highlander
16:32
16.07.2020
#27718
|
Analysesjef Eirik Haavaldsen i Pareto Securities anbefaler kjøp av BW LPG, American Shipping Company og Euronav, ifølge Finansavisen.
GasLog anbefales solgt. (FA) |
highlander
13:15
19.07.2020
#27784
|
Denne uken har Stein Ove Haugen, Finansavisen, en mye mer positiv teknisk vurdering av Oslo Børs, og har samtidig tonet ned de vanlige forbeholdene. Her er Søndagens aksjetips:
Hovedindeksen på Oslo Børs steg sterke 5,2 prosent siste uke, fra 801,59 til 843,63
Den siste måneden har hovedindeksen steget 2,3 prosent. Fra bunnen (605,28 intradag den 16. mars) er oppgangen på 39,4 prosent. Fra all-time high (946,63 den 17. januar) er det en nedgang på 10,9 prosent.
Faren over?
De siste ukene har det vært to mulige utfall. En hode-skulder-formasjon, som kunne signalisere et fall ned mot teknisk støtte på 750-nivået.
En vending opp, støttet av RSI over 50-nivået igjen, et brudd tilbake gjennom 815-nivået, 50-dagers glidende gjennomsnitt, halslinjen i hode-skulder-formasjonen og 200-dagers glidende gjennomsnitt. På stigende omsetning.
Det var det siste som skjedde, og alle kjøpssignalene slo inn. Det kan bety at den tekniske motstanden på 860-nivået, og toppen fra 8. juni, kan bli testet allerede kommende uke.
Den tekniske støtten på 795-nivået er med dette bekreftet og etablert som et gulv for videre oppgang. Og hvis den trenden vi har antydet er riktig, gir det også rom for oppgang til tidligere all-time high før året er omme.
Ved eventuell korreksjon er det teknisk støtte ned mot 820-nivået og sterkere ned mot de glidende snittene og bunnen i trenden.
Gitt at den nye, positive undertonen og 50-nivået i RSI-chartet ikke blir brutt, kan eventuelle korreksjoner gi kjøpsmuligheter.
For å utløse nytt kjøpssignal må den tekniske motstanden på 845-nivået brytes. Det vil i så fall signalisere at oppgangen kan fortsette mot neste tekniske motstand på 860-nivået.
Brudd på 860-nivået, på stigende omsetning, vil utløse kjøpssignal med potensial opp mot 920 til 925.
Hausseindeksen snudde opp
For en uke siden falt den korte hausseindeksen fra 58 til 54, mens den lange steg fra 52 til 54.
Sist uke steg den korte 10 punkter til 64 (se grafen i chartet nedenfor fra Investtech, red. anm.), mens den lange steg 4 punkter til 58. Det kan dermed se ut til at korreksjonen er over for denne gangen.
Hausseindeksen, som forteller om optimismen i aksjemarkedet, ga kjøpssignal da den steg fra 6, passerte 10 og steg til 11 den 27. mars. Uken etter doblet den seg og i løpet av de tre dagene før påske steg den ytterligere 11 poeng til 33, før den fortsatte rett opp.
Mandag for snart fem uker siden steg den til 83, og det høyeste siden 2006. Det var et salgssignal. I USA var den over 90, som i seg selv var et kraftig salgssignal. Og så kom korreksjonen. Fall under 50 vil utløse salgssignal.
Det tekniske fundamentet
Gjennom april og begynnelsen av mai dannet konsolideringen i hovedindeksen, i området 725 til 750, et fundament for videre oppgang. Da 750-nivået ble brutt signaliserte det at oppgangen kunne fortsette opp mot 820-nivået, 200-dagers glidende gjennomsnitt og 840.
Neste teknisk motstand kom på 860, som også ble testet mandag for drøye fem uker siden, før det snudde ned igjen.
Over 860 er de neste nivåene 895 og 915. 900-nivået kan også representere en viss teknisk motstand. Brudd på disse nivåene vil utløse små kjøpssignal og åpne for oppgang til neste nivå.
Som vi har gjort oppmerksom på de siste søndagene var bruddet på den tekniske støtten på 815-nivået et salgssignal, med teknisk støtte ned mot bunnen i trenden, på 50-dagers glidende gjennomsnitt og 790-nivået. Under det nivået er de neste tekniske støttenivåene på 775, 750, 736 og 725 til 720.
De siste fem årene
All-time high er på 946,63 fra fredag 17. januar 2020. Intradag all-time high er fremdeles på 948,48 fra 3. oktober 2018.
Siden nyttår har hovedindeksen falt 9,4 prosent. De siste 12 månedene har den nå falt 3,5 prosent. Mandag 8. juni var den bare ned 0,1 prosent de siste 12 månedene.
I 2019 ble det en oppgang på 16,5 prosent. I 2018 ble det en nedgang på 1,8 prosent. I 2017 var oppgangen på 19,1 prosent. I 2016 var oppgangen på 12,1 prosent og i 2015 på 5,25 prosent. (FA) |
highlander
13:20
19.07.2020
#27785
|
Hode-skulder-formasjonen ble "annullert" sist uke og dermed kan det være duket for testing av den tekniske motstanden på 860-nivået igjen:
Hausseindeksen snudde opp igjen sist uke, jf. følgende chart fra Investtech:
|
highlander
14:28
20.07.2020
#27819
|
Finansavisen tar inn StrongPoint i sin innsideportefølje.
Ut av porteføljen går Entra. |
highlander
08:41
21.07.2020
#27837
|
Etter bred oppgang i de asiatiske markedene på morgenkvisten, venter Nordnets analytiker Roger Berntsen at den positive stemningen smitter over på Oslo Børs.
Berntsen tror Børsen åpner opp én prosent, eller innenfor intervallet 0,8 og 1,2 prosent.
I løpet av natten har EU kommet til enighet om en krisepakke på 750 milliarder euro, hvorav 390 milliarder deles ut som tilskudd til medlemslandene og 360 milliarder utbetales som lån.
Det kan også nevnes at Adevinta og Ebay fremdeles ikke har kommet med noen avklaring rundt den mye omtalte milliardhandelen som ryktes å være nært forestående. Dermed er aksjene i både Adevinta og Schibsted fremdeles handelsstanset.
Oljen handles opp 0,63 prosent til 43,44 dollar fatet rundt 45 minutter før Børsen åpner. Det er en oppgang på rundt 60 cent fra da Oslo Børs stengte mandag ettermiddag. (Nordnet, E24) |
highlander
15:13
21.07.2020
#27849
|
Stig Myrseths gjesteartikkel i Finansavisen denne uken:
Blir det en «dobbel dipp»?
Høyfrekvensdata viser at gjenåpningen av amerikansk økonomi har gått i revers. Det sammen med stimulanseklippen øker risikoen foran den sesongmessig svake høsten.
Antallet corona-tilfeller på verdensbasis setter stadig nye rekorder. I USA viser høyfrekvensdata at viruset har infisert økonomien på ny. Etter å ha nådd bunnen i april, styrket konjunkturene seg gjennom sommeren, men de siste tre ukene har det buttet imot.
Her kan nevnes at kjøpesentre og restauranter i hardt corona-rammede stater rapporterer om fallende omsetning. Dette skyldes ikke bare nye smittetiltak, men også at kundene føler seg utrygge og skygger unna.
Digital akselerasjon
Motposten er at hjemme-aktiviteter som netthandel og videomøter igjen akselererer. Ikke overraskende har derfor Amazon prestert et solid sommerrally.
Corona-viruset er ikke den eneste trusselen. En vel så stor fare er at stimulansetiltakene fases ut for tidlig.
Da virus-alarmen gikk i mars, iverksatte myndighetene tiltak i ekspressfart som manglet sidestykke i historien. At det gikk fort i svingene, tilkjennegis blant annet av at mange amerikanere endte opp med å tjene mer under karantenen enn da de jobbet.
Det perfekte må imidlertid ikke bli det godes fiende. Når det er full fyr på dass med spredning til resten av huset, er det ikke riktig tidspunkt å bekymre seg over vannskader når brannbilen kommer.
Stimulanseklippen
Faren nå er at mange av corona-stimulansetiltakene er tidsbegrensede og løper ut i ukene og månedene fremover. 1000-milliarder-dollar-spørsmålet er om nye runder med nødhjelp kan ventes.
Dersom sådanne ikke materialiserer seg, kan konsekvensene for arbeidsmarkedet og husholdningenes inntekter bli store. Økonomien er ennå ikke sterk nok til å klare seg uten støttehjul.
Jeg heller mot at politikerne vil gjøre det riktige og ikke gjenta feilen etter finanskrisen da finanspolitikken ble strammet inn for raskt. Årsaken er at meningsmålinger viser at få velgere bryr seg om offentlige underskudd og gjeld. Inntil vi ser konkret handling, er imidlertid risikoen på nedsiden.
Svak sesong
Kommende medisinske gjennombrudd som vaksiner taler riktignok for at kampen mot viruset til slutt vil vinnes og at 2021 kan bli et boom-år. Motposten er at faren for skuffende selskapsresultater og makrotall har økt i det korte bildet. Prat om en «dobbel dipp»-resesjon kan fort gi en nervøs høst-børs.
Dette sammen med at september og oktober er sesongmessig svake måneder maner til forsiktighet. Kan det tenkes at børsen vil oppleve et nytt «Per Ulv»-øyeblikk?
For mye cash
Selv om faren for en 10-15 prosents korreksjon er økende, blir det neppe noe høstkrakk. Årsaken er at det er for mye penger på sidelinjen. Her kan nevnes at den brede pengemengden er opp over 20 prosent på årsbasis i USA, den høyeste veksttakten siden statistikken begynte i 1960.
Spesielt husholdningene har eleverte kontantposisjoner, men også institusjonelle investorer er undervektet aksjer. Videre er mengden kapital som tilføres børsen gjennom tilbakekjøp og utbytter fortsatt større enn den som trekkes inn via emisjoner.
Trolig vil det langsiktige bullmarkedet fortsette helt til vi ser et rush av børsnoteringer som overvelder kjøpsinteressen. Foreløpig er vi ikke der.
Mystiske eksplosjoner
Av øvrige markedsrelevante nyheter kan nevnes at Iran har blitt rammet av minst åtte eksplosjoner og branner de siste ukene. Mange av disse kan knyttes til landets atom- og rakettprogram. Blant annet skal atomanlegget i Natanz hvor avanserte sentrifuger utvikles, ha blitt fullstendig ødelagt av en bombe.
Selv om Israel nekter å kommentere, antar de fleste eksperter at Mossad står bak. Så lenge Trump sitter med makten, har Israel ryggdekning, men dette vil endre seg om Biden vinner i november. Han ønsker å bedre forholdet til Teheran. Timeglasset kan følgelig være i ferd med å renne ut for israelerne.
For Trump kan det være en fordel om Iran provoseres så mye at det utløser en krig. Det vil ta oppmerksomheten vekk fra indre problemer og lede til en patriotisk mobilisering. Kanskje oljeprisen overrasker i høst?
Dovre-porteføljen [ingen endringer]
• Gentian
• Zalaris
• Komplett Bank
• NRC Group
• TietoEVRY
• Golden Ocean |
OldNick
19:40
21.07.2020
#23851
|
Denne dagen var Adevinta, og morselskapet Schibsted's dag. Adevinta tar steget opp i elitedivisjonen innen rubrikkannonse-markedet med oppkjøpet av Ebay's tilsvarende business.
Kan vi få (ogbeholde) et slikt globalt nettselskap? Det er velprimært opp til Schibsted, og hvordan Adevinta utvikler seg?
Ellers stiger oljeprisene, og med den olje- og oljeservice-aksjer, anført av Kværner og PGS.
Halvparten av oppgangen ble borte på Oslo Børs
Farten avtok utover ettermiddagen i Tollbugata
Herman Tinius Folvik, Finansavisen.no
21.07.2020
Ved lunsjtider var Oslo Børs opp hele 2 prosent til 864,91 poeng, etter at EU ble enige om en historisk krisepakke som svar på coronapandemien. Men til slutt endte hovedindeksen i 857,42 poeng, etter en oppgang på 1,12 prosent.
Også flere andre europeiske børser ble noe svakere utover dagen, til tross for at Wall Street åpnet opp 0,6-0,7 prosent. Det ble omsatt aksjer for 4,8 milliarder kroner drøyt på Oslo Børs.
Olje
Brentoljen var ved børsens stengetid opp 3,51 prosent til 44,69 dollar fatet. Det er den høyeste prisen siden 6. mars, da coronakrakket satte inn - og før Russland og Saudi-Arabia gikk i priskrig. WTI-oljen var opp 3,96 prosent til 42,30 dollar fatet.
Oljeprisen ble trigget av positive signaler om coronavaksine mandag. Det ble da også klart at Chevron kjøper Noble Energy for rundt 5 milliarder dollar, den første store avtalen i oljesektoren etter coronakrisen. Avtalen i EU bidro også trolig positivt. På den negative siden sliter USA og India blant annet fortsatt med stygge smittetall.
Equinor gikk frem 0,71 prosent til 140,95 kroner, mens Aker BP ble løftet med spreke 4,58 prosent til 193,10 kroner.
Adevinta og Schibsted
Tirsdagens store snakkis var at Adevinta bekreftet kjøpet av eBay-virksomhet for 9,2 milliarder dollar. Det sendte Adevinta-aksjen opp 25,91 prosent til 144,80 kroner, som er klar all-time high. På det høyeste intradag sto aksjen i 160,20 kroner.
Schibsted A-aksjen la på seg 16,25 prosent til 339,30 kroner, og er med det opp 29,51 prosent hittil i år. Aksjen har ikke vært høyere siden april i fjor. Schibsted vil etter transaksjonen redusere eierandelen sin i Adevinta fra 59 prosent til omtrent 33 prosent.
«Samlet finner vi avtalen svært positiv for både Adevinta og Schibsted. Adevinta blir en global, ikke bare regional, online rubrikk-powerhouse», skrev Carnegie i en analyse, ifølge TDN Direkt.
Av øvrige vinner kan Kværner trekkes frem med en oppgang på 11,11 prosent til 10,20 kroner. |
OldNick
11:30
23.07.2020
#23863
|
Venter tøff høst for norsk industri
Det ferske konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå viser at nedgangen i norsk industri fortsatte å falle i andre kvartal
Emilie M. Kjøle, E24.no/Infront TDN Direkt
23.07.2020
Barometeret fra SSB, som gir en pekepinn på stemningen blant norske industriledere, var på minus 10,1 prosent i andre kvartal.
Til sammenligning var den sammensatte konjunkturindikatoren for industrien minus 17,4 prosent i foregående kvartal, det laveste indikatoren har vært siden finanskrisen i fjerde kvartal 2008.
Norske industriledere melder om ytterligere fall i totalt produksjonsvolum i årets andre kvartal, ifølge byrået.
Det er særlig produsenter av investeringsvarer som melder om lavere produksjon, men også konsumvarer og innsatsvarer rapporterer om nedgang i produksjonsvolumet sammenliknet med det foregående kvartalet.
Den samlede industrisysselsettingen viser også nedgang i andre kvartal 2020. Det meldes om lavere sysselsetting innenfor alle tre varetyper, men nedgangen er størst for investeringsvarer og konsumvarer.
Nedgangen har sammenheng med de omfattende tiltakene mot smittespredning som ble gjennomført i vår.
Pessimistiske til tredje kvartal
Når det gjelder utsiktene for tredje kvartal i år er det stor usikkerhet knyttet til coronapandemien, og den generelle bedømmelsen for tredje kvartal preges av pessimisme hos flertallet av industrilederne.
Den generelle bedømmelsen er mest negativ blant ledere innenfor varetypen investeringsvarer og innsatsvarer, mens produsentene av konsumvarer har et nøytralt syn på utsiktene til tredje kvartal.
Videre melder industrilederne om at vedtatte investeringsplaner nedjusteres, og ordretilgangen fra både hjemme- og eksportmarkedet er ventet å gå kraftig ned.
Det samme gjelder for sysselsettingen, den ventes å avta betydelig i industrien samlet sett i tredje kvartal.
______
Nedturen fortsetter i industrien
SSB.no
23.07.2020 |
highlander
15:23
26.07.2020
#27968
|
Typisk at Oslo Børs falt den uken Stein Ove Haugen, Finansavisen, pekte på kjøpssignaler og var mer positiv enn vanlig. Med henblikk på kommende uke er han mer forbeholden igjen. Her er Søndagens aksjetips:
Hovedindeksen på Oslo Børs falt 0,4 prosent siste uke, fra 843,63 til 839,97
Den siste måneden har hovedindeksen steget 3,3 prosent. Fra bunnen (605,28 intradag den 16. mars) er oppgangen på 38,8 prosent. Fra all-time high (946,63 den 17. januar) er det en nedgang på 11,3 prosent.
Korreksjon?
I slutten av juni utviklet hovedindeksen seg mot to mulige utfall.
En hode-skulder-formasjon, som kunne signalisere et fall ned mot teknisk støtte på 750-nivået og kanskje 725.
En vending opp mot 860-nivået.
Det var det siste som skjedde, støttet av RSI over 50-nivået igjen, et brudd tilbake gjennom 815-nivået, 50-dagers glidende gjennomsnitt, halslinjen i hode-skulder-formasjonen og 200-dagers glidende gjennomsnitt. På stigende omsetning.
Alle kjøpssignalene slo inn. Det kunne bety at den tekniske motstanden på 860-nivået, og toppen fra 8. juni, kunne bli testet. Sist uke skjedde det for andre gang.
Hovedindeksen steg til 866,25 intradag tirsdag og sluttet på 857,74. Begge var ny rekord etter coronakrakket i mars.
Brudd på 860-nivået (hovedindeksen må slutte over 860 og etablere seg på oversiden), på stigende omsetning, vil utløse kjøpssignal med potensial opp mot 920 til 930.
Ved en eventuell korreksjon nå er det teknisk støtte ned mot 820-nivået og sterkere ned mot de glidende snittene og bunnen i rektangelformasjonen på 790-nivået.
Et fall ned mot bunnen i den mulige rektangelformasjonen betyr også at de glidende snittene kan bli brutt og skape ny usikkerhet om den videre retningen.
De som også er nervøse for at det kan være en dobbel topp, og at fallet kan fortsette ned gjennom den mulige halslinjen på 790-nivået, kan eventuelt legge stop loss ved fall under 820 og/eller brudd på stigende trendlinjen og 50-nivået i RSI-chartet.
Blandet i hausseindeksen
For to uker siden falt den korte hausseindeksen fra 58 til 54, mens den lange steg fra 52 til 54.
Forrige uke steg den korte 10 punkter til 64 (se grafen), mens den lange steg 4 punkter til 58.
Sist uke falt den korte 1 punkt til 63, mens den langsiktige steg 3 punkter til 61.
Hausseindeksen, som forteller om optimismen i aksjemarkedet, ga kjøpssignal da den steg fra 6, passerte 10 og steg til 11 den 27. mars. Uken etter doblet den seg og i løpet av de tre dagene før påske steg den ytterligere 11 poeng til 33, før den fortsatte rett opp.
Mandag for snart fem uker siden steg den til 83, og det høyeste siden 2006. Det var et salgssignal. I USA var den over 90, som i seg selv var et kraftig salgssignal. Og så kom korreksjonen. Fall under 50 vil utløse salgssignal.
Det tekniske fundamentet
Gjennom april og begynnelsen av mai dannet konsolideringen i hovedindeksen, i området 725 til 750, et fundament for videre oppgang. Da 750-nivået ble brutt signaliserte det at oppgangen kunne fortsette opp mot 820-nivået, 200-dagers glidende gjennomsnitt og 840.
Neste teknisk motstand kom på 860, som ble testet mandag for drøye seks uker siden, før det snudde ned igjen. Den ble testet igjen tirsdag 21. juli.
Over 860 er de neste nivåene 895 og 915. 900-nivået kan også representere en viss teknisk motstand. Brudd på disse nivåene vil utløse små kjøpssignal og åpne for oppgang til neste nivå.
Det er tekniske støtte på 835- og 820-nivået. Brudd ned vil utløse små salgssignal, med teknisk støtte ned mot den stigende trendlinjen, de glidende gjennomsnittene og 820-nivået. Under det nivået er de neste tekniske støttenivåene på 792, 775, 750, 736 og 725 til 720.
De siste fem årene
All-time high er på 946,63 fra fredag 17. januar 2020. Intradag all-time high er fremdeles på 948,48 fra 3. oktober 2018.
Siden nyttår har hovedindeksen falt 9,8 prosent. De siste 12 månedene har den nå falt 4,0 prosent. Mandag 8. juni var den bare ned 0,1 prosent de siste 12 månedene.
I 2019 ble det en oppgang på 16,5 prosent. I 2018 ble det en nedgang på 1,8 prosent. I 2017 var oppgangen på 19,1 prosent. I 2016 var oppgangen på 12,1 prosent og i 2015 på 5,25 prosent. (FA)
Endret 15:26 26.07.2020 av highlander |
highlander
15:30
26.07.2020
#27969
|
Hovedindeksen stanget nok en gang mot den tekniske motstanden på 860-nivået:
Chart av hausseindeksen fra Investtech:
|
highlander
05:05
27.07.2020
#27977
|
Henrik Sommerfelt, Head of Norway i CMC Markets, peker på børskrakkene på Wall Street i 1929 og 1987, samt Lehman Brothers-kollspsen i 2008. Videre fremholder han at høsten har et dårlig rykte i aksjemarkedet, men at i år kan det være annerledes...:
Etter et ekstraordinært første halvår i aksjemarkedet, hvor den toneangivende indeksen S&P 500 på fem uker falt i underkant av 35 prosent og de påfølgende syv ukene steg rundt 40 prosent, er det store spørsmålet hva som skjer i andre halvår.
Uttrykket «sell in may and stay away» indikerer at markedene normalt utvikler seg svakere gjennom sommeren og mange av de største børsfallene har skjedd om høsten. Det finnes imidlertid flere argumenter for at det – til tross for at vi fortsatt befinner oss midt i en pandemi – kan gå mot en lysere høst enn vanlig.
Nye jobber, krisepakker og Trump
La oss ta det positive først. I USA viste arbeidsmarkedsrapporten for juni at det ble skapt 4,8 millioner nye jobber i perioden, og selv om arbeidsledigheten er på 11,1 prosent skjer gjeninnhentingen i et imponerende tempo.
En annen faktor som vi tidligere har snakket om, og som potensielt kan trekke markedene opp ytterlige i høst, er populistiske grep fra Donald Trump som en del av valgkampen. Han vil dessuten ønske minst mulig utenrikspolitisk «støy» som ellers har kjennetegnet presidentembete hans, hvor for eksempel handelskrigen med Kina hadde stor innvirkning på verdens børser.
Løfter man blikket har myndigheter og sentralbanker støttet verdensøkonomien med krisepakker og ekspansiv pengepolitikk. De har forsikret sine lands innbyggere om at de står klare til å iverksette nye økonomiske tiltak dersom smittetallene igjen skulle begynne å stige og nye smittebegrensende tiltak blir nødvendige. Slike tiltak virker jo dessverre også dempende på økonomien og rene økonomiske tiltak blir nødvendig for å kompensere.
Historisk sterk børsoppgang
Optimistiske investorer og tradere vil også finne glede i å se på statistikken. Etter det dype fallet i vinter la S&P 500 bak seg den sterkeste 50-dagers perioden siden 1952 med en oppgang på 39 prosent fra mars til starten av juni.
Det tilhører unntakene at indeksen stiger mer enn 30 prosent på 50 dager, og de to forrige gangene det har skjedd var i oktober 1982 og mai 2009.
Den etterfølgende avkastningen etter 50-dagers perioder med børsrally på over 20 prosent er nesten alltid positiv: I 1991 steg S&P med 3 prosent de neste seks månedene, i 2009 var avkastningen vel 9 prosent og i gjennomsnitt for de syv gangene dette har skjedd siden 1975 har indeksen steget med rundt 10 prosent.
Fortsatt usikkerhet
Selv om økonomien beveger seg ut av en resesjon er det fortsatt nedsiderisiko og utsikt til høy volatilitet i aksjemarkedet fremover.
For eksempel vil en ny oppblomstring av smittetilfeller, som vi har sett i en rekke amerikanske delstater i starten av juli, kunne føre til nye tiltak, en langsommere gjenåpning eller i verste tilfelle perioder hvor enkelte områder eller land velger å stenge ned samfunnet igjen. Selv om kompensasjonspakker kan komme, ventes også investorene også å ta inn over seg at prisen for redningspakkene etter hvert vil måtte bli høyere skatt eller stagflasjon.
I tillegg er det en risiko for at den økonomiske gjeninnhentingen tar lenger tid enn ventet selv uten stigende smittetall, eller at investorene priser inn for høye forventninger til selskapenes inntjening.
Uansett utfall blir det en spennende høst med mange krefter som vil trekke markedene i forskjellige retninger. For tradere som handler på marginen ligger det dermed an til en periode med mange muligheter. (CMC Markets)
Endret 05:15 27.07.2020 av highlander |
highlander
12:47
27.07.2020
#27992
|
DNB Markets tar ut Storebrand av sin ukentlige portefølje av anbefalte aksjer, ifølge en oppdatering mandag.
Ingen nye aksjer kommer inn i porteføljen.
Dermed består porteføljen av Europris, Telenor, Yara, Gjensidige, Bakkafrost, XXL, Orkla og Aker BP. |
highlander
19:26
27.07.2020
#28002
|
Oslo Børs endte flatt på ukens første handelsdag. OBX-indeksen falt 0,5 prosent, som ble tynget av Equinor siste par timer av handel.
- Andre kvartal har vært litt bedre enn ventet. Tallene i seg selv har vært litt foran konsensus og estimatene for neste år har blitt justert litt høyere. Vanligvis blir disse justert litt ned gjennom resultatsesongen, så rapportene så langt virker godkjent, sier aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets til TDN Direkt mandag.
Harper tror andre halvår er vanskelig å konkludere, samtidig som tallene for andre kvartal ikke ga noen grunn til å bli mer pessimistisk. Utfordringen med andre halvår er oppblomstringen av koronaviruset, noe som gjør at veksttakten som ligger i forventningene for økonomien kanskje ikke blir like bra som det er priset inn i markedet.
-Så langt har markedet priset inn en V-bunn i økonomien, men nå ser det ut til at veksttakten flater ut. Spesielt i USA, Spania og andre land som er sterkt preget av korona ser det ut til at det blir en mer ruglete innhenting enn hva markedet håpet på for noen uker siden, uten at dette har noe med andrekvartalstallene å gjøre da korona-effekten har kommet mer frem i juli, sier aksjestrategen.
På spørsmålet om vi får en negativ korreksjon, svarer Harper at det er vanskelig å forutse. Ifølge multipler er markedene priset veldig høyt i et historisk perspektiv, men institusjonelle investorer er veldig forsiktige, noe som gjør en stor korreksjon mindre sannsynlig.
De større korreksjonene kommer gjerne når folk ikke er forberedt.
-Jeg tror det er større fare for at markedet havner i en konsolideringsperiode uten den samme medvinden fra makrotall som vi har hatt de siste månedene, pluss at markedet er høyt priset fra før av, sier Harper til TDN Direkt.
Om det blir en stor korreksjon eller ikke avhenger av utviklingen i korona-situasjonen og spenningene mellom USA og Kina, som ikke ser veldig oppløftende ut for øyeblikket. Harper sier også at han tror det må en ordentlig negativ makrofaktor til for at vi skal se et stort fall. |
highlander
15:02
28.07.2020
#28014
|
Stig Myrseths gjesteartikkel i Finansavisen denne uken:
Alle er tradere nå
Nettmeglingsboomen har falt sammen med store og tidvis irrasjonelle kursutslag i enkeltaksjer. Konsekvensene for børsen som helhet kan også bli betydelige i årene fremover.
Privatinvestorer har siden corona-utbruddet toget inn på børsen i et tempo som minner om aksjeboblen på slutten av 90-tallet. I mange proffers øyne er disse ferske investorene «dumme penger» og et døgnfluefenomen som snart vil «få som fortjent».
Selv anbefaler jeg å ikke undervurdere denne trenden. Den kan tvert imot bli en av de viktigste markedsdriverne i lang tid fremover.
Netto kapitaltilgang
For det første representerer de nye privatinvestorene en netto kapitaltilgang som kan få vidtrekkende konsekvenser for hele børsen. Husk at når «dumme» nettmeglingskunder kjøper «overprisede aksjer» fra «proffe» fondsforvaltere så vil fondene ende opp med cash som må reinvesteres andre steder.
Typisk vil kontantene brukes til å kjøpe «billige aksjer» noe som i neste omgang løfter kursen på disse. Dermed oppstår en god sirkel hvor alle aksjer reprises til slutt.
Dette bringer meg inn på et viktig moment, nemlig emisjonsaktiviteten. De børsnoterte selskapene har etter finanskrisen systematisk tilført markedet mer likviditet gjennom utbytter og tilbakekjøp enn de har trukket inn via emisjoner.
Dermed er den iboende tendensen til børsen å stige dersom det ikke foreligger motkrefter i form av et netto salgspress fra institusjonelle og private investorer.
Den største langsiktige trusselen mot oppgangsmarkedet er at emisjonsaktiviteten tar seg kraftig opp drevet av en bølge av børsnoteringer. Det var dette som til slutt punkterte internettboblen.
Selv om antallet IPO-er er oppadgående, er tilbudet av aksjer i førstehåndsmarkedet fortsatt langt unna nivåer som kan gi fordøyelsesproblemer.
Langvarig fenomen
For det andre er netthandelsboomen neppe noe døgnfluefenomen. Historien viser at skift i investorpreferanser ofte er langvarige. Her kan nevnes at privatinvestorenes inntog på børsen på slutten av 90-tallet varte i fire år og var den viktigste drivkraften bak internettboblen.
Av forhold som taler for en langvarig forelskelse, kan nevnes renten. Du trenger ikke å være finansekspert for å skjønne at banksparing er lite lønnsomt når realrenten er dypt negativ.
Videre har innskuddskonti blitt et produkt med null eller negativ margin for bankene. Tidligere kunne bankene gi null i rente på brukskontoen for så å parkere midlene i pengemarkedet eller hos sentralbanken til positiv rente. Disse tidene er over både i Norge og resten av verden.
I mang en bank sitter det nå økonomer og regner på hvor mye inntjeningen kan økes om de får innskuddskundene til å handle aksjer eller plassere midlene i investeringsprodukter. Finansnæringen kommer garantert til å promotere nettmegling sterkere fremover.
Teknologiutviklingen trekker i samme retning. Stadig bedre mobil- og netthandelsløsninger utvikles noe som øker tilgjengeligheten av aksjeinvesteringer. Mange aktører jobber også med «gamification» av handelsopplevelsen slik at kundene i større grad blir hektet på trading.
Ingen boblebekymring
Faren er at nettmeglingsdrevne børsraketter som Tesla og NEL Hydrogen etter hvert kan gjøre myndighetene så nervøse for en aksjeboble at det utløser mottiltak i form av reguleringer eller rentehevninger.
Foreløpig er det lite som peker i den retningen. På direkte spørsmål om boblerisikoen svarte Federal Reserve-sjefen nylig at han overhodet ikke fokuserer på utviklingen i aktivamarkedene og at han hans eneste prioritet er å lose økonomien gjennom corona-krisen.
I Kina har kommunistpartiet til og med oppmuntret til aksjekjøp i sommer med et solid rally på Shanghai-børsen som resultat.
Summa summarum ligger forholdene godt til rette for en 90-tallslignende utvikling som potensielt kulminerer med en massiv aksjeboble. På samme måten som den gangen kan det imidlertid bli en god del volatilitet på veien opp mot den langsiktige toppen.
I Dovre-porteføljen slipper vi inn Flex LNG denne uken på forventninger om økende flytende lagre i høst samt færre fraktkanselleringer.
Dovre-porteføljen
• Gentian
• Zalaris
• NRC Group
• TietoEVRY
• Golden Ocean
• Flex LNG
Inn: Flex LNG
Ut: Komplett Bank |
highlander
14:36
29.07.2020
#28055
|
Andelen aksjeeiere i styrene er lav, og hele to av tre av styremedlemmene på Oslo Børs har aksjer for under et gjennomsnittlig styrehonorar, skriver Finansavisen.
Det får aksjeekspert til å steile. Kun 11 prosent av dem benyttet muligheten til å handle under børsfallet. Forvalter og investor Endre Røsjø er klar:
– Personlig synes jeg styremedlemmer bør eie aksjer i selskapet de skal styre. Bare se på hva de ikke-investerte styrene har gjort, eller ikke gjort, i Equinor og Telenor, sier han til avisen. (FA, Xi) |
highlander
14:58
31.07.2020
#28105
|
SpareBank 1-analytiker Petter Kongslie liker aksjer som drar nytte av akselerert digitalisering og henviser til utsagn som «covid-19 is moving the world to the cloud», skriver Finansavisen.
Han påpeker at den digitale transformasjonen mange selskaper gradvis skulle gjennom de neste to årene, er i noen tilfeller blitt tvunget gjennom på bare to måneder.
Han anbefaler kjøp av Zalaris, Crayon, ContextVision, Kahoot og Nordic Semiconductor. Førstnevnte omtales som en doblingskandidat. (FA, Xi) |
highlander
15:47
02.08.2020
#28116
|
Ifølge Stein Ove Haugen, Finansavisen, blir starten på kommende uke viktig for den videre retningen på Oslo Børs. Her er Søndagens aksjetips:
Hovedindeksen på Oslo Børs falt 1,6 prosent siste uke, fra 839,97 til 826,23.
Den siste måneden har hovedindeksen steget 3,3 prosent. Fra bunnen (605,28 intradag den 16. mars) er oppgangen på 36,5 prosent. Fra all-time high (946,63 den 17. januar) er det en nedgang på 12,7 prosent.
Viktige nivå
Fallet fra toppen i rektangelformasjonen, på 860-nivået, har kommet på lavere omsetning.
Det var også et lite lyspunkt at hovedindeksen hentet seg inn igjen på stigende omsetning fredag, etter å ha testet den tekniske støtten på 820-nivået og bunnlinjen i den justerte sekundætrenden. Den sluttet også på innsiden av trenden og over sitt 50-dagers glidende gjennomsnitt.
Den positive undertonen og 50-nivået i RSI-chartet ble imidlertid brutt.
Ved fortsatt korreksjon er det teknisk støtte ned mot 820-nivået igjen, og sterkere ned mot de glidende snittene og bunnen i rektangelformasjonen på 790-nivået. Et slikt fall vil imidlertid gi brudd på den stigende sekundærtrenden.
Et fall ned mot bunnen i den mulige rektangelformasjonen betyr også at begge de glidende snittene kan bli brutt og skape ny usikkerhet om den videre retningen. Fall under 790 vil signalisere at hovedindeksen i første omgang kan falle videre ned mot teknisk støtte på 775-nivået.
Nytt kjøpssignal kommer først ved brudd på 860-nivået (hovedindeksen må slutte over 860 og etablere seg på oversiden) på stigende omsetning. Det vil i så fall utløse kjøpssignal med potensial opp mot 920 til 930.
Hausseindeksen litt ned
Hausseindeksen, som forteller om optimismen i aksjemarkedet, ga kjøpssignal da den steg fra 6, passerte 10 og steg til 11 den 27. mars. Uken etter doblet den seg og i løpet av de tre dagene før påske steg den ytterligere 11 poeng til 33, før den fortsatte rett opp.
Etter en kraftig oppgang til 83 for seks uker siden snudde hausseindeksen ned igjen. Sist uke falt den korte 3 punkt til 60, mens den langsiktige falt 1 punkt til 60.
Fall under 50 vil utløse salgssignal.
Det tekniske fundamentet
Gjennom april og begynnelsen av mai dannet konsolideringen i hovedindeksen, i området 725 til 750, et fundament for videre oppgang. Da 750-nivået ble brutt signaliserte det at oppgangen kunne fortsette opp mot 820-nivået, 200-dagers glidende gjennomsnitt og 840.
Neste teknisk motstand kom på 860, som ble testet mandag for drøye seks uker siden, før det snudde ned igjen. Den ble testet igjen tirsdag 21. juli.
Over 860 er de neste nivåene 895 og 915. 900-nivået kan også representere en viss teknisk motstand. Brudd på disse nivåene vil utløse små kjøpssignal og åpne for oppgang til neste nivå.
Det er tekniske støtte på 820-nivået, og den ble testet torsdag og fredag. Under det nivået er de neste tekniske støttenivåene på 792, 775, 750, 736 og 725 til 720.
De siste fem årene
All-time high er på 946,63 fra fredag 17. januar 2020. Intradag all-time high er fremdeles på 948,48 fra 3. oktober 2018.
Siden nyttår har hovedindeksen falt 11,3 prosent. De siste 12 månedene har den nå falt 3,1 prosent. Mandag 8. juni var den bare ned 0,1 prosent de siste 12 månedene.
I 2019 ble det en oppgang på 16,5 prosent. I 2018 ble det en nedgang på 1,8 prosent. I 2017 var oppgangen på 19,1 prosent. I 2016 var oppgangen på 12,1 prosent og i 2015 på 5,25 prosent. (FA) |
highlander
16:18
02.08.2020
#28117
|
Hausseindeksen har snudd ned igjen fra toppen i begynnelsen av juni, Den falt noen punkter sist uke også. En mulig hode-skulder-formasjon, med halslinje på rundt 55, kan også bety at det kommer en ny nedtur snart. Chart av hausseindeksen fra Investtech:
|
highlander
16:52
02.08.2020
#28121
|
Finansavisen har denne uken rettet fokus mot det faktum at det på Oslo Børs sitter hundrevis av styremedlemmer uten aksjer.
I alsjeselskap med statlig deleierskap er andelen spesielt lav. I Equinor eier f.eks kun ett av 11 styremedlemmer aksjer for mer enn sitt årlige styrehonorar, i Norsk Hydro gjelder det samme for kun ett av ti medlemmer.
Lederne for valgkomiteene i disse to selskapene sier at de oppfordrer styremedlemmene til å eie aksjer.
– At styremedlemmer sitter og høster styrehonorar uten å eie aksjer er ikke greit. Her må det gjøres noe, og det haster, sier Jan P Sissener til Finansavisen.
Sissener føyer seg dermed pent inn i rekken av fondsforvaltere som er skeptiske til selskaper med styrer som ikke eier aksjer. Enkelte selskap på børsen har de senere år innført krav om bruk av viss andel av styrehonoraret til kjøp av aksjer.
Redaktøren i Xi påpeker at dette kanskje ikke vært et større problem hvis eierne – og da er det ofte fondene som har betydelig innflytelse – mye mer aktivt brukte sin stemmerett og arbeid i valgkomiteene til å sørge for styremedlemmer med interesse for å eie aksjer i selskapet.
I dag er det altfor mange som kun vil ha et arbeidshonorar og kanskje sitter for stille i båten i krevende styresaker for å unngå stempelet «vanskelig» fra ledelsen og dermed risikere at de ikke blir gjenvalgt. Det kan koste aksjonærfellesskapet dyrt... (FA, Xi) |
highlander
02:42
03.08.2020
#28128
|
Henrik Sommerfelt, Head of Norway i CMC Markets, fremstår som temmelig bullish:
Denne uken kom en rekke makrotall for utviklingen i verdensøkonomien i andre kvartal. Tallene var svært dystre, men det visste markedet strengt tatt fra før.
Torsdag kunne vi lese overskrifter om at USAs økonomi er i fritt fall, at verdens største økonomi har krympet med over tretti prosent og at verden aldri har sett større kvartalsvis tilbakegang i økonomien. Det samme «dystre» bildet viste tall fra Europa. Eurosonen hadde en nedgang i BNP på 12,1 prosent i årets andre kvartal, sterkt trukket ned av land som Spania (fall på 18,5 prosent), Frankrike (13,5 prosent) og Italia (12,4 prosent). Man skulle tro slike tall fikk aksjemarkedet til å stupe, likevel er børsene nå tilnærmet tilbake på samme nivåer som før makrotallene ble sluppet, og bare noen prosenter unna all-time-high. Hvordan kan det ha seg?
Svaret er at aksjemarkedet har reagert på disse nyhetene for lenge siden.
Da koronapandemien brøt ut falt de verdensledende indeksene med over tretti prosent på kun tre uker. På daværende tidspunkt ante man ikke de potensielle konsekvensene av viruset, om det kunne stoppes og om hvordan økonomien ville bli preget. Trettifem prosent rabatt i aksjeprisene representerte altså datidens fremtidsbilde. Når vi nå leser makrotallene for andre kvartal får vi på mange måter fasiten på denne frykten. Dette er ikke ny informasjon, og spist er spist. Siden den gang har børsene hentet seg betraktelig tilbake. I dag står hovedindeksen i USA kun fire prosent fra rekorden. Årsaken til dette er at fremtidsbildet har endret seg betraktelig siden april.
Ja, vi opplever tendensene til en ny smittebølge i Europa og de amerikanske sørstatene. Vi opplever demonstrasjoner mot myndighetene. Men samtidig vet vi at mange land opplevde stor suksess med å stenge ned aktivitet for en periode. Alle land er langt mer forberedte og har mye mer kunnskap om hvordan Covid-19 skal håndteres.
Myndighetene har demonstrert stor villighet til å bistå med pengepolitisk stimulans. Det kommer mange positive signaler om en potensiell vaksine. Befolkningen er ikke lenger like redde og reaktive på negative nyheter. Fremtidsbildet er endret, og det er det som reflekteres i markedet, ikke bakspeilet, det er irrelevant.
Kvartalsrapporter og BNP-tall er på ingen måte alltid irrelevante. Ofte er de en god temperatur på utviklingen i et selskap, og en fin indikator på hvordan ting vil bli fremover. Årets andre kvartal representerer imidlertid en unntakstilstand, en situasjon som ikke vil vedvare. Aksjekursene representerer nåverdien av all fremtidig kontantstrøm, ett kvartal har lite å si i så henseende, dersom selskaper ikke går konkurs selvfølgelig.
En ting investorer derimot skal ta inn over seg er hvordan koronapandemien kan føre til en vedvarende endring i økonomien. Selv om viruset en gang forsvinner og verden går tilbake til «normaltilstand» kan befolkningens brukermønster ha endret seg mye. I år har hele Norge vært på Norgesferie for eksempel. Verker vi etter å komme tilbake til strandstol og pina colada i Spania, eller har situasjonen gitt oss mer lyst til å fortsette å feriere i eget land? Hvilken betydning har dette for reiselivsnæringen over tid? Hva med konferanser og møteaktivitet? Har videokonferanser åpnet øynene våre for en potensiell stor besparelse i reisekostnader? Hva med handlevaner? Er vi blitt flinkere til å handle ting på nett og mer opptatt av å lage mat hjemme? Disse utviklingene vil ha mye å si for aksjemarkedet og påvirke ulike selskaper både på godt å vondt. Det er spesielt teknologiselskapene som tjener på denne utviklingen, noe som har resultert i at NASDAQ nådde all-time-high allerede i begynnelsen av juni.
Konsekvensen av pengepolitisk stimuli som helikopterpenger, obligasjonskjøp og krisepakker kan også få varig effekt for økonomien. Hva skjer når inflasjonen inntreffer og gjeldsbelastningen i samfunnet er for stor til at man kan heve renten. Hva gjør man når neste krise inntreffer og man allerede har en rente på null? Dette er spørsmål markedet heldigvis ser ut til å ta inn over seg, noe som blant annet har resultert i massiv oppgang i gullprisen de siste månedene.
Ved inngangen til er majoriteten av traderne på CMC Markets posisjonert for videre oppgang i gull og nedgang i SP500. (CMC Markets, FA) |
highlander
02:47
03.08.2020
#28130
|
Investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet anbefaler laks og bank:
– Jeg tror verdens sentralbanker er beredt til å gjøre «whatever it takes» ut året og trolig inn i 2021, sier investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet.
Etter at den foreløpige bunnen i aksjemarkedet ble nådd i midten av mars er de fleste indekser opp i størrelsesorden 30 til 45 prosent, mens realøkonomien på langt nær har bedret seg i samme tempo.
– Mye av grunnen til den voldsomme stigningen på børsene er sentralbankenes voldsomme stimuli i form av pengetrykking. Den amerikanske sentralbanken (FED) har ledet an med store og kraftige stimulipakker, i form av rentenedsettelse og trykking av penger. Dette har også resten av verdens sentralbanker hevet seg på, og man ser i stor grad en inflasjon i alt av finansiell aktiva, sier investeringsøkonom Mads Johannesen i Nordnet.
Han tror at sentralbankene har malt seg opp i et hjørne, noe som vil gjøre det vanskelig å slutte med stimuli.
– Markedet diskonterer dette ved at blant andre edle metaller som gull og sølv, samt bitcoin stiger kraftig. Med et nærstående presidentvalg i USA, som allerede vakler på grunn av corona – tror jeg at Donald Trump vil gjøre alt han makter for å hindre at aksjemarkedet faller. Derfor tror jeg både pengetrykking og «helikopterpengene» til den amerikanske befolkningen uten jobb vil fortsette, sier Johannesen, og legger til:
– På et eller annet tidspunkt vil den voldsomme pengetrykkingen få konsekvenser, men jeg tror verdens sentralbanker er beredt til å gjøre «whatever it takes» ut året og trolig inn i 2021.
Dyrt priset
Ifølge investeringsøkonomen er det kraftig momentum i digitale og miljøvennlige aksjer, som stadig setter nye høyder.
– Dette kan helt sikkert fortsette en stund til, men ser man på verdsettelsen begynner mange slike konseptaksjer å bli ekstremt dyrt priset. Som investor vil man derfor stå ovenfor to valg. Er man ute etter moment og således større risiko, kan disse bransjene være interessante å se på. Er du derimot mer langsiktig og interessert i å finne «billige aksjer» ville jeg sett på finans- og lakseaksjer, sier han.
Både finans og laks har hittil gjort det svakere enn resten av børsen, og Johannesen synes flere av aksjene i sektorene ser attraktive ut hvis man har på langsiktige briller.
Mowi er favoritten
Går man ned på enkeltaksjenivå og liker høy risiko, synes investeringsøkonomen det er naturlig å ta en titt på Nel, Kahoot! og Nordic Semiconductor.
– Har du derimot en mer moderat risikoprofil synes jeg både sparebanker og laks ser interessante ut på disse nivåene. Min personlige favoritt innenfor laks er Mowi, som jeg selv eier, men både Salmar og Bakkafrost er også gode selskaper, sier han.
Er du ute etter enda lavere risiko kan sparebanker være et godt alternativ, skal man tro Johannesen.
– Dette er selskaper som pr. i dag ser ut til å tape mye mindre enn fryktet, samt at boligmarkedet utenfor Oslo ser mer edruelig priset ut. Sparebanker har også historisk vist seg å være flinke til å omstille og tilpasse lokalt næringsliv gjennom de ulike konjunktursyklusene som fra tid til annen inntreffer, sier han, og fortsetter:
– For min egen del har jeg valgt Sparebanken Midt Norge, men jeg liker også veldig godt Sparebanken Nord Norge og Sparebanken Vest. Dette er selskaper du kan eie på lang sikt og få gode utbytter på veien. (Nordnet, FA) |
highlander
08:46
03.08.2020
#28132
|
Roger Berntsen, Nordnet, tror Oslo Børs åpner opp 0,7 prosent mandag morgen, eller innenfor intervallet 0,5 til 0,9 prosent.
Det etter en blandet børsmorgen i Asia, der Tokyo-børsen markerte seg med en oppgang på mer enn to prosent.
Samme morgen er oljeprisen på vei nedover. Ett fat med nordsjøolje (Brent spot) omsettes i skrivende stund for 43,3 dollar fatet, ned 0,73 prosent for dagen. Det er imidlertid omtrent 20 cent mer enn ved stengetid på Oslo Børs før helgen.
Dagens utslag på Børsen kommer etter en oppgang på Wall Street fredag, da Apple overtok Saudi Aramcos tittel som verdens mest verdifulle børsselskap. Også Amazon og Facebook bidro til fredagens oppgang.
– Resultatsesongen i USA har vært vesentlig bedre enn ventet, dog mye på grunn av de største selskapene har overrasket positivt, skriver Berntsen i en kommentar. |
highlander
09:40
03.08.2020
#28136
|
Pareto Securities erstatter Elkem og Europris med Kid og Sparebank 1 SR-Bank i månedsporteføljen for august.
Det fremkommer av en oppdatering fra meglerhuset mandag.
Aksjene som beholdes i porteføljen er: American Shipping Company, Aker, Bonheur, Gjensidige Forsikring, Grieg Seafood, Telenor og Yara. |
blåball
08:50
04.08.2020
#6244
|
" Fasan jakt " gir ekvivalenter til Petrolia og Neptune Energy med flere . ( Se børsmelding i dag . ) BULL .
Bedre utvikling for noen selskaper , men ikke alle er oppskriften foreløpig .
Alcoa f.eks. sliter med inntjening , og fremdeles feriemodus på børs ....... ( Der det fleste investerer mens " sure gretne finans folk " har ferie............ ).
Det blir moderat bull , generelt . |
OldNick
11:37
04.08.2020
#23868
|
Kraftig resultatfall for Oslo Børs-selskapene: Mange som sliter
Coronakrisen og lave oljepriser setter fortsatt dype spor i inntjeningen på Oslo Børs. Analytikerne tror imidlertid på et kraftig comeback neste år
Asgeir Aga Nilsen, E24.no
04.08.2020
Etter en frisk start på rapportsesongen har det tikket inn flere svake kvartalsrapporter de siste ukene, ifølge porteføljeforvalter Hans Thrane Nielsen i Storebrand.
– Nå har det vært en gode del svakere de siste to ukene. Det har vært mer slik vi regnet med da vi kikket på økonomien. Her er det mange som sliter, sier han til E24.
– Vi har fått en del store europeiske banker som sliter. Oljerelaterte bransjer sliter. Samlet sett er det et lite overskudd i Norge i kvartalet.
Forvalteren har gått gjennom resultatutviklingen etter at de fleste større selskapene har vært i ilden med sine tall for andre kvartal.
Kraftig resultatfall
Fasiten viser at coronakrisen og lave olje- og gasspriser fortsatt preger regnskapene.
Oslo Børs- selskapene karret seg i pluss – men bare så vidt.
Ifølge forvalterens tall var selskapenes samlede resultat etter skatt på 2,9 milliarder i de tre månedene, av en omsetning på 276 milliarder kroner.
Analytikerne hadde på forhånd ventet en høyere omsetning på 301 milliarder kroner og et resultat etter skatt på 7,3 milliarder kroner.
Ifølge tall fra Bloomberg anslår analytikerne nå et fall i resultat per aksje på 98 prosent for selskapene som inngår i hovedindeksen på Oslo Børs, sammenlignet med andre kvartal i fjor.
Spår kraftig comeback i 2021
Analytikerkorpset spår at 2020 blir det verste året for inntjeningen på Oslo Børs siden finanskrisen, med et resultatfall på 35 prosent, ifølge investeringsdirektør Robert Næss i Nordea.
– Det ser ganske ille ut i år, sier han.
Optimismen om hvordan det skal gå i 2021 er imidlertid høy. Ifølge Næss tilsier analytikerprognosene en vekst i selskapenes inntjening på 55 prosent.
– Forventningene er høye for 2021. Det er mye som skal klaffe for at de tallene skal slå til, sier han.
Oljesmell og Gjensidige-jubel
De lave olje- og gassprisene preget resultatrapporten til det største selskapet Equinor. Mange leverandørselskaper er også hardt rammet.
Nielsens sammenstilling viser at Subsea 7 var den største skuffelsen etter at oljeleverandøren skrev ned verdiene med over syv milliarder kroner, men også seismikkselskapene PGS og TGS leverte tall under analytikernes forventning.
Forvalteren ser likevel et mulig første lyspunkt. Han peker på forrige ukes tall fra det amerikanske energidepartementet, som viser at oljeproduksjonen falt med hele to millioner fat per dag i mai.
– Når vi stopper et år med oljeinvesteringer, det blir ingenting som skjer i år, så ødelegger det tilbudet. Hvordan det ser ut i 2023 er jeg spent på. Det er det første lille dryppet om at noe skjer på tilbudssiden utenom Opecs kvoter.
I den andre enden av skalaen er Gjensidige som la frem et rekordresultat. Nielsen peker på at forsikringskjempen slo forventningene, selv om analytikerne hadde oppjustert sine prognoser i forkant av tallslippet.
– De leverte fantastiske tall på underliggende drift. Det vil jeg si var den beste rapporten. De gjør mye fornuftig på forsikringsdriften sin, sier han.
Nielsen mener renter og virusutvikling blir viktig for børsutviklingen fremover.
Sentralbankene har kommet markedet til unnsetning med kraftige rentekutt i krisen, noe som har fått mye av æren for at aksjekursene kom raskt tilbake.
– Vi er priset for fortsatt lave renter. Så lenge de lange rentene holder seg ekstremt lavt tror jeg det er greit. Aksjemarkedet virker fornuftig priset gitt det lave rentenivået, sier Nielsen
– Covid-19 vokser fortsatt globalt. Hvis det er slik at flere industriland må stenge ned mer igjen, så spøker det for 2021-inntjeningen. Det så greit ut for to måneder siden, nå er jeg ikke like sikker på om det ser greit ut, sier han.
Endret 11:38 04.08.2020 av OldNick |
|
|
|