lukrativt?
Nei, nei, det er en stor risiko!
Og skattebetalere må bære denne risikoen.
Beins
03.10.2017 00:34
#11214



Det handler om oljesektorens overlevelse og klodens helsetilstand.

- Dette kan bli stort
Statoil, Shell og Total håper at CO₂-rensing kan bli storindustri. De skal lagre 1,5 millioner tonn CO₂ i året på sokkelen, men har plass til mye, mye mer.

Kjetil Malkenes Hovland(E24) Publisert: 18:42 - 02.10.2017
Om bare fem år skal Statoil ta imot CO₂ som kommer med skip fra industrianlegg på Østlandet, og lagre det på norsk sokkel.

Nå har oljeselskapet fått med seg to industrielle partnere på prosjektet, og det er ikke hvem som helst: oljegigantene Shell og Total mener begge at CO₂-rensing er helt nødvendig for å begrense global oppvarming, og at det kan bli en storindustri.

- Hvis du analyserer togradersscenarioet som IEA lager, så ser du at rundt 2050 må eller kan denne industrien ha en størrelse på linje med dagens olje- og gassindustri, sier Totals leder for bærekraftig utvikling og miljø, Jêrome Schmitt, til E24.

- Dette er begynnelsen, sier han.


Usikre kostnader
Fortsatt er det ikke klart hvor mange milliarder den norske statens prosjekt for CO₂-rensing vil koste, og hvor mye av regningen staten kommer til å ta. Et tidlig anslag var på mellom 7,2 milliarder og 12,6 milliarder kroner.

- Stram tidsplan

- Den første delen av prosjektet er pre-engineering og konsept, og det virkelig å gå ned i detaljene og definere «scope of work» og hva dette dreier seg om, sier Statoils prosjektdirektør Torger Rød til E24.

Som del av prosjektet med å lagre CO₂ vil Statoil sette opp lagringstanker på et landanlegg på Vestlandet. Selskapet har tre mulige steder, og skal velge i løpet av året.

CO₂ skal fraktes med rør fra landanlegget til sokkelen, og så gjennom brønner ned i reservoaret.

- Det er veldig tidlig å være veldig konkret på hva kostnadene vil bli. Vi ser jo for oss at det blir mellom syv og tolv milliarder pluss, sier Rød.

De videre studiene i 2017 og 2018 vil bidra til å finne ut hvor mye fangsten, transporten og lagringen koster, og hva staten må bidra med for at aktørene skal gå videre med planene.

- Vi har erfaring fra tilsvarende delprosjekter. Vi har lagt rør før, vi har boret brønner før, vi har god kompetanse på å bygge lagring på land. Det er det ene, lage en god plan og et godt og riktig estimat, sier Rød.

- Men vi ser jo at vi har en relativt stram tidsplan her, legger han til.

Målet med å bygge infrastrukturen for lagring av CO₂ er ikke bare å lagre norske industriutslipp, men også å legge til rette for at selskaper og land som ønsker å bli kvitt store mengder CO₂, enkelt kan gjøre det - hvis de er villige til å betale.

- Dette må vi gjøre riktig. Kostnadene må være under kontroll, sier Statoils direktør for havvind og lavkarbonteknologier, Stephen Bull, til E24.

- Så må det være mulig å gjenta, slik at vi kan ta inn prosjekter eller CO₂ fra Rotterdam eller Teesside i Storbritannia, andre store CO₂-clustere, sier han.

I første omgang av statens prosjekt for CO₂-rensing skal det lagres 1,5 millioner tonn fra norske industrikilder på sokkelen, men Bull sier at det kan lagres 10 til 20 millioner tonn CO₂ allerede i første fase hvis det melder seg kunder.

- Dette kan bli stort. Ingen tvil om det, sier Bull.

- Både på norsk og britisk sokkel har det vært undersøkt. Vi snakker om muligheter på gigatonn i hele Nordsjøen. Så hele nordsjøbassenget har fantastisk kapasitet, legger han til.

Et gigatonn er det samme som en milliard tonn. Norge slapp til sammenligning ut rundt 54 millioner tonn CO₂ i fjor, mens hele verdens energisektor slapp ut 32,1 milliarder tonn, ifølge IEA.


Vil lage hydrogen av norsk naturgass i Nederland - og sende CO₂ tilbake til Troll-feltet
- Fantastisk mulighet
- Dette er en fantastisk mulighet for Shell, sier Shells direktør for sikkerhet og miljø Monika Hausenblas til E24.

Bellona er fornøyd:

- Shell har lang erfaring fra
Beins
03.10.2017 00:36
#11215

- Shell har lang erfaring fra arbeid med CO₂-lagring. I tillegg har de sterk tilknytning til Nederland, som kan bli knutepunkt i et nordeuropeisk nettverk der CO₂ fraktes fra kontinentet til Norge, sier Bellona-rådgiver Olav Øye.

- Statoil, Shell og Total må tenke stort. Da vil dette skape både arbeidsplasser og klimakutt, sier han.

- Uten CCS i stor skala finnes det ikke noe troverdig scenario der man begrenser oppvarmingen til to grader. Det trengs noen omdreininger i regulering, teknologiforbedringer og kostnadskutt for å komme dit, men vi må komme oss av gårde, sier hun.

- Noen mener at CO₂-rensing blir for dyrt, og at dette aldri komme til å lønne seg?

- Hvis vi venter til vi har alle svarene, vil vi aldri komme dit. For meg er det ikke noe alternativ, sier hun.

Koster milliarder
Inntil videre har CO₂-rensing vært rådyrt. Den norske regjeringen brukte rundt syv milliarder kroner på det nedlagte prosjektet for å fjerne CO₂ på raffineriet og gasskraftverket på Mongstad, mens et testsenter fortsatt er i drift.


Aker Solutions skal fange CO₂
Nå vil staten senke et ukjent antall milliarder i et nytt renseprosjekt - riktignok med langt flere potensielle CO₂-kilder enn Mongstad-prosjektet. Går det som staten vil, er det mulig for industriselskaper over hele Europa å sende CO₂ til Norge.

- Det at vi har med Shell og Total har stor betydning for interessen i andre land i Europa, tror jeg, sier Gassnova-direktør Trude Sundset til E24.

- Stor betydning

Statlige Gassnova har ansvaret for å gjennomføre statens plan om fangst og lagring av CO₂ fra anlegg som sementfabrikken Norcem Brevik, et Yara-anlegg i Porsgrunn og forbrenningsanlegget på Klemetsrud.

- Vi har ikke noe nytt kostnadsanslag ennå, vi vil få det på fangstsiden mot slutten av året, og på lagringssiden neste år, sier Sundset.


Studerer CO₂-fangst tre steder
Dersom prosjektet lykkes, ser Sundset forretningsmuligheter for Norge. Det er nemlig god plass på sokkelen.

- Hvis du bygger ut alle de tre industriprosjektene så blir det lagret cirka 1,5 millioner tonn CO₂ hvert år. Da fyller du bare opp 1 prosent av lageret, sier Sundset.

- Hva skal til for at franske, tyske og britiske selskaper skal sende CO₂ hit?

- Det har jeg ikke svaret på ennå. Du kommer til å trenge økonomiske incentiver, altså hvem skal betale for det? Og så trenger du noe på lovgivning for å frakte CO₂ på tvers av landegrenser, sier hun.

- Det har en kostnad, men jeg tror ikke den kostnaden er så høy hvis du sammenligner med alternativene. Så lenge du har satt opp den infrastrukturen så blir det desto billigere for hver ny aktør som henger seg på den verdikjeden, sier Sundset.
yemaya 2
03.10.2017 00:57
#8693

Jeg leste et eller annet i går om at CO2 ikke lenger var hot. Er det sant?
blåball
03.10.2017 10:59
#3700

CO2 er en ressurs , om den brukes riktig .
Statoil og Bellona bidrar til bedre klima og miljø , samt att Statoil felt får opp mer olje i Nordsjøen . ( Det å utnytte en " energibrønn " i seg selv ; er mijøvennelig og finansielt riktig ) .

På lang sikt er Verdens oljebrønner tørre .

Det kommer også nye istider , og da er lager av olje " kjekt å ha " ...........

Det er nå opp til Europa og ta ned kullforbruk , spesielt brunkull , som forurenser lokalt i byer / tettsteder og helt til Oslo by....... ( Det er ikke bare biler som forurenser....... ) .

Endret 03.10.2017 11:13 av blåball
motbedreviten
03.10.2017 11:37
#2565

Takk Beins, virkelig gjort hjemmelekse.
Prislappen:
!2mrd for prosjektet.
Så kommer de årlige kostnader fra CO2 leverandøren og de årlige kostnader fra CO2fangsten.
Mye vil avhenge av CO2 prisen, men her er det en tap tap situasjon for oss energi forbrukere og skattebetalere.
Vi taper ved høye CO2 pris pga høy energi pris.
Vi taper ved lav CO2 pris pga mislykket prosjekt.


blåball
03.10.2017 12:08
#3701

motbedreviten ,

Både Statoil og Aker Solutions er med i dette prosjektet , det skaper arbeidsplasser og verdiskaping og teknologisk utvikling .

Naturgass blir enda renere , og klima og mijøkrav blir innfridd , det gir inntekter , som overgår kortsiktige kostnader .
blåball
03.10.2017 12:19
#3702

Og har mer sans for viktige teknologiske prosjekter i Norge , enn å handle handlegater i London m.v , med trekk i Norges Oljefond .

( En gang i fremtiden kan Norge ta ned investeringer innen olje og gass , og senke skatten for oljeproduserende , om nødvendig . ) Det gir fortsatt inntekter til Oljefondet . )

Endret 03.10.2017 12:25 av blåball
blåball
03.10.2017 12:38
#3703

Med andre ord bør flere vurdere medlems skap i Bellona . ( Fordi organisasjonen bidrar til teknologisk utvikling og bedre inntjening i flere bedrifter . )

CO2 avgifter blir mindre , men også bedre energi utnytting ; som igjen gir bedre inntjening .

Men Bellona går ofte høyt ut , som Trump i USA...........
Beins
03.10.2017 12:53
#11217

MBV

Hele din argumentasjon er basert på at man bare kan lukke øynene og fortsette som før med utslipp av klimagasser. Den forutsetningen holder bare ikke hverken politisk eller miljømessig. Det vet også oljeselskapene godt. De vet at dette trengs for å fortsette virksomheten som oljeselskap.

Prislapp og statslig tilskudd er ikke beregnet eller vedtatt, men det blir småpenger relatert til oljesektorens økonomiske betydning.
Følgelig vil man lett kunne tjene inn dette her istedenfor stadig nye restriksjoner som faser ut olja mye tidligere.

Endret 03.10.2017 12:52 av Beins
Beins
03.10.2017 17:25
#11220

GM med 20 nye el-modeller innen 2023.

Kjetil Malkenes Hovland(E24) Publisert: 08:51 - 03.10.2017, Oppdatert: 13:01 - 03.10.2017
De amerikanske bilgigantene General Motors (GM) og Ford øker satsingen på elbiler.

Ford har satt ned en egen gruppe som skal øke tempoet i selskapets elbilsatsing, mens GM lover en rekke nye lavutslippsbiler og spår at alle biler blir elektriske.

Så langt har GM satset på elbilen Chevrolet Bolt, som heter Opel Ampera-e i Europa. Selskapet sier nå at det kommer to nye elbiler innen 18 måneder og 20 nye elbilmodeller innen 2023.

- General Motors tror på en helelektrisk fremtid, sier Mark Reuss, som er sjef for bilprodusentens produktutvikling, innkjøp og leverandørkjede.

- Selv om den fremtiden ikke kommer over natten, ønsker GM å øke bruken og aksepten for elektriske biler gjennom kompromissløse løsninger som møter kundenes behov, sier han.

Bilgigantene har blitt stadig mer positive til elbiler de siste årene. Volkswagen selger en rekke elbiler, og har lovet mange nye modeller, mens Toyota har snudd og sagt at selskapet nå vil satse tyngre på elbiler, i tillegg til å fortsette med hydrogen.

Renault-Nissan har produsert elbiler lenge, inkludert Nissan Leaf som er en storselger i Norge med 2,5 prosent av bilsalget så langt i år.
renud
03.10.2017 18:03
#16539

Beins
Du misset et veldig viktig poeng i den GM-artikkelen, som også vil kunne få betydning for vårt hjemlige NEL Hydrogen ("NEL")

"The largest U.S. automaker, which generates most of its profit with large sport utility vehicles and pickup trucks, plans to have a lineup of both battery-powered cars and hydrogen fuel-cell autos, which also run on electricity. - The company also showed a large truck concept that uses a fuel cell to generate electricity on board and power two electric motors. The platform, called Silent Utility Rover Universal Superstructure, or SURUS, could be used to build delivery vehicles or ambulances.


Hentet fra denne Bloomberg-artikkelen om samme tema, hvor Norge forøvrig trekkes frem som et foregangsland og eksempel på hvordan overgangen fra forbrenningsmotor til el-motor er i ferd med å gjennomføres ekstremt fort (i video-intervjuet på 2 minutter).

Og ikke minst, at utviklingen mot el-/fuel cell er teknologi- og prisdrevet, med en kostnadsreduksjon de siste 5 årene på 70%.

GM Plans 20 All-Electric Models by 2023. Bloomberg

Endret 03.10.2017 18:04 av renud
Provence
03.10.2017 18:41
#9813

Hvor kommer skoen til å trykke mtp. resursser og få dette til ? Grunnleggende i denne modellen er sjeldne jordarter som er grunnlaget for power magenets hvor neodymium inngår i dette scenarioet. Ingen snakker om dette som om Kina vil være i stand til å levere dette på et globalt marked (har kontroll på leveranser i denne kategori på 95%). Den rivende utviklingen med elbiler er særs utfordrende. Sannsynligvis kommer alt av hva Kina kan levere på REE vil slukes av industien i Kina. Ref Kina vil stoppe salg av fossile biler

Vestlig bilindustri ?

En forenhværende høytstående kineser forkynte

Vi sitter med REE (rare earth minerals) til forskjell for 'mid east og oljereserver'

Det fossile paradigme på vei ut ?

I en defansiv modus, man trenger ikke ta stilling til klimautfordringer. Bare finne nye løsniger som er drivverdige. Og der leder Norge an med skattincentiver i å motivere en hel industri inn på nye mulgiheter. Noe vi kan være stolte av !


Endret 03.10.2017 18:40 av Provence
Beins
18.10.2017 14:39
#11239

Toshiba med nytt batteri - superrask lading:

Toshiba Develops Next-Generation Lithium-ion Battery with New Anode Material

・New battery realizes driving range of electric vehicles boosted to 320km on 6-minute, ultra-rapid recharge, triple that possible with current lithium-ion battery.
・New anode material, titanium niobium oxide achieves double the capacity of the anode of current lithium-ion batteries.


3 Oct, 2017
TOKYO—Toshiba Corporation (TOKYO: 6502), an industry leader in lithium-ion battery technology, today announced the development of its next-generation SCiBTM, which uses a new material to double the capacity of the battery anode. The new battery offers high- energy density and the ultra-rapid recharging required for automotive applications, and will give a compact electric vehicle (EV) with a drive range of 320km* after only six minutes of ultra-rapid recharging—three times the distance possible with current lithium-ion batteries.

Toshiba launched the SCiBTM as a safe, long-life, fast charging lithium-ion battery in 2008. Since then, the company has constantly refined the technology and improved real-world performance. For its next-generation SCiBTM, Toshiba has developed a titanium niobium oxide anode material that has double the lithium storage capacity by volume of the graphite-based anodes generally used in lithium-ion batteries.

The new battery also offers high energy density and ultra-rapid recharging characteristics, and its titanium niobium oxide anode is much less likely to experience lithium metal deposition during ultra-rapid recharging or recharging in cold conditions—a cause of battery degradation and internal short circuiting.

Toshiba’s current SCiBTM employs a lithium titanium oxide anode, and is known for excellent operating characteristics in respect of safety, long life and rapid charging. It has found wide use in vehicles and industrial and infrastructure applications, including automobiles, buses, railroad cars, elevators and power plants. The high energy density of the battery, and its rapid recharging, have made important contributions to enhancing the convenience and promoting the spread of EV.

Endret 18.10.2017 14:39 av Beins
tas1
18.10.2017 15:09
#13399

"Vi sitter med REE (rare earth minerals) til forskjell for 'mid east og oljereserver"

Hvem er vi?

Top Rare Earths Reserves by Country
Provence
18.10.2017 16:46
#9818

Re: tas1

How long is the game? Premier Deng Xiaoping in 1992 knew back then quoting "Middle East have oil we have rare earth"

https://www.newsecuritybeat.org/2017/03/china-begins-adjusting-true-cost-rare-earths-decarbonization/

Hvordan blir tunge grunnstoffer til ?

Stjernekollisjon lager kjempesmell .. spektakulært i seg selv men det er disse gigantiske dimensjonene, høy temperatur og trykk. Og sjeldne jordartsmetaller bl.a blir til.



Hørte på nrk radio at det sannsynligvis ble dannet like mye gull tilsvarende jordens masse i denne eksplosjonen .. for 170 millioner år siden.
Beins
18.10.2017 20:27
#11241

Et interessant spørsmål er hvor mye REE som finnes i noduler på havbunnen.

https://www.popsci.com/scientists-find-unexpected-ore-deposit-middle-atlantic
Provence
18.10.2017 21:36
#9819

Beins, for å tenke tanken om å få til en utvinning på havbunnen så må det være noen vikige parametre tilstede som høy konsentrasjon av REE overlegen til hva man finner på land og lønnsomhet.

Hvilke utfordringer står man ovenfor ? Store havdyp på flere tusen meter. Bare roboter kan fungere på dybder i denne sammenheng. Også en ukontrollert virksomhet mtp. på skadevirkninger på omgivelsene. Nordic Mining har en slåsskamp på gang med deponi i Førdefjorden og aktivister som er mot dette. Gruveselskaper har store utfordringer.

I denne ståheien om utvinning på havbunnen (beskrivende nok mtp. ressursknapphet) så er det akademikere som leder an etter mitt syn.

Renewables' deep-sea mining conundrum

Tror det ligger mineraler for 1000 milliarder på havbunnen

NTNU utvider sin satsing på havbunnsmineraler gjennom NFR- finansiert prosjekt ”MarMine”

Telemark har hatt en viktig rolle i industriutviklingen av Norge. Det kommer kanskje som en overraskelse at Ulefoss og Fen feltet sitter på akkurat hva den grønne industien nå etterspør, sjeldne jordarter løsrevet fra hegempomoniet og Kina. Også et militært aspekt, USA som miltær makt er avhengig av Kina og REE. En militær drone kan ikke fly uten REE. Forhenv. statsminister Gerhardsen fikk til en avtale med USA i starten på den kalde krigen (hemmeligholdt for allmenheten men er nå tilgjengelig) Et grunnstoff 'Niob' ble utvunnet i Ulefoss som en ingrediens i god struktur og stållegeringer, struktur vedlikholdt tross høye temperaturer. Vanvittige prsojekter i USA regi om atomdrevne bombefly 24/7

Ressurser som befinner seg på land. Norge sitter på nok et trumf kort om politikere kommer på banen. En nasjonal ressurs (Jens Ewensen oppfølger ?)
Beins
18.10.2017 22:54
#11244

Dette kan bli en veldig interessant industri om elektrifiseringen innen transport fortsetter i stadig større tempo.

Niob blir f.eks brukt av Toshiba i det nye batteriet, jfr #11239.
Beins
20.10.2017 12:52
#11246

Statoil har forhåpninger om vindkraft ned mot 40 øre kwt i 2030. Det kan bli en stor eksportvare til et Europa der el-forbruket skal oppover, spesielt i transport.

SA: Statoils avdeling for nye energiløsninger styrer etter et veikart for flytende havvind. Målet er at marginalkostnadene skal ned i rundt 40 til 60 euro per megawatttime.

Norge i en særstilling

– Vi er ganske sikre på at når vi kommer utover mot 2030 så vil vi ha det vi kaller «levelized cost of energy» på rundt 40 til 60 euro per megawatt time. Hvis vi kommer dit, er vi konkurransedyktige med alle alternativer uten subsidier, til og med kull, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for nye energiløsninger i Statoil til Aftenbladet.

– Også i Norge?

– Norge er spesielt, på grunn av den billige vannkraften. Strømprisen i Norge er fortsatt under det nivået jeg nevnte, sier hun.


Vindturbinene Statoil bruker er blitt mye større og billigere enn før. I den flytende pilotparken Hywind Skottland brukes det samme turbinene som i Dudgeon lenger sør i Storbritannia. Den bunnfaste vindparken utenfor Cromer in North Norfolk åpner senere i år. 7. september meldte Statoil at den siste av i alt 67 turbiner var installert.

Blir billigere og billigere

Men kostnadsreduksjonene på tradisjonelle, bunnfaste vindparker offshore har hatt en eventyrlig utvikling.

– I sommer ble Europas først subsidiefrie vindpark annonsert i Tyskland, sier Rummelhoff.

Dette vil også påvirke kostnadsnivået på flytende vind, som i dag er dyrere å sette ut i drift. Ikke minst er installasjonen mer kostnadskrevende.

Statoil tror vindmøller som flyter er framtiden, og onsdag markerte selskapet åpningen av verdens første flytende vindpark i havet nord for Aberdeen i Skottland. For Statoil er vindparken god forretning takket være subsidier fra britiske og skotske myndigheter. Men målet er helt klart å klare seg uten disse tilskuddene i framtiden.

Batwind

For å videreutvikle flytende havvind, er det uhyre viktig å finne en løsning som gjør det mulig å lagre energi fra vindfulle dager til bruk på dager med liten produksjon.

I Hywind Scotland-prosjektet heter denne løsningen Batwind. Dette er en batterilagringsløsning for havvindkraft med en kapasitet på 1MWh.

Under åpningen av Hywind-parken onsdag måtte Rummehoff smilende avkrefte at det er snakk om en slags energi-superhelt.

– Dette er en kombinasjon av batterier og havvind, som vi har snakket om det en stund, men vi nå har besluttet å installere. Det ser ut til at vi får det på plass første halvår neste år, sier Rummelhoff til Aftenbladet.

– Skal Statoil være ledende i utviklingen av nye, effektive måter å lagre fornybar energi på?

– Det tror jeg ikke. Men vi ønsker å være ledende i verden når det gjelder å ta i bruk energilagringsteknologi. Dette tester vi ut nå, sier Rummelhoff.
Beins
20.10.2017 20:30
#11247

Nederlandske ING ser en framtid kun med el-biler.



Selskapet understreker at elbiler har betydelig billigere drivlinje enn en tradisjonell bil. En elmotor har langt færre deler enn en vanlig motor, og i kombinasjon med fravær av en skikkelig girkasse og eksosanlegg, gjør det ganske enkelt at prisen for drivlinjen er omtrent halvparten på en elbil.

Dermed er det batteriet som nærmest ene og alene utgjør elbilens kostnadsutfordring.

Dette gjør også at de tror krysningspunktet for når en elbil blir billigere enn en «vanlig» bil, avhenger av batteristørrelsen.

For en Golf med 60 kWh-batteri, tror de krysningspunktet skjer i 2028.
skipper*
21.10.2017 00:35
#12858

Klart fremtiden er el-bil .... og solcellepanel på taket og vps vi har en selvforsynende drivstoff supplier til EL-bilen ... Den som nå setter i gang lager en slik pakke vil bli rik ganske snart...
Verdens mest miljøvennlige trenaport...
motbedreviten
31.10.2017 22:58
#2565

[Beklager! Nye innlegg er bare tilgjengelig for abonnenter! Allerede registrert? Logg inn eller Gå til registrering og kjøp abonnement!
Varsling på tema     Varsling på stikkord




StockTalk er en tjeneste levert av Kreateam Consult AS. Orgnr. 911 839 806 MVA
Adresse: Postboks 39 Holmlia, 1201 Oslo. Email: st@stocktalk.no Tlf. 40 07 31 70
Kontakt oss | Hjelp | Regler | Sett som startside | Legg til favoritter