|
Behandler innhold .. vennligst vent..
highlander
05:26
07.03.2021
#33838
|
Re. Stockamateur #13472
Jeg ville vært forsiktig med shorting av TGS, se TGS-tråden.
- - - - - -
Det tekniske bildet ser heller ikke så verst ut på Oslo Børs - fra Investtech:
Automatisk teknisk analyse. Middels lang sikt, 5. mar 2021
Investorene har over tid betalt stadig høyere priser for å kjøpe seg opp i Hovedindeksen og indeksen ligger i en stigende trendkanal på mellomlang sikt. Stigende trender indikerer at markedet er inne i en positiv utvikling og at kjøpsinteressen blant investorene er økende. Det er ingen motstand i kursdiagrammet og en videre oppgang indikeres. Ved reaksjoner tilbake har indeksen støtte ved cirka 940 poeng. Indeksen anses teknisk positiv på mellomlang sikt.
Anbefaling en til seks måneders sikt: Kjøp (Score: 88) |
highlander
17:19
08.03.2021
#33919
|
Mens Oslo Børs og børsens sjømatindeks steg mandag, var det nedgang blant flere av teknologi- fornybaraksjene.
Også Nasdaq-børsen i USA åpnet ned mandag, men snudde opp etter hvert og ble handlet opp 0,3 prosent da Oslo Børs stengte.
Ifølge aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets var dagens fall i teknologi-sektoren på Oslo Børs en forlengelse av en trend vi har sett over lengre periode, hvor en økning av lange amerikanske statsrenter legger et press på aksjer med høye multipler.
- Renteutviklingen er nok den viktigste faktoren, men rotasjonen fra vekst- til verdiaksjer har pågått en stund, den har bare akselerert siste par ukene, sier Paul Harper til TDN Direkt mandag.
De stigende amerikanske statsrentene tror aksjestrategen kommer mens markedet tester hvor smerteterskelen til den amerikanske sentralbanken, Federal Reserve, ligger.
- Mange tenkte nok at 1,5 prosent var smerteterskelen og trodde dermed at sentralbanksjef Powell ville snakke ned renten i forrige uke. Dette viste seg ikke å være korrekt, forklarer Harper.
I DNB Markets sin ukeportefølje har Harper valgt å ta ut teknologi-selskapet Nordic Semiconductor, mens han har valgt å beholde Atea. Til TDN Direkt begrunner aksjestrategen dette valget med at han ser mer nedsidepotensiale i førstnevnte hvis rentene fortsetter oppover.
- I et scenario hvor renten kommer opp, føler jeg at Nordic er det selskapet som kanskje er mest utsatt i porteføljen, da de har en PE-multippel på 60, mens Atea har en multippel på 21. Dette er noe som gir Nordic et større nedsidepotensiale gitt dagens makroøkonomiske bilde, selv om vi liker den operasjonelle utviklingen i Nordic fremdeles, sier Harper.
Aksjestrategen presiserer at porteføljen fortsatt har veksteksponering gjennom Atea, Axactor og Cadeler.
- Jeg vil ikke at porteføljen vår kun skal være et veddemål på at renten skal stige. Dermed vil jeg innenfor et diversifiseringsperspektiv ha enkelte aksjer som kan gjøre det bra om rentene skulle komme ned igjen, og da gjelder det å plukke de selskapene vi har mest troen på, sier Harper.
Blant teknologiselskapene var Atea ned 1,6 prosent, mens Asetek og Nordic Semiconductor falt henholdsvis 4,4 og 4,9 prosent mandag. Cadeler steg 4,2 prosent.
Sjømatsektoren fortsatte forrige ukes gode utvikling og steg 2,35 prosent mandag.
Pareto Securities venter en spotpris for laks denne uken på 62 kroner pr kilo, noe mer enn 60 kroner pr kilo for forrige uke.
Noe lavere slaktevolumer fra Norge er hovedårsaken til de sterke prisene, med ukentlige eksportvolumer ned til 25.500 tonn i uke åtte, sammenlignet med 28.300 tonn i uke seks, skriver meglerhuset.
- Dette er fortatt 14 prosent over fjoråret, og vi venter at volumene har kommet ytterligere ned forrige uke. Vi nærmer oss også påske, og etterspørselen sies å være noe sterkere, skriver sjømatanalytiker Carl-Emil Kjølås Johannessen ifølge TDN.
Meglerhusets estimat for en gjennomsnittlig pris på 50 kroner pr kilo i første kvartal virker nå fair med en gjennomsnittlig pris hittil i kvartalet på 49,3 kroner pr kilo.
Forwardprisen har også styrket seg med priser for andre kvartal opp fire pr kilo på en måned, nå på 57 kroner pr kilo. For andre halvår er prisen nå 55 kroner pr kilo, fremgår det.
Akva Group vil være siste norske sjømatselskap som rapporterer for fjerde kvartal på fredag, en forsinket rapport etter cyberangrepet tidligere i år. Pareto venter at selskapet vil rapportere en omsetning på 724 millioner kroner med en ebitda på 90 millioner kroner.
Meglerhuset har en hold-anbefaling med kursmål 95 kroner, ekskludert en engangskostnad relatert til cyberangrepet. Akva-aksjen falt 1,9 prosent mandag på lavt volum.
Hovedindeksen på Oslo Børs endte opp 0,78 prosent til 1.050,22 poeng mandag.
Endret 17:23 08.03.2021 av highlander |
highlander
16:12
10.03.2021
#33967
|
Stig Myrseths gjesteartikkel i Finansavisen inneværende uke:
Hodeløse aksjekjøp
Aksjemarkedsfall blir stadig mer komprimerte og brutale. Trenden henger tett sammen med fremveksten av passiv indeksforvaltning.
Det siste året har mildt sagt vært begivenhetsrikt i kapitalmarkedet. Full panikk på samme tid i fjor ble gradvis byttet ut med eufori etter hvert som rekordlave renter og kvantitative lettelser fikk effekt.
De systematiske endringene i kapitalflyten kombinert med sentralbankenes tiltak har imidlertid gjort markedet mer følsomt overfor volatilitetssjokk.
Passiv flyt
Siden sommeren i fjor har aksjefond hatt kapitaltilsig, og de siste månedene har tilsiget vært rekordhøyt. Dette har vært godt hjulpet av støttepakkene og en husholdningssparerate langt over normalen.
Mesteparten av tilsiget går også inn i passivt forvaltede fond nå. Lavere kostnader og sammenlignbar avkastning er en populær kombinasjon. I det amerikanske markedet utgjør passiv fondskapital rundt halvparten av totalen, noe som er en dobling de siste ti årene.
Multiplikatoreffekt
Tror man på effisient markedsteori, er strukturen i fondsmarkedet irrelevant for verdiutviklingen til enkeltselskaper. Nyere forskning indikerer imidlertid at markedet er inelastisk og at kapitalflyt har stor påvirkning. Rundt en tredjedel av total kursbevegelse kan forklares med kapitalflyt.
Én marginal dollar innskutt er vist å øke markedsverdien til børsen med rundt fem dollar. Denne multiplikatoreffekten skyldes blant annet at fondenes mandatbegrensninger og andelen passiv kapital gjør at det effektive tilbudet av aksjer til enhver tid er langt mindre enn det nominelle.
Effekten er også selvforsterkende. I stabilt stigende markeder vil stadig mer kapital rotere over i indeksforvaltning og dermed gjøre multiplikatoren større.
Løper i samme retning
Suksessen de største selskapene har hatt på børs i senere år, tvinger også aktive forvaltere til å følge etter for å opprettholde egen avkastning. Faktorforvaltning er et annet populært produkt som forsterker trenden.
Stadig mer kapital globalt styres av volatilitet som risikomål. Når volatiliteten faller, kan andelen holdt i risikoaktiva økes og belåningsgraden høynes for aktører som hedgefond. Det samme gjelder imidlertid i motsatt retning også, noe som skaper en selvforsterkende effekt på nedsiden.
Kombinasjonen av multiplikatoreffekten fra passiv forvaltning og volatilitetsstyring gjør at børsfall som før tok måneder og år, nå utspiller seg på uker. Dette tydeliggjorde seg blant annet i fjerde kvartal 2018 og senest i fjor vår.
Demmer opp
Store pensjons- og universitetsfond styres som regel etter gitte vektinger mellom aktivaklasser, typisk 60 prosent i aksjer og 40 prosent i obligasjoner, hvor revekting gjøres ved kvartalsslutt.
Denne effekten har vært sentral i nyere tids markedskrasj. Sentralbankene øker obligasjonsverdiene gjennom senket styringsrente, og pensjonsfondene har da måttet selge obligasjoner og kjøpe aksjer for å rebalansere.
I de foregående markedskrasjene har dette vært nok til å stoppe den negative spiralen. Problemet oppstår hvis sentralbankene en gang ikke lenger har flere verktøy igjen for å støtte obligasjonsverdiene. Hvorvidt Federal Reserve da vil ta i bruk enda kraftigere tiltak som negative renter eller direkte aksjekjøp, er et åpent spørsmål.
Stimulansepenger
Renteøkningen den siste tiden skaper alt annet likt aksjesalgspress, men i nærmeste fremtid tror jeg likevel heller at børsen vil få seg en vitamininnsprøytning enn et krasj.
Søkeaktivitet i Google indikerer at interessen for aksjekjøp henger sammen med utbetaling av stimulansesjekker. Nye utbetalinger virker nært forestående, og Deutsche Bank estimerer det kan føre til 170 milliarder dollar i ekstra kapitaltilsig.
Jeg er mer spent på hva som skjer mot slutten av året. Hvis husholdningene etter hvert tar ut penger av markedet for å finansiere konsum i en gjenåpnet økonomi og tilhørende inflasjonsvekst parallelt reduserer obligasjonsverdier, kan ett påfølgende børsfall bli større enn mange tror.
Norsk gruvedrift
Rana Gruber får denne uken innpass i Dovre-porteføljen. Selskapet er en av få jernmalmprodusenter i Europa, og jernmalmprisen er for tiden på det høyeste nivået siden 2011 godt hjulpet av stigende inflasjonsforventninger.
Til tross for bransjeledende klimagassutslipp og en solid balanse er det mer enn 50 prosent oppside til prisingen av sammenlignbare aktører. Dette gjør aksjen til en av de mest attraktive råvareeksponeringene på Oslo Børs.
Dovre-porteføljen
• Aker BP
• Storebrand
• Goodtech
• Seabird *)
• Europris
• Rana Gruber
Inn: Rana Gruber
Ut: Wilh. Wilhelmsen
*) Stig Myrseth eier aksjer i Seabird privat |
highlander
14:11
11.03.2021
#33996
|
Endringer i OBX fra 22. mars:
Følgende aksjer kommer inn i OBX-indeksen:
Adevinta
Aker Solutions
Nordic Semiconductor
REC Silicon
Følgene aksjer går ut av OBX-indeksen:
BW LPG
BW Offshore
DNO
Frontline
Dette er det viktig å være obs på, da flere fond vekter i henhold til OBX, og vil kjøpe aksjer som går inn i indeksen, og selge dem som ryker ut.
Endret 14:43 11.03.2021 av highlander |
highlander
05:56
12.03.2021
#34017
|
Oslo Børs har også lagt frem endringer i sammensettingen av OSEBX-indeksen.
På OSEBX-indeksen inkluderes nå ArcticZymes, Borregaard, Carasent, Kid, Pexip, Rec Silicon og Vow, mens American Shipping Company, Asetek, BW Offshore, Fjord 1, Gaming Innovation Group, Olav Thon, PGS og TietoEvry ekskluderes.
Aksjestrateg Paul Harper i DNB Markets skriver i en oppdatering at inkluderingene var identiske med det deres estimater, det samme for ekskluderingene, med unntak av Olav Thon.
ABG Sundal Collier skriver i en oppdatering på endringene i OSEBX at siden første halvdel av 2007 har nylig inkluderte aksjer i snitt gått 8,7 prosent bedre enn ekskluderte aksjer, regnet i perioden fra annonsering og frem til selve rebalanseringen.
Inkluderingene har i snitt gitt 3,7 prosent positiv avkastning, mens ekskluderingene i snitt har falt 4,7 prosent, skriver meglerhuset. |
highlander
04:01
15.03.2021
#34041
|
Etter en betydelig korreksjon den siste måneden fikk teknologi- og grønne aksjer en liten revansj i uken som gikk. Ser vi en kjøpsmulighet eller bør man holde seg unna? Her det siste nyhetsbrevet fra Henrik Sommerfelt, CMC Markets:
Etter en formidabel start på året surnet det voldsomt på teknologiindeksen Nasdaq i måneden som gikk. 12 februar sto indeksen i drøyt 14.095, mens den mandag 8. mars var redusert til 12.609, ned 10,5 prosent. Innovasjonsfondet ARKK var på det meste ned 30 prosent på noen få uker, sterkt tynget av Tesla og Zoom, som også falt med 30 prosent i perioden.
Økonomene forklarer nedgangen i disse aksjene med økningen i tiårsrenten, noe som tradisjonelt fører til en sektorrotasjon fra vekst- til verdiaksjer. Den samme tendensen så vi for grønne vekstaksjer som NEL, Aker Horizon, Kahoot! og Agilyx for å nevne noen.
I løpet av den siste uken har imidlertid flere av disse aksjene hentet tilbake deler av fallet. Mange mener dette kan skyldes forventning om en noe senere gjenåpning enn først antatt og fortsatt ekspansiv finans- og pengepolitikk fra myndighetene. Flere peker også på at korreksjonen i vekstsektoren har fått flere til å spekulere i at disse aksjene nå er billige.
Denne uken signerte president Joe Biden en krisepakke på totalt 1.900 milliarder dollar som skal stimulere økonomien. Den europeiske sentralbanksjefen Christine Lagarde besluttet (ikke uventet) å holde den europeiske styringsrenten uendret og uttalte at sentralbanken vil øke takten på verdipapirkjøpsprogrammet for å øke investeringsviljen i samfunnet og få økonomien tilbake på bena.
Selv om ekspansiv pengepolitikk på kort sikt øker pengemengden og investeringslysten i samfunnet, bør investorer huske at dette er et tveegget sverd. Økt kjøpekraft øker også etterspørselen etter varer og tjenester, hvilket igjen kan føre til økt inflasjon. Inflasjonsfare hever i sin tur renteprognosene, hvilket igjen kan gi negativt utslag i aksjemarkedet, spesielt for vekstaksjer. Man bør derfor være svært varsom på konsumprisindeksen (inflasjon) i tiden som kommer.
Kjerneinflasjonen var i februar på 2,7 prosent i Norge, syv prosentpoeng over Norges Bank sitt inflasjonsmål. Hva Øystein Olsen tenker om det, får vi høre torsdag i kommende uke når Norges Bank kommer med sin rentebeslutning og slipper sin pengepolitiske rapport. Ingen venter at sentralbanken vil heve renten, men mange venter spente på hva sentralbanksjefen vil si om renteprognosene fremover. På forhånd venter Nordea Markets at Norges Bank vil heve renten to ganger allerede i år, og totalt syv ganger innen utgangen av 2023.
I neste uke kan tradere også følge med på de ferskeste inflasjonstallene som slippes for både Sverige, Frankrike, Italia og eurosonen som helhet. Tirsdag slippes også de ferskeste tallene for ZEW-indeksen i Tyskland, som sier noe om sentimentet blant profesjonelle investorer og analytikere i Tyskland.
Om inflasjonen er høyere enn ventet, kan gjeninnhentingen i vekstaksjene bli kortvarig. (CMC Markets) |
highlander
04:12
15.03.2021
#34044
|
Negative koronanyheter vil ha liten påvirkning på markedet den kommende tiden, mens sentralbankenes rentemøter vil være avgjørende, mener analytikere.
DN: Dette vil påvirke markedene kommende uke tror ekspertene
rekorder bak seg. Onsdag steg hovedindeksen til ny rekord med sluttkurs 1063,89 poeng etter fire dagers oppgang, men falt noe tilbake mot slutten av uken, i takt med nedgangen for øvrig i Europa.
– Oslo Børs og markedene for øvrig har vært ganske volatile. Her er det rentefrykten hvor det særlig er vekstaksjer man frykter vil svi under en renteoppgang. Det er likevel en positiv driver som ligger bak. Det som driver renteoppgang er utsikter til usedvanlig høy vekst, særlig i USA. I sum er vi optimistiske og tror markedet kommer bra ut av dette, sier analytiker i Nordea Joachim Bernhardsen.
Sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank trekker frem uro knyttet til stigende renter som en viktig faktor å følge med på i tiden fremover. Stigende renter vil særlig ha en negativ virkning på vekstaksjer som teknologi og grønne selskaper.
– Vi ser at investorer trekker mot verdiaksjer, som energi, industri og finans, i større grad. Generelt drar markedet nytte av at aksjeinvestorene ikke er utpreget nervøse – om enn mer selektive, sier Lie.
Negative vaksinenyheter
Den siste uken har vært preget av dårlige vaksinenyheter. På lørdag kalte Legemiddelverket inn til en hastepressekonferanse etter et uventet dødsfall, samt ytterligere tre meldinger om alvorlige tilfeller av blodpropp eller hjerneblødning hos yngre personer. Samtlige av tilfellene skal gjelde personer som nylig har fått AstraZeneca-vaksinen.
Til tross for vaksineforsinkelser og meldinger om alvorlige bivirkninger, tror ikke Lie i Danske Bank at markedet vil preges i særlig grad.
– Det norske markedet vil i større grad påvirkes av det globale markedet og den globale risikoviljen. Vaksinenyhetene vil nok ikke ha noen negativ innvirkning på markedet isolert sett, men kan forsinke innhenting noe i eurosonens servicesektor, som allerede sliter som følge av restriksjoner og treg vaksineutrulling i flere land.
Det sier sjefstrateg Peter Hermanrud i Sparebank 1 Markets seg enig i.
– Jeg tror ikke dette vil ha noen påvirkning på markedet. Det blir mer interessant å følge med på hvordan renteutviklingen utspiller seg i markedet, sier Hermanrud.
Bernhardsen mener både det norske og det globale markedet har lagt negative koronanyheter bak seg.
– Det virker til å være en felles forståelse av at vi kommer oss ut av dette om ikke så lenge, sier Bernhardsen.
Avgjørende rentemøte
Den kommende uken vil flere sentralbanker, inkludert Norges Bank og den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed), avholde rentemøte. Hvilke signaler Fed sender ut på onsdag vil har stor betydning, mener analytikerne.
– Markedet og investorer vil være oppmerksom på om Fed kommenterer oppgangen i lange markedsrenter generelt og den amerikanske realrenten spesielt. Dersom den amerikanske tiåringen fortsetter å trekkes opp av stigende realrenter vil det være ensbetydende med strammere finansielle forhold i den amerikanske økonomien, sier Lie i Danske Bank.
Han forteller at spesielt vekstaksjer lever farlig dersom rentene vil fortsette å stige. Disse aksjene er mer rentefølsomme enn verdiaksjer. Likevel har ikke Fed gitt signaler på en renteheving.
– Vi står foran det som potensielt kan bli en historisk rekyl i økonomien. Vår prognose tilsier 7,5 prosent bnp-vekst i amerikansk økonomi i år, mens flere tror den vil stige med opp til åtte prosent. I så fall blir det den høyeste vekstraten siden 1965.
Usikkert for grønne aksjer
Hermanrud i Sparebank 1 Markets omtaler markedet som særlig farlig for grønne aksjer og teknologiaksjer. I flere år har disse aksjene vært investorenes favoritter, men den siste tiden har de falt tilbake.
– I forhold til markedet for øvrig falt disse aksjene med 26 prosent de siste to månedene. Grønne aksjer har hatt sin svakeste periode på mange år, men vi tipper de skal opp igjen snart. Vi tror det kan bli en pause i nye børsnoteringer av slike selskaper, og da blir tilbudet mer begrenset, som er bra for de allerede noterte grønne selskapene, sier Hermanrud.
Lie i Danske Bank ser de samme tendensene hvor investorer er mer forsiktige med teknologiaksjer.
– Med tanke på stigende renter og deres påvirkning på teknologiaksjer, ligger de lagelig til for hugg for fortsatt store kursbevegelser, tror Lie. (DN) |
OldNick
18:28
15.03.2021
#25102
|
"Grønnsakane" fortsetter å korrigere (nedover), og de med mest luft faller mest.
Mange av selskapene kan trøste seg med at de har greid å hente veldig billig kapital de siste månedene fra euforiske investorer som gjerne vil være med "å redde verden" (men kanskje på beskostning av egen lommebok?).
Det er alltid slik at de som kommer sist inn sitter med den største risikoen, og begynner vi å se en viss metning i markedet?
Selv om "Røkke-grønnsakene falt mest, så er nok sjefen selv fornøyd, etter å han hentet store penger til både Horizons og Clean Hydrogen, tilsammen nesten 7 mrd. i EK fra ekstere investorer (+noe obl.gjeld) til selskaper som Røkke's Aker eier nesten 8+% av. Det står det respekt av. Nå er kursen i begge de to selskapene godt under emisjonskursene.
Røkke og Aker innså nok i fjr høst at de priset de nye "grønnsakene" for billig med den euforien som vr.
Vi så kursene i AOW og ACC stige 8 og 13-gangers fra IPO til ATH, før de nå har falt 50% og 35% fra toppen. Man kan bli svimmel av mindre.
Det sikreste i Aker-systemet er nok å eie i morselskapet Aker ASA. Der hviler en relativt sikker cash flow fra de 40% de eier i AkerBP, og fr de andre oljeservice-selskapene de har interesser i.
Uansett, nok en dag opp på OSE med ny ATH.
Ikke så rart, sett mot det faktum at oljeprisen er supersterk, og ligger og vaker rett under $70 per fat.
Oslo Børs trosset oljeprisfall – flere grønne Røkke-aksjer falt tungt
Tre Røkke-aksjer nær tapetserte toppen av taperlistene
Sindre N. Aker, Finansavisen.no
15.03.2021
Oslo Børs startet mandagen rett opp +0.7%, men dempet oppturen utover dagen.
Hovedindeksen endte i 1 064.91 poeng, opp +0.24%. Det ble omsatt aksjer og egenkapitalbevis for 5.8 mrd. kroner.
I rødt
Kjell Inge Røkke-aksjene Aker Horizons, Aker Offshore Wind, Aker Clean Hydrogen og nær tapetserte taperlisten mandag. De tre aksjene var på topp fem-listen over aksjene som falt tyngst mandag.
På topp tronet derimot Quantafuel alene med et fall på -8.2%. Det var ingen nyheter som bidro til fallet, men grønne aksjer har hatt det tungt på børs de siste ukene. Siden toppen i januar på 81.90 kroner har aksjen falt -37%.
Seabird Exploration falt også markant uten nyheter som dro ned.
Øystein Stray Spetalen fortsetter nedsalget i Rana Gruber. Spetalen dominerer også Saga Pure som dumpet alt i Vistin Pharma like før børsslutt mandag.
Folkefavoritten Flyr falt også mandag. Flere kjendisinvestorer har pøst ut emisjonsaksjene de fikk i selskapet den siste tiden.
I grønt
ADS Maritime Holding klatret etter at styreleder Bjørn Tore Larsen la 6.9 mill. kroner på bordet for aksjer i eget selskapet. Aksjen skjøt fart etter nyheten.
Element fortsatte oppturen fra fredag. Den gang endte aksjen opp +43%, og i dag fortsatte den opp ytterligere 19%. Om to dager holder selskapet generalforsamling.
Byggevareprodusent og «mini-Orkla» for byggevarer Byggma steg +12.7%. Det var ingen nyheter som bidro til oppgangen. Siste måned har aksjen doblet seg etter at selskapet leverte et sterk fjerde kvartal, og utbyttet regnet over aksjonærene.
Northern Drilling og Next Biometrics steg også sterkt mandag. Det var ingen nyheter som bidro til oppgangen.
Olje
Brentoljen sto da børsen stengte mandag ned -1.45% til $68.16 per fat. WTI-oljen falt -1.6% til $64.52.
Til sammenligning kostet et fat nordsjøolje $69.34 ved stengetid på Oslo Børs fredag.
– Prisene burde fortsette å stige utover sommeren, spesielt med tanke på det ventede bensinforbruket foran det som sannsynligvis er den største latente etterspørselen noensinne siden USA kan oppnå flokkimmunitet mot covid-19 innen ferieavvikling, sier Axi-strateg Stephen Innes til Platts.
______
Tilsvarende rapport fra E24.no:
Tunge fall for tre Røkke-aksjer
Tyngst gikk det utover den yngste av Røkkes selskap, Aker Clean Hydrogen, som er ned 8 prosent ved stengetid mandag.
Ine Brunborg, Harald Hoff, E24.no
15.03.2021
Endret 18:38 15.03.2021 av OldNick |
highlander
01:44
16.03.2021
#34059
|
Vedrørende fallhøyde for "grønnsaker":
Martin Mølsæter, fondsforvalter i First Fondene, skriver i en kommentar i Finansavisen at det lukter høyere renter lang vei.
Videre påpeker han at meglerhuset ABG Sundal Collier har beregnet at 1 prosentpoeng høyere avkastningskrav reduserer nåverdien av Scatec med 16 prosent, Orsted med 21 prosent, NEL med 28 prosent og Aker Offshore Wind med 35 prosent. Han er optimistiske til aksjer innen den europeiske banksektoren samt BW Offshore. (FA, Xi) |
highlander
11:34
16.03.2021
#34070
|
Stig Myrseths gjesteartikkel i Finansavisen inneværende uke:
There’s a new sheriff in town
Siden deres inntog i fjor sommer har privatinvestorene endret spillereglene på Oslo Børs fullstendig. Hvor lenge vil dette vare?
Oslo Børs var lenge styrt av proffene. Stabile og rause utbytter, leveranse i henhold til guiding og “show me the money” var viktige stikkord for enhver finansdirektør i møte med aksjemarkedet.
På senvåren i fjor hopet imidlertid pengene seg opp på bankkontoen til middelklassen i Vesten takket være generøse politikere og få shopping- og feriemuligheter. En del av denne kapitalen fant veien inn på børsen hjulpet av nettmeglere og sosiale medier.
Siden den gang har prisoppdagelsen endret karakter fullstendig. Tungt shortede aksjer som Norwegian og Gamestop har tidvis gått gjennom taket til ekspertenes forundring og shorternes fortvilelse.
Konseptaksjer vinner
Teknologi- og grønne selskaper uten inntjening eller validerte forretningsmodeller har også gjort det bedre enn noen kunne drømme om. Å tjene penger har nærmest blitt en ulempe. Straks et selskap får inntjening, er det mulig å regne på multipler i motsetning til konseptaksjer som skal revolusjonere verden en gang i fremtiden.
Det store spørsmålet nå er hvor lenge privatinvestorene vil fortsette å sitte i førersetet. Enkelte frykter at enden er nær og spår krakk. Jeg heller imidlertid mot at denne gruppen vil forbli en betydelig markedskraft en god stund til.
Årsaken er at middelklassen er mer likvid og finansielt sterk enn på lenge. I motsetning til tidligere spekulasjonsperioder er ikke denne investeringsbølgen finansiert av forbrukslån, kredittkortgjeld eller «liar loans».
Mer penger på vei
Her kan nevnes at amerikanske husholdninger for tiden sitter på 1.500 milliarder dollar i overskuddslikviditet, et tall som vil vokse til 2.400 milliarder dollar frem mot sommeren som en følge av nye stimulanseutbetalinger.
Det positive bildet underbygges av boligboomen. Bolig utgjør brorparten av formuen til folk flest, og med kraftig oppjusterte eiendomsverdier kan mange huseiere snart få økte rammer på rammelånet.
Middelklassen vil ikke bare være en kraft å regne med på børsen. Det samme gjelder konjunkturene. Økt kjøpekraft vil understøtte et betydelig oppsving i vareetterspørselen og dermed råvareetterspørselen. Mens de rike er storforbrukere av tjenester, handler middelklassen primært varer. Dette vil understøtte et sekulært bullmarked i råvarer.
Sølv
Det berømte «WallStreetBets»-forumet som sendte Gamestop-aksjen til himmels, forsøkte også å fremprovosere en shortskvis i sølv. Dette initiativet lyktes ikke.
Det er imidlertid gode muligheter for at «WallStreetBets» får rett til slutt og at sølv blir en vinner på 2020-tallet. Dels vil elektrifiseringen av økonomien og det grønne skiftet sende etterspørselen til himmels.
Dernest er sølv «fattigmannsgullet» og et spill på økt inflasjon. En overopphetet økonomi er en av de beste måtene å sikre full sysselsetting og dermed sosial stabilitet på.
Balansegangen mellom en høytrykksøkonomi og et større inflasjonsutbrudd er imidlertid hårfin. På det inflatoriske 1970-tallet 20-doblet sølvprisen seg.
Hete temaer
Hvilke andre muligheter kan privatinvestor-bølgen gi? Så langt har denne gruppen hatt forkjærlighet for grønne aksjer og teknologiselskaper, men disse preferansene kan endre seg raskt og med lite forvarsel. Klarer du å gjette hva som blir det neste hete temaet, er veien til raske gevinster kort.
Nå er det i vel så stor grad «the greater fool theory» og ikke neddiskonterte kontantstrømmer som gjelder for å plukke fremtidens børsvinnere. Få har skjønt det bedre enn Kjell Inge Røkke.
Børsens billigste bank?
Det går mot oppkjøp av Bank Norwegian, og når eierne får oppgjør, vil trolig en del av kapitalen reinvesteres i andre forbruksbanker. Det kan komme BRAbank til gode.
Med en pris/bok på 0,6 og utsikter til en raskt stigende inntjening fremstår aksjen som billig. Dersom Oslo Børs ikke er villig til å prise BRAbank høyere, kan andre fort gjøre det. Med en åpen eierside er det lite som hindrer et oppkjøp.
Hovedrisikoen er høy arbeidsløshet med tilhørende utlånstap. Slik det politiske klimaet er nå, er imidlertid faren større for at myndighetene overstimulerer med en overopphetet økonomi som resultat enn det motsatte.
Dovre-porteføljen
• Aker BP
• Storebrand
• Seabird *)
• Europris
• Rana Gruber
• BRAbank
Inn: BRAbank
Ut: Goodtech
*) Stig Myrseth eier aksjer i Seabird privat |
OldNick
20:28
17.03.2021
#25121
|
Grønnsakene jhar fortsatt å falle idag, med spesielt tunge fall for flere av Aker's - anført av Aker Horizons, moderselskapet for Aker's grønnsaker.
Også andre "tunge" grønnsaker som Scatec Solar og NEL falt mer enn 5%.
Grønn nedtur på Oslo Børs
Oslo Børs endte i minus. Den mest omsatte aksjen var Kid etter Gjelstens storsalg
Ine Brunborg, Fabian S. Nilsen, Harald Hoff, E24.no
17.03.2021
Hovedindeksen startet svakt opp, men snudde raskt og endte ned på -0.32% ved stengetid onsdag.
Dagen endte med Kid-aksjen som soleklart mest omsatt. Den falt med -5.74% til 95.2 kroner ved stengetid.
Det skjer etter at storeier Bjørn Rune Gjelsten solgte mer enn halvparten av andelen sin for 558 millioner kroner. Aksjene ble solgt på kurs 93 kroner, mot stengekursen på 101 kroner tirsdag.
Blant de andre på omsetningstoppen er NEL ned -5.69%, Equinor-aksjen er opp +0.47%, mens Scatec Solar faller 6.25%.
Dagens taper på Oslo Børs er det kriserammede Axxis Geo Solution med et fall på 21.67%. Seismikkselskapet var tirsdagens vinner etter nyheter om rekonstruksjon i selskapet men onsdag hadde pendelen svingt tilbake.
Det var også en tung børsdag for flere såkalte grønne aksjer. Kjell Inge Røkke-dominerte Aker Carbon Capture (-10.55%), Aker Offshore Wind (-9.15%), Aker Clean Hydrogen (-6.85%) og Aker Horizons (-6.05%) endte betydelig ned.
Etter en kort opptur før børsåpning snur oljeprisen ned og avslutter i minus onsdag. Ett fat med nordsjøolje (Brent spot) er ned -0.32% til $67.58 ved stengetid.
Rentemøter
Utslagene på Børsen kom før USA's sentralbank kommer med sin rentebeslutning og ferske prognoser klokken 19 i kveld.
I forkant av rentemøtet er det knyttet spenning til hvorvidt sentralbanksjef Jerome Powell vil si noe om utviklingen i obligasjonsmarkedet den siste tiden, der de lange rentene har steget på både amerikanske og andre statsobligasjoner.
– Stigende renter er i utgangspunktet positivt da det signaliserer økt vekst i økonomien, men høyere renter kan også by på problemer for de med stor gjeld, skriver Nordnet-analytiker Roger Berntsen i en kommentar.
Også Norges Bank holder rentemøte denne uken. Sentralbanksjef Øystein Olsen kommer med bankens ferskeste prognoser og rentebeslutning i morgen, torsdag.
Både Bank of Japan og Bank of England holder for øvrig også rentemøter denne uken. |
OldNick
10:13
18.03.2021
#25128
|
Norges Bank fortsetter å holde styringsrenten på 0%, men endrer rentebanen.
Nå forventer de å komme med første heving i H2-2021 (sannsynligvis i Des-2021), mot tidligere H1-2022.
Norges Bank innfrir forventningene: Styringsrenten holdes uendret på 0%
Den rekordlave styringsrenten på 0% holdes i ro, og den første rentehevingen kan komme i andre halvår i år, melder Norges Bank.
Ine Brunborg, E24.no
18.03.2021
______
Varsler heving i desember
Norges Bank rører ikke renten nå, men fremskynder første renteheving med et kvartal. I løpet av neste år kommer tre hevinger til.
Are Haram, Jone Frafjord, Finansavisen.no
18.03.2021
Endret 10:21 18.03.2021 av OldNick |
highlander
13:45
20.03.2021
#34166
|
Kommentar i Kapital fra professor Finn Kinserdal, NHH:
Post corona: Aksje- og boligboom og så krakk om noen år?
Jeg er ikke makroøkonom og blir det heller aldri. Men når man arbeider med verdsettelse og prognoser, er det særs nyttig å forstå hva ledende makroøkonomer lærer oss om de overordnede markedssvingningene.
Siden vi går igjennom coronakrakket, er det nok engang nyttig å lese Krugmans kjente bok fra 2009 om depresjonsøkonomi og krakk. Krugmans hovedbudskap er nemlig at selv om innpakningen og den utløsende faktor er ulik hver gang, er det likevel store likhetstrekk i bobleøkonomien før et krakk og hva som skjer i et krakk. Med andre ord: Sentralbanker, politikere, IMF og så videre lærer litt hver gang, men ikke nok av sine feil til å unngå bobler og krakk neste gang.
Og der fant jeg flere figurer som kan ligne ganske mye på det vi står oppe i nå – og som jeg har satt sammen til en figur: et krakk (den gang dotcom-krakket, nå coronakrakket) med kraftig fall i aksjepriser og høy arbeidsledighet. Etterfulgt av lave renter og kraftig statsopplåning som skulle stimulere den generelle økonomien, men som stimulerte først og fremst aksjemarkedet og dernest boligprisene – og så et kjempekrakk som vi kjenner som Finanskrisen, der både aksje- og boligpriser falt dramatisk.
Er det det vi står fremfor også nå?
Vi er nå i slutten av en nedstengning for å unngå coronaspredning og som rammet deler av næringslivet, arbeidslivet og aksjemarkedene hardt. Aksjemarkedene var ned 30 prosent på det meste – men er nå tilbake på historisk høye nivåer. Sentralbankrentene er satt ned til omtrent null, historisk lavt, for å stimulere næringslivet. Statene formelig pøser ut støttepakker – og de fleste land gjør dette ved betydelig gjeldsopptak. Og hva har skjedd med boligprisene? Spådommene var at de ville synke, men de stiger jevnt og trutt – fordi folk flest har råd til å betale mer for boligene/tilhørende lån når renteutgiftene er så lave. Og rentene spås å ville være lave leeenge, fordi det gavner alle – folk med boliglån, bedrifter med lån og stater med lån. Å sette opp renten for å unngå overoppheting i boligmarkedet alene er vanskelig – da dette vil bremse økonomien generelt, forsterket av at eksportnæringen blir svekket av tilhørende valutaoppgang.
OBS: Boligmarkedet!
Risikerer vi nå kombinasjonen av aksjeoppgang de neste årene og en skikkelig boligboble, fyrt opp av fortsatt lav rente og at mange har spart opp litt ekstra, men der den underliggende økonomiske veksten ikke er så veldig sterk?? Og SÅ et krakk om 3–4–5 ... år? Det skal jeg ikke uttale meg om. Men: Ifølge Krugman er boligmarkedet særs velegnet til å skape bobler – tungt belånte aktiva som er likvide i gode markeder og særs illikvide i dårlige tider. OG som påvirker mange andre sektorer; når boligmarkedet er bra, er det mye nybygging og oppussing som setter folk i arbeid, og høyt forbruk både direkte til boliger, men også fordi folk føler de har god råd når boligene og egenkapitalen tilsynelatende er høy. Og voldsom effekt i nedgangstider; slutt på bygging, bankene er bekymret og låner ikke ut mer, forbruket stuper fordi man føler seg mindre rik og så videre. Hvis det kommer et krakk, så er virkemiddelapparatet svært begrenset for å redusere effekten av et neste krakk; rentene er allerede nær null og mange stater er svært gjeldsbelastet – så de har ikke råd til å pøse på med offentlige prosjekter, såkalt motkonjunkturpolitikk.
De farligste ordene i aksjemarkedene er “this time it’s different”. Er dotcom den gang nå bare byttet ut med green.com og bit.coin? (Kapital)
Endret 13:49 20.03.2021 av highlander |
highlander
13:24
21.03.2021
#34175
|
Danske Bank Wealth Management anbefaler moderat overvekt i aksjer. Her er ukens nyhetsbrev fra sjefstrateg Christian Lie:
Målt i norske kroner har hovedindeksen på Oslo Børs steget 66 prosent gjennom de siste tolv månedene. Det er faktisk den beste tolvmånedersperioden siden 2010. Globale aksjer er opp 72 prosent målt i dollar, og 44 prosent målt i kroner som følge av en sterkere norsk valuta i perioden.
Som nevnt i tidligere skriblerier har sterkere utvikling i aksjekursene enn for forventet selskapsinntjening bidratt til at verdsettelsen av de fleste regionale aksjemarkeder har blitt høy. Dette har vært en bidragsyter til at vekstaksjer som teknologi og fornybar energi har absorbert høyere lange markedsrenter dårligere enn verdiaksjer innen energi, finans, industri og materialer – som i tillegg har vært lavere priset og som kan dra mest nytte av en kommende akselerasjon i verdensøkonomien.
At vi kan få en sterk postpandemisk vekstrekyl er ikke ensbetydende med at vi vil få et fantastisk år i aksjemarkedet. Mye av det positive er priset inn allerede. Likevel, lykkes vi med å få kontroll på viruset gjennom andre kvartal og økonomiene åpnes opp igjen, er det vanskelig å se for seg en økonomisk oppblomstring uten at aksjemarkedet i det minste trekker i riktig retning.
Ekstreme stimulanser fra Biden-administrasjonen kan løfte veksten i amerikansk økonomi opp mot åtte prosent i år og over fem prosent neste år. Dette vil gi positive impulser ikke bare til andre lands økonomiske vekstrater, men også understøtte medvinden for selskapsinntjening og aksjekurser.
Ukesoppsummering:
* Børsutvikling (%): Oslo Børs -1 | Europa +0,1 | USA -0,6 | Emerging Markets -0,7
* Globale sektorer: (2 beste/svakeste, %) Eiendom +1,6 |Telekom +1,5 |Energi –5 |Fornybar -6
* Smitteveksten akselererer i deler av Europa, med nye nedstengninger i Frankrike og Italia.
* Den amerikanske tiårige statsrenten nådde 1,75 prosent – høyeste nivå siden januar 2020.
* Den amerikanske sentralbanken varslet ingen rentehevinger før i 2024, men fire medlemmer i rentekomiteen ser første heving allerede i 2022 og syv medlemmer i 2023.
* Norges Bank holdt styringsrenten uendret, men åpner opp for renteheving før årsskiftet.
* Bank of America sin Global Fund Manager Survey viste den høyeste allokeringen til aksjer på tjue år. I mars overtok inflasjon for COVID som største risikofaktor blant forvalterne.
* Rekordhøy tegning foregående uke i aksjefond globalt med 68,3 milliarder dollar og over siste fire uker rekordhøy tegning i aksjefond mot finanssektoren på 11,2 milliarder dollar.
Historisk vekstrekyl i vente
Den ferske stimulansepakken i USA er så omfattende at den alene ventes å løfte BNP-veksten i USA med 3-4 prosentpoeng i år. I tillegg vet vi at husholdninger og bedrifter har store pengereserver plassert på bankinnskudd eller pengemarkedsfond. En gjenåpning av økonomien, som allerede er i gang i mange delstater, kan derfor utløse en betydelig økning i privat forbruk og kapitalinvesteringer.
Vår frykt for at første kvartal ville bli et veldig svakt kvartal i økonomisk forstand har i retrospekt vist seg å være overdrevet, og vi er allerede nå på vei inn i akselerasjonsfasen i amerikansk økonomi. Særlig servicesektoren med reiseliv, uteliv, kulturarrangementer etc. vil kunne få en særdeles sterk rekyl og dette er en sektor som samlet sett utgjør nær åtti prosent av amerikansk BNP.
Det største umiddelbare rentesjokket bak oss?
Lange markedsrenter har steget kraftig siden årsskiftet, med ringvirkninger til både obligasjons- og aksjemarkedene. Selv om vi forventer at amerikanske, tyske og norske tiårige statsrenter skal stige videre over de neste tolv månedene, tror vi likevel at økningen fremover vil skje gradvis og ha mindre sjokk-effekt enn gjennom de siste 2-3 månedene.
Det er likevel ingen tvil om at kraftige og uventede rykk i nominelle renter og i realrenter utgjør en betydelig risikofaktor for finansmarkedene og for risikoviljen på kort sikt. Det er en hårfin balanse mellom å ha tiltro til den amerikanske sentralbankens signaler om uendret rente og pengetrykking i overskuelig fremtid, og investorenes evne til å prise inn en snarligere innstramming i pengepolitikken.
Enn så lenge stiger markedsrentene av de riktige årsakene; nemlig høyere vekst- og inflasjonsforventninger, mens realrentene fortsatt er negative. Får vi 7-8 prosent BNP-vekst i USA og 5-6 prosent globalt, vil det jo være rimelig med et høyere generelt rentenivå enn vi har i dag. Vi tror aksjeinvestorene gradvis vil akseptere dette.
Høy verdsettelse er en utfordring, men ikke et hinder
Ettersom markedsrentene har steget mer enn inntjeningsforventningene, har aksjer blitt dyrere også relativt til rentenivået. Dette er isolert sett en potensiell motvindfaktor for aksjer og kan øke følsomheten og nedsiderisikoen ved nye negative overraskelser relatert til viruset, vaksineeffektivitet- eller bivirkninger og ikke minst inflasjon- og renteutvikling.
Vi tror likevel en forestående gjenåpning av mange økonomier utover i andre kvartal vil by på så sterke makrotall at dette vil virke lokkende for nye og eksisterende aktører i aksjemarkedet. Høy prising vil ikke utløse en kraftig korreksjon alene, men kan forsterke nedturen ved en annen negativt utløsende faktor.
Balansen mellom positive og potensielt negative drivere er likevel såpass jevnt fordelt at vi ikke ønsker å ta mer risiko i våre porteføljer enn den moderate overvekten vi har for øyeblikket.
Privatinvestorer kan bidra til en boble
Spørreundersøkelser blant institusjonelle investorer viser en rekordhøy allokering til aksjer og andre risikable investeringskategorier. I tillegg øker privatinvestorenes andel av daglige handelsvolumer på børsene kraftig, noe som er en større bekymring. Årsaken er viljen til å ta stadig større risiko, blant annet via belåning av posisjoner, noe som øker ikke bare avkastningspotensialet dersom ting går bra, men også størrelsen på tap dersom kursene faller.
Privatinvestorer er trolig mindre tålmodige i sine investeringsbeslutninger dersom stemningen surner, blant annet fordi det ikke har de samme kravene om risikospredning som de fleste profesjonelle investorer har. Det er også mye som tyder på at privatinvestorenes økende etterspørsel etter aksjer, spesielt i USA, har blitt forsterket av flere runder med store direkteutbetalinger fra myndighetene til privatpersoner.
Når effektene av den tredje runden av finanspolitiske stimulanser avtar, er det dermed fare for at den positive kurseffekten fra disse markedsaktørene dempes. Vi skal heller ikke utelukke at en gjenåpning av økonomien vil utløse en relativt sett større tilbøyelighet til å bruke sparepenger, fremfor å spare. (Danske Bank) |
highlander
15:29
23.03.2021
#34222
|
Stig Myrseths gjesteartikkel i Finansavisen inneværende uke:
Roligere farvann i horisonten
Entusiasmen for oljeinvesteringer er tilbake, men mulige fallgruver har også materialisert seg. Gjennom tankaksjer får man både i pose og sekk.
Syklisk har hatt en etterlengtet opptur den siste tiden, og mange shippingaksjer er blant de største vinnerne. Segmenter som containerfrakt og tørrbulk har nytt godt av en eksplosiv vareetterspørsel samt stimulansedreven industriaktivitet. Parallelt er tilbudssiden redusert av flaskehalser i havnekapasiteten.
For oljetank er bildet den rake motsetningen med et spotmarked som ikke har vært dårligere siden 1980-tallet. Fjorårets dagratefest drevet frem av sanksjoner, volumkrig og lagerbygging ble avbrutt da OPEC+ klarte å fremforhandle en kuttavtale uten sidestykke.
I etterkant har tanksektoren havnet i den verste av begge verdener. Produksjonskuttene gir mindre fraktbehov, mens skip bundet opp i flytende lager gradvis har returnert til markedet.
Den andres brød
Den negative utviklingen i tank har frem til nå vært tilsvarende positiv for oljeselskapene. Tilbudskuttet lyktes i å redusere de globale oljelagrene, mens et økende inflasjonsfokus har gjort oljesektoren vesentlig mer populær.
Fremover blir imidlertid skjebnene til oljeaksjer og tankrederiene tettere sammenflettet. Inflasjonsforventningene og sektorverdsettelsen legger til grunn en normalisering av oljeetterspørselen. Dette er den samme medisinen tankmarkedet trenger.
Enda mer interessant er det at man gjennom tankeksponering unngår flere av risikofaktorene i oljeoptimismen.
Mulige fallgruver
For det første kan det komme ubehagelige skiferoljeoverraskelser. Det virker som tiden med hodeløs volumvekst i USA er over, noe Saudi Arabia også kommuniserer ligger til grunn for deres stramme kuttpolitikk.
Å stole på en nyvunnet disiplin i Texas kan imidlertid bli en dyr affære. Mens de børsnoterte selskapene sverger til gjeldsbetjening og aksjonærutbetalinger, har allerede privateide aktører økt boreaktiviteten betydelig.
Dersom amerikansk eksport skulle overraske på oppsiden, vil den økte seilasdistansen være positiv for tank. Oljesektoren er fortsatt også avhengig av at OPEC+ klarer å opprettholde sin usedvanlig gode kuttdisiplin.
Saudi Arabia er under press fra Biden-administrasjonen og ønsker å blidgjøre sine andre allierte. Parallelt er enkelte OPEC+ land inne i statsfinansielle kriser. Med en oljepris nord for 60 dollar er risikoen til stede for at juksingen vil tilta.
Konstruktiv tilbudsside
Tankutsiktene understøttes også av en konstruktiv tilbudsside. Noen nybyggsordrer har kommet i det siste, men ordreboken er fortsatt på historiske bunnivåer.
Tilbudsveksten holdes nede av forventning til stadig strengere miljøreguleringer kommende år. Det drøftes blant annet å innføre karbonkvoter for skipsfart og å begrense makshastigheten til utslippstung tonnasje.
IMO 2020 endte med mye ståhei for lite i fjor vår, men prisdifferansen mellom drivstofftypene har doblet seg de siste månedene. Jeg mener derfor man bør holde seg til moderne tonnasje med lavt drivstofforbruk og scrubber installert. Inntjeningsfordelen vil trolig bare gå en vei herfra.
Raffinerikonsolidering
Selv om begge tanksegmentene henger tett sammen, heller jeg mot at produkttank vil ha mest vind i seilene kommende år.
Corona-pandemien har skapt store endringer i den globale raffineriindustrien. I forkant av krisen var det allerede overkapasitet, men likevel er mer enn åtte millioner fat per dag i ny kapasitet under bygging ifølge IEA.
Det har fremprovosert en rasjonalisering hvor et betydelig antall gamle raffinerier er bestemt stengt ned eller konvertert. Mens den nye kapasiteten i stor grad bygges i Midtøsten og Kina, stenges eksisterende anlegg på en bred geografisk basis.
Økende raffinerikonsentrasjon er positivt for produkttank. Her kan det nevnes at tre raffinerier i Australia og New Zealand som skal konverteres til importterminaler, alene vil øke etterspørselen med rundt to prosentpoeng.
Toppvalg
Av enkeltaksjer er Okeanis fortsatt min favoritt med sin topp moderne flåte. De spilte kortene godt gjennom fjoråret og sikret flere lange kontrakter som bærer dem gjennom dagens svake marked.
Innen produkttank kan særlig Hafnia nevnes. De har også en relativt moderne flåte og solid industriell forankring gjennom BW Group som hovedeier.
Dovre-porteføljen [ingen endringer]
• Aker BP
• Storebrand
• Seabird *)
• Europris
• Rana Gruber
• BRAbank
* Stig Myrseth eier aksjer i Seabird privat |
highlander
01:45
24.03.2021
#34241
|
Analysesjef John Olaisen i ABG Sundal Collier anbefaler kjøp av følgende aksjer:
Equinor
Bonheur
Scatec
Aker Horizons |
highlander
21:55
28.03.2021
#34361
|
Henrik Sommerfelt, sjef for CMC Markets i Skandinavia, skriver:
De siste 6 månedene har vært helt spinnville når det gjelder antall børsnoteringer. I 2020 ble det notert 54 nye selskaper på Oslo Børs' markedsplasser, og aktiviteten er like høy så langt i 2021. Det er ikke så rart. Frem til for et par uker siden har man tilnærmet vært garantert gevinst bare ved å bli med på en emisjon. Den ene noteringen etter den andre er blitt overtegnet mange ganger. Begrep som bærekraft, grønn energi og hydrogen har fullstendig trumfet fundamentale størrelser som prising, drift og inntjeningsestimater. Det er klart selskaper med en «god powerpoint» ikke har villet la en slik mulighet gå fra seg.
Euforien har ikke kun preget børsnoteringene. Mer eller mindre utdaterte selskaper som Gamestop, AMC og Blackberry ble sendt til himmels på ren spekulasjon. Tesla ble verdsatt til mer enn hele Oslo Børs til sammen, og Røkke ble lokket til å kjøpe Bitcoin for en halv milliard kroner til nærmere 60 tusen dollar per mynt. Boligmarkedet har også skutt i været. Om du eide en leilighet i Oslo til 5 millioner kroner ved nyttår, har du allerede tjent 250.000 kroner. Det er før vi har fått fasiten for mars som slippes like etter påske.
Inflasjonen er fortsatt lav sies det – vel, det kommer an på hvordan man måler den. Nå ser markedet imidlertid ut til å gå gjennom et stemningsskifte på alle fronter. Med noteringen av Aker Clean Hydrogen (ned 30 prosent fra emisjonskursen) friskt i minnet, er investorene blitt mer selektive på hva de går inn i. Oppdrettsselskapet Nordic Halibut måtte denne uken avlyse sin planlagte emisjon på 300 millioner, Hydrogenselskapet Hynion, som planla å hente 200 millioner, måtte nedskalere til 60, og onsdag raste børsens ferskeste nykommer Kyoto Group med 27 prosent.
Stemningen er ikke noe bedre i resten av verden. Det svært populære teknologi- og innovasjonsfondet ARKK, med blant annet Tesla i spissen, har falt med nesten 30 prosent siden midten av februar. Oljeprisen er ned 10 prosent på en drøy uke, og Bitcoin er ned nesten 15 prosent fra toppen. Mye tyder på at mange sikrer gevinst i påvente av høyere renter.
Noen av de samme tegnene er vi i ferd med å se i boligmarkedet. For et par måneder siden var antallet boliger til salgs på Finn på et rekordlavt nivå. Resultatet ble spinnville budrunder. Nå melder meglerne om kraftig økning av folk som vil selge bolig. Grethe Meier i Privatmegleren meldte til Finansavisen denne uken at de hadde fått inn rekordmange oppdrag i mars og at det nå kommer et rush av boliger ut på markedet. Ikke bare vil det dempe prisveksten gjennom bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel. Det vil sannsynligvis også gi en selvforsterkende effekt gjennom endret psykologi i markedet.
Fellesnevneren for både boligmarked, aksjer og kryptovaluta er at stigende renter påvirker negativt. Når penger blir dyrere, blir vi mer selektive på hva vi bruker dem på, og når verden gjenåpner om noen måneder blir det også mye mer å velge mellom. Om toppen er nådd for denne gang er uvisst, men å sikre gevinst på disse nivåene blir aldri feil. For å sitere Jan Petter Sisseners favorittsitat: «Jeg solgte for tidlig, sa milliardæren.» (CMC Markets) |
highlander
01:23
29.03.2021
#34364
|
Ukens nyhetsbrev fra sjefstrateg Christian Lie, Danske Bank Wealth Management:
I disse dager er det et år siden aksjemarkedene startet innhentingen etter kursfallene i februar og mars 2020.
Kursutviklingen frem til i dag har vært en av de sterkeste i historien med en kursoppgang på 80 prosent for amerikanske aksjer – den beste tolvmåneders perioden siden 1936. Det siste året har vært et godt eksempel på hvorfor man som investor er best tjent med å legge følelsene til side når det gjelder investeringsbeslutninger. Hvem kunne vel forutsi at finansmarkedene ville fosse frem samtidig som pandemien fortsatte å herje? Eller at teknologi- og fornybar energi ville trekke lasset frem til de rekordraskt utviklede vaksinene kom i november, for deretter å bli avløst av utbombede energi- og finansaksjer? Interessen for og etterspørselen etter investeringer i aksjemarkedet har aldri vært så ekstrem blant så mange ulike grupper av mennesker som nå. På online handelsplattformer i USA viser undersøkelser at om lag halvparten har kjøpt sin første aksje i løpet av det siste året. Mange forventer høy avkastning på kort tid og i sosiale medier florerer det av mer eller mindre godt begrunnede investeringstips. Men det er ikke dette sparing i aksjemarkedet bør handle om. Spekulasjon er ikke det samme som langsiktig verdiskapning. Skriver i dag om essensielle ting vi bør ha i bakhodet når vi følger egne sparepenger eller skal investere for første gang.
Ukesoppsummering
- Børsutvikling (%): Oslo Børs -1,1| Europa -0,2 | USA -0,1 | Emerging Markets -4,4
- Globale sektorer (2 beste/svakeste,%) Forsyning +2 | Forbruk +1 | Finans -2 | Materialer -2,3
- Kinesiske aksjer ned femten prosent fra sitt toppnivå i februar og har trukket MSCI Emerging Markets-indeksen ned ni prosent. - - Kinesiske aksjer utgjør over førti prosent av EM-indeksen.
- Antallet nye søkere til ledighetstrygd i USA falt forrige uke til laveste nivå under pandemien.
- Svært sterke innkjøpsindekser fra USA med høyeste ordreinngang industrien på nær syv år.
- Signaler om bedring i Eurosonen, med sterk industriaktivitet og mindre svak servicesektor.
- President Biden varslet intensjoner om gjenvalg i 2024 og signaliserte at han 31. mars vil kunne presentere ytterligere detaljer rundt en ny stimulansepakke på 3.000mrd USD.
- Statistikk for fondstegning globalt viste forrige uke største tegning i likviditetsfond siden april 2020, laveste tegning i aksjefond siden desember og laveste i finansaksjer siden september.
- Prisutvikling siste tolv måneder (%): olje +125 | kobber +87 | nikkel +43 | aluminium +43 | globale matvarepriser +27 | tømmer +212 | amerikanske boliger +19 | skipsrater +297
- Bank of America sin Bull & Bear – indikator har falt fra 7,3 til 7,1. Indeksen går fra null til ti, der nivåer under to er et kjøpssignal for aksjer, og nivåer over åtte er et salgssignal.
Fra flyktig risikovilje til grunnleggende verdiskapning
Når kortsiktige investorer tar veddemål med håp om raske gevinster, har beslutningene gjerne lite å gjøre med endrede utsikter for de virksomhetene det investeres i. Med mindre man sitter på innsideinformasjon om noe som skal skje med selskapet og dets fremtidige rammebetingelser, er det sjelden inntjeningspotensialet i et selskap endres vesentlig fra dag til dag. Ulike oppfatninger og forventninger påvirker likevel viljen til å betale mer eller mindre for aksjene, og det er disse skiftene som i stor grad bestemmer om en aksje blir dyrere eller billigere relativt til forventet inntjening (P/E-forholdet). Å spå om avkastningen i en aksje eller i et aksjemarked vil drives av høyere eller lavere risikovilje noen uker eller måneder frem i tid er i praksis umulig ettersom stemningen på disse tidspunktene vil på styres av informasjon vi ennå ikke har.
Den viktigste drivkraften for avkastning i aksjemarkedet over tid er ikke markedsaktørenes humør, men verdiskapningen som skjer i de børsnoterte selskapene. Lykkes virksomhetene med å skape en lønnsomhet som stiger over tid vil dette reflekteres i høyere selskapsverdi og høyere aksjekurser. Et selskap som driver lønnsomt vil også ha kapasitet til å betale utbytter til aksjonærene. Høyere aksjekurser som et resultat av selskapsinntjening og avkastning fra utbytter blir dermed noe som investorer kan kapitalisere på over en lengre investeringshorisont - ikke nødvendigvis på kort sikt. Fordi kortsiktige aktører utløser uforutsigbare kursbevegelser på daglig basis, og at økonomien og selskapsinntjeningen av og til rammes av kriser, forbindes gjerne aksjemarkedet med store oppturer og nedturer. At det alltid finnes en risiko for at avkastningen over kortere tidsperioder kan bli negativ, og at enkeltselskaper kan gå konkurs, blir samtidig derfor en av årsakene til at aksjemarkedet kan forventes å gi høyere avkastning enn risikofrie plasseringer. På Hamar bedre kjent som en risikopremie eller en kompensasjon man mottar for risikoen man er villig til å ta.
Derfor bør du ikke lese finansaviser!
Følger man med på aksjefondene sine hver eneste dag og leser alt man kan komme over av finansnyheter, er det om lag 46 prosent sannsynlighet for at i morgen blir en dårlig dag. Fallende aksjekurser påvirker oss følelsesmessig og gjør oss tilbøyelige til å innløse eller redusere sparingen/investeringen. Den kanskje mest positive egenskapen ved aksjemarkedet kan dermed gå til spille, nemlig tendensen til at økonomisk vekst i verden bidrar til økt omsetning og inntjening for mange av de børsnoterte selskapene, og at dette over tid løfter aksjekursene. Økes tidshorisonten til et år fremfor en dag, faller sannsynligheten for tap fra 46 til 25 prosent basert på data for S&P 500 tilbake til 1929. Heves tidshorisonten til fem eller ti år har tapssannsynligheten blitt redusert til henholdsvis elleve og seks prosent. Årsaken er at selv med store kursfall mot slutten av tidshorisonten, så vil inntjeningsveksten og aksjekursene normalt ha steget tilstrekkelig i forkant til at verdiutviklingen blir positiv selv om markedet er svakt på slutten av tidshorisonten.
Dette er egenskaper som er særegent for aksjemarkedet, og gjelder blant annet ikke for investeringer i råvarer. Siden 1929 har eksempelvis oljeprisen hatt like stor sannsynlighet for negativ utvikling over perioder på 3 år som over perioder på 10 år.
Tiårsperioder til glede og besvær
Ser vi på avkastningen i amerikanske aksjer gjennom de siste tiårene, har det vært positiv avkastning i alle bortsett fra gjennom 1930- og 2000-tallet. Førstnevnte (-0,1 prosent avkastning per år) ble preget av krasjet på Wall Street og påfølgende depresjon, mens sistnevnte (-0,9 prosent avkastning per år) begynte med en IT-boble og ble avsluttet med finanskrise. De beste tiårene har vært 50-tallet med en gjennomsnittlig årlig avkastning på 19 prosent, 90-tallet med 18 prosent og 80-tallet med 17,5 prosent for amerikanske aksjer. Ser vi derimot på rullerende tiårsperioder, altså 1929-1939, 1930-1940, 1931-1941 osv. er det en klar tendens til såkalt «mean reversion», eller at avkastningen tenderer til først å avvike betydelig fra sitt historiske gjennomsnitt, deretter vender tilbake mot gjennomsnittsnivået før den igjen avviker i motsatt retning. Den beste tiårsperioden noensinne endte i 1959 med 21 prosent årlig avkastning, den nest beste i 1929 og den tredje beste i august 2000. Den svakeste endte i 1939 med minus 4 prosent per år og den nest svakeste i februar 2009 med minus 3,5 prosent per år.
Ikke langt bak de beste kommer februar 2019, da gjennomsnittlig avkastning i S&P 500 foregående ti år var 16,6 prosent per år. De siste ti årene fra i dag har avkastningen vært 13,3 prosent per år, fortsatt godt over det historiske gjennomsnittet for tiårsperioder på 9,3 prosent. Poenget er at perioder med ekstremt høy avkastning historisk alltid har blitt etterfulgt av perioder med lavere avkastning og omvendt. Tiårsperioden vi nettopp har lagt bak oss indikerer med andre ord at vi må forberede oss på lavere avkastning de kommende tiårsperiodene.
[fortsetter] |
highlander
01:23
29.03.2021
#34365
|
[fortsatt]
Kan verdsettelse forutsi fremtidig avkastning?
Ekstrem etterspørsel etter aksjer og aksjefond bidrar alt annet likt til at aksjekursene stiger mer enn forventet inntjeningsvekst, noe som bidrar til stigende P/E-nivåer og dyrere aksjemarkeder. Men, det finnes også en haug med andre metoder for å verdsette aksjer på. Ettersom mange av disse metodene kan spores relativt langt tilbake i tid, får vi også muligheten til å undersøke hvorvidt de har hatt en prediktiv verdi for å spå fremtidig avkastning. Dessverre viser det seg at få metoder er hjelpsomme til å spå utviklingen over kortere perioder enn fem år, men med til dels høy prediktiv verdi over tidsperioder på ti år. Bank of America har sett på ti ulike verdsettelsesmetoder og finner at ni av de ti har hatt en forklaringsgrad for avkastning neste ti år på 60-90 prosent, der P/E, P/kontantstrøm fra drift, pris/bok og selskapsverdi/omsetning alle har hatt prediktiv verdi over 80 prosent. I analysen sammenfatter Bank of America alle ti metodene og kommer frem til at nåværende prising av amerikanske aksjer tilsier en medianavkastning på kun to prosent per år fra kursoppgang alene neste ti år. Legger vi til historisk utbytteavkastning på 2-3 prosent oppsummerer analysen med en antatt gjennomsnittlig avkastning på 4-5 prosent per år i perioden. Selv om dette er betydelig lavere enn mange andre tiårsperioder historisk, er det viktig å sammenligne med avkastningen som kan oppnås eksempelvis i renteplasseringer med lav risiko. Per i dag tror aktørene i obligasjonsmarkedet at gjennomsnittlig rentenivå i USA neste ti år vil være 1,65 prosent, i Norge 1,4 prosent og i Tyskland minus 0,4 prosent.
Å unngå markedstiming blir stadig viktigere
Selv om høy prising i dag kan indikere lavere avkastning på lengre sikt, vil vi uavhengig av dette oppleve både gode og dårlige perioder i aksjemarkedet. Nye bearmarkeder, men også nye bullmarkeder. Historisk har aksjemarkedet steget i tre av fire år til tross for gjennomsnittlige kursfall på 10-15 prosent innenfor hvert kalenderår. Fristelsen til å selge øker proporsjonalt med følelsesmessig engasjement og kursfallet størrelse. Problemet for en langsiktig investor er at de beste dagene i aksjemarkedet ofte kommer tett på de dårligste. Selger man på en av de dårligste øker sannsynligheten for at man går glipp av en av de beste. For å sette ting på spissen ga S&P 500 17,715 prosent avkastning fra 1930 til og med 2020. Uten de 10 beste børsdagene innenfor hvert separate tiår ville avkastningen blitt redusert til 28 prosent.
Mye mental kapasitet benyttes for å spå når et bullmarked slutter og et bearmarked begynner. Ingen kan vite dette med sikkerhet, men mange forsøker likevel med dårlig resultat. En rekke studier viser at privatinvestorer som forsøker å time opp- og nedturer i aksjemarkedet i gjennomsnitt mister over to prosent årlig avkastning sammenlignet med den generelle markedsutviklingen. Faktisk viser historiske tall for S&P 500 siden 1937 at avkastningen man går glipp av ved å selge for tidlig før en markedstopp, ofte har oversteget kursfallet man unngår i tilsvarende periode etter bearmarkedet har begynt;
- solgte man seks måneder før historiske vendepunkter (fra bullmarked til bearmarked) gikk man glipp av femten prosent medianavkastning på vei opp mot toppen, og unngikk i elleve prosent mediankursfall påfølgende seks måneder – i sum en medianavkastning på null prosent. Det ville vært lønnsomt å unngå å selge i 54 prosent av tilfellene.
- solgte man 12 måneder før vendepunktet gikk man glipp av en medianavkastning på 22 prosent på vei opp mot toppen, og unngikk 11 prosent mediankursfall på vei ned neste 12 måneder – en tapt netto positiv medianavkastning på 7 prosent. Det ville vært lønnsomt å unngå å selge i 69 prosent av tilfellene.
- solgte man 24 måneder før vendepunktet gikk man glipp av 44 prosent medianavkastning på vei opp mot toppen, og unngikk 1 prosent mediankursfall påfølgende 24 måneder – en netto tapt medianavkastning på 54 prosent. Det ville vært lønnsomt å unngå å selge i 83 prosent av tilfellene. (Danske Bank) |
highlander
06:45
30.03.2021
#34394
|
Stig Myrseths gjesteartikkel i Finansavisen inneværende uke:
Tar Putin Baltikum tilbake?
Om du er skremt av høye verdsettelser, kan russiske aksjer fremstå forlokkende. En eskalerende politisk risiko gjør imidlertid at du bør stå imot fristelsen.
Moskva-børsen handles til 7,8 ganger estimert inntjening kommende tolv måneder. Det er halvparten av snittet for fremvoksende markeder og en tredjedel av Wall Street.
Med lav verdsettelse og utsikter til en supersykel i råvaremarkedet burde forholdene ligge godt til rette for sterk aksjeavkastning. Det positive bildet underbygges av en konservativ penge- og finanspolitikk som gir lite rom for oppbygging av makroøkonomiske ubalanser.
Smerte
I motsetning til Vesten og Tyrkia har Putin bare i beskjeden grad latt seddelpresser og underskudd på statsbudsjettet løpe løpsk. Det har gitt større økonomisk smerte på kort sikt, men oppsiden er økt stabilitet og bedre styringsfart på lang.
Det er imidlertid ett forhold som taler mot å kjøpe russiske aksjer nå, nemlig den eskalerende politiske risikoen. Putin utfordres for tiden både på hjemme- og bortebane. På hjemmebane sliter han med lav popularitet og økende sosial uro forårsaket av corona-krisen og arrestasjonen av Navalny.
Hard linje
Utenrikspolitisk utfordres han av USA som etter presidentvalget har lagt seg på en hard linje. Biden ønsker å bygge en allianse av demokratier mot Russland og Kina. I tillegg promoterer han demokrati aktivt både i Russland og omkringliggende bufferstater som Hviterussland.
Dette bringer meg inn på Russlands viktigste nasjonale prioritet som er å holde det vidstrakte imperiet med mange ulike etniske grupper samlet. Moskvas marerittscenario er at fiendtlige makter klarer å manipulere de ulike folkeslagene og fremprovosere en ytterligere oppsplitting.
Putins hovedstrategi siden han tok makten, har derfor vært å etablere militær og politisk dominans over landet samt forhindre at NATO omringer det.
Avledningsmanøvere
Når Putin tidligere har slitt med dalende popularitet, har svaret hans vært avledningsmanøvere i form av militære eventyr. Tenk invasjonen av Krim og Øst-Ukraina.
Faren er at Putin tyr til den samme medisinen i år. En mulighet er å svelge Hviterussland som uansett er en vasallstat. Det vil gi Russland mulighet til å flytte troppene vestover og true den utsatte østflanken i NATO enda mer.
Et annet alternativ er å trappe opp konflikten i Ukraina. Det ligger uansett an til å skje ettersom Biden har varslet økt støtte til landet.
Det ultimate sjokket
Det ultimate politiske sjokket vil imidlertid være om Putin invaderer Baltikum under dekke av å beskytte etniske russere. Russland har militær overlegenhet her og vil kunne okkuperer hele regionen innen NATO rekker å mobilisere.
Et sådan trekk kan utløse tredje verdenskrig og dommedag, men et mer sannsynlig scenario er at Vesten kun responderer med sanksjoner og fordømmelser. Det tilkjennegis av at den amerikanske befolkningen er krigstrett samt at meningsmålinger viser at amerikanerne frykter Kina og Iran mer enn Russland. Det republikanske partiet er dessuten splittet i synet på Putin og NATO.
Selv om det ikke kan utelukkes, er sannsynligheten for en Baltikum-invasjon lav. Årsaken er at Russland da vil stå overfor årevis med økonomiske sanksjoner samtidig som landet tvinges til å okkupere områder med en fiendtlig innstilt lokalbefolkning.
For å vise at NATO tar forsvaret av Baltikum på alvor, burde langt større styrker vært utplassert der. Skjer det, vil imidlertid Russland bli provosert og respondere deretter.
Europas veivalg
Så langt har Europa nølt med å slutte seg til Bidens harde linje. Dette gjenspeiler at kontinentet er splittet i synet på sin nabo i øst.
Gassrørledningen Nord Stream 2 gjennom Østersjøen er en viktig pekepinn i så måte. Det er under seks måneder til denne er ferdig, og USA har gitt klart uttrykk for at prosjektet må skrinlegges.
Foreløpig er Tyskland avvisende. Det vil imidlertid ikke overraske om Biden klarer å overtale Merkel, og lykkes han, vil det være dårlig nytt for Putin og russiske aksjer. Da vil Russland stå overfor en felles front mot EU og USA.
Den enes død er imidlertid den annens brød. Ryker Østersjø-rørledningen, vil det være godt nytt for Equinor og Norge ettersom det vil gi økte avsetningsmuligheter for vår egen naturgass.
Dovre-porteføljen [ingen endringer]
• Aker BP
• Storebrand
• Seabird *)
• Europris
• Rana Gruber
• BRAbank
*) Stig Myrseth eier aksjer i Seabird privat |
highlander
00:03
03.04.2021
#34442
|
I Finansavisens påskeutgave anbefaler følgende ekspertpanel disse aksjene:
Jan Petter Sissener:
Storebrand
DNB
Oljeaksjer
Paul Harper:
Storebrand
Cadeler
Lerøy Seafood
Europris
BW LPG
Peter Hermanrud:
Egenkapitalbevis
Pareto Bank
Bank Norwegian
Lerøy Seafood
Pernille Skarstein Christensen:
Volue
Adevinta
Borregaard
Yara
Kahoot
Robert Næss:
Olav Thon
Fjordkraft
OHT
Integrated Wind Solutions |
yemaya 2
00:10
03.04.2021
#12033
|
En regnbue av influensere som anbfaler en enda større regnbue av aksjer. Her er det bare å velge.
Nesten ingen er mine valg, bortsett fra oljeaksjer, og jeg har litt LSG.
Endret 00:14 03.04.2021 av yemaya 2 |
highlander
03:37
03.04.2021
#34443
|
Apropos oljeaksjer:
Analytiker Tom Erik Kristiansen i Pareto Securities mener oljeaksjer fortsatt er billige, ifølge Finansavisen.
Han peker spesielt på Panoro Energy og BW Energy der han har kursmål på henholdsvis 30 og 45 kroner, noe som innebærer en oppside på nærmere henholdsvis 50 prosent og 70 prosent. (FA, Xi) |
highlander
15:51
06.04.2021
#34471
|
Pareto Securities tar inn Ice Group, OHT og Vow i sin aprilportefølje, ifølge en oppdatering tirsdag.
Meglerhuset kaster ut Cloudberry, Orkla og Stolt-Nielsen.
Aker, BW Energy, Elkem, Lerøy Seafood, Mercell, Norske Skog og Protector forblir i månedsporteføljen. |
highlander
03:24
07.04.2021
#34476
|
Oslo Børs steg markant første handelsdag etter påsken - og stengte på ny toppnotering; Hovedindeksen på Oslo endte opp 1,22 prosent til 1.071,73.
Forrige all-time-high på Oslo Børs ble nådd 16. mars tidligere i år, da børsen stengte på 1.066,88 poeng.
I listen over selskaper som utmerket seg tirsdag var det flere vekst- og fornybarselskaper. Nel var opp over fire prosent, Tomra nesten syv prosent og Kahoot rett i overkant av seks prosent. |
|
|
|
|