Forslaget kommer fra det sosialistiske ungdomspartiet JungsozialistInnen Schweiz (JUSO), som er knyttet til sosialdemokratene, og skal opp til nasjonal avstemning om to år.
Det handler om en arveskatt på 50% for formuer over 50 mill. sveitsiske franc, tilsvarende 625 mill. kroner.
Han mener mange vil flytte til land uten formuesskatt, som Malta, Luxemburg eller Portugal.
Finansiere klimatiltak
Inntektene fra arveavgiften er tenkt brukt til å finansiere klimatiltak.
De rikeste nyter godt av det økonomiske systemet som forårsaket klimakrisen. De bør betale mer for å bekjempe konsekvensene, ikke samfunnet, sier JUSO-leder Mirjam Hostetmann til Bloomberg.
Ungdomspartiet har sikret nok underskrifter til å få en nasjonal folkeavstemning over forslaget.
Før det kommer opp om 2 år skal nasjonalforsamlingen ta stilling til forslaget, hva slags anbefaling man vil gi og eventuelle motforslag. Regjeringen er imot forslaget.
Kjetil Holta, næringslivsinvestor med base i Sveits, retter skarp kritikk mot utviklingen i norsk økonomi i et innlegg på LinkedIn og i et intervju med Finansavisen.
I intervjuet med Finansavisen understreker Holta at politikere i Norge er mer opptatt av å fordele rikdom enn å legge til rette for verdiskaping.
Det er mye lettere å legge på seg kostnader enn å slanke dem bort. Noen må få mindre, og den reverseringen blir en tung jobb å gjøre, sier han og påpeker at Norge har hatt flaks med oljeinntektene, men at denne flaksen kan svikte dersom ikke politikerne tar grep.
Avslutningsvis understreker Holta at «kostnadene for å drive AS Norge må ned» og advarer mot å bli for komfortabel: «Vi har flytt for lenge på flesket.»
I innlegget på LinkedIn beskriver Holta den norske stat som «fat and lazy.
- Den norske gründeren Erling Wegger Linde kritiserer exit-skatten, som gjør at verdistigning skapt i Norge må skattlegges her, selv om man flytter utenlands.
- Han risikerer en skatteregning på 40 mill. kroner etter å ha flyttet til Canada for å utvikle selskapet sitt i Nord-Amerika.
- Linde argumenterer for at skatten kan skremme gründere ut av Norge før de oppnår suksess, og dermed svekke oppstartsmiljøet.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Innledende "Siv & Erna". Hvem er Siv i konteksten her, Siv Jensen ? Det må vel være Sylvi Listhaug/FrP.
Exit Skatten er alvorlig nok, men fundamentalt er det formuesskatten som grunnleggende jager investorer på dør.
Exit skatten i sitt lovforslag:
* Et av forslagene fra regjeringen er at utflyttingsskatten må betales innen tolv år.
* Skattyter gis valget mellom å betale skatten umiddelbart, i rentefrie rater over tolv år, eller ved utløpet av tolv-årsfristen med tillegg av renter.
* Hvis skattyter flytter tilbake med aksjen innen tolv år, bortfaller eller tilbakebetales skatten.
Øystein Moan/Visma har tatt beslutningen med å flytte til Sveits og det forstår jeg veldig godt. I perioden 1985-90 hadde jeg gleden å jobbe sammen med Øystein ut fra ulike ståsteder. Tiden da var på PC med MS Dos og vi skulle få ulike OS systemer til å snakke sammen per terminaler. Nok om det.
Om Sylvi og Erna finner sammen med forestående valg og får grunnlag til å stifte en ny regjering så kan dette bli bra. Men sannsynligvis må man inkludere vippepartier i å få til en flertallsregjering og da kan grunnlaget bli svekket med å fjerne formuesskatten.
"Bære sprikende staur" som fhv. statsminister Per Borten uttrykte dette.
* Hvis skattyter flytter tilbake med aksjen innen tolv år, bortfaller eller tilbakebetales skatten.
Med 12 måneders opphold i Norge for å slippe å betale skatten, for deretter å flytte ut igjen med copy, paste 12 nye års frist for å betale skatten. Med repetisjon i det uendelige.
- Berge Gerdt Larsens rettsmaraton på over to 10-år er over.
- Larsen får 17.3 mill. kroner i erstatning, oppreisning og saksomkostninger.
- Høyesteretts ankeutvalg avslo å behandle statens anke, slik at lagmannsrettens dom blir stående.
- Larsens opprinnelige krav overfor Statens sivilrettsforvaltning var på 900 millioner kroner.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister
Oljegründeren og investoren får til sammen 17.3 mill. i erstatning, oppreisning og saksomkostninger, ifølge en pressemelding fra Elden Advokatfirma tirsdag kveld.
«Larsen fikk tilkjent erstatning av Borgarting lagmannsrett i juni i år, men staten anket. Nå har Høyesteretts ankeutvalg avslått å behandle anken, slik at lagmannsrettens dom blir stående», fremgår det.
Det hele begynte med en skattesak tilbake i 2002, og endte med et erstatningssøksmål i lagmannsretten. Der fikk Larsen tilkjent i underkant av 9 mill. kroner i erstatning, i tillegg til forsinkelsesrenter og deler av sakskostnadene.
Larsen har heldigvis hatt ressurser til å stå opp mot «systemet», og har også brukt mye ressurser på erstatningssaken nettopp for å få plassert ansvaret, slik at andre forhåpentligvis skal slippe å oppleve noe tilsvarende, uttaler Elden-advokat Erik Ulvesæter i pressemeldingen.
Har vært uenige om mye
Staten er fornøyd med at Larsens krav, som opprinnelig var på cirka 900 mill. kroner, i hovedsak ikke har ført frem. Anførslene om uaktsomhet hos skatt og påtale ble grundig tilbakevist av lagmannsretten, og Larsen må bære mesteparten av risikoen for straffeforfølgningen selv, skriver statens prosessfullmektig, David Magnus Myr fra Regjeringsadvokaten, i en e-post til E24.
Han fortsetter:
Larsen og staten har vært uenige om mye de siste drøyt 20 årene. Mitt inntrykk er at partene i alle fall er enige om at det er bra at punktum nå ser ut til å være satt.
______
Berge Gerdt Larsen
- Berge Gerdt Larsen (72) er en Bergens-basert investor og forretningsmann som særlig har satset på olje- og offshoreselskaper.
- Larsen har tidligere blant annet vært styreleder i DNO. I dag er han stor eier i oljeselskapet Petrolia.
- De siste årene har Larsen vært involvert i en langvarig strid med først norske skattemyndigheter og så påtalemyndigheten.
BGL,
Hadde en forretningsstil med mye bløff, tror jeg.
Flaks og uflaks. Det som tok knekken var at han bestilte for mange rigger da markedet var mettet.
Mye på godt og vondt for medaksjonærene i DNO i en tid da jeg eigde en promille av den.
Anders Myklebust, Jarle Schelander, Wikborg Rein, Kronikk i Finansavisen.no
06.12.2024
De fleste som har et forhold til skatt, skatteregler og skattesystemet, vurderer dette ut fra skattesatsene på de ulike inntektene og formuespostene. Det vil si det nominelle skattenivået. Mange forholder seg selvfølgelig også til det effektive skattenivået, altså hva det faktisk betales i skatt på inntekt og formue. Dette er imidlertid en mer individuell vurdering. For å beregne effektiv skattesats må det tas hensyn til mange forutsetninger, og den effektive skattesatsen vil avhenge sterkt av hva slags virksomhet det dreier seg om og hvor i utviklingen virksomheten befinner seg. Incentivordninger eller gunstige skatteregler som gir store fradrag gir en lav effektiv skattesats, i alle fall i de årene disse reglene har stor effekt.
OECD beregner og offentliggjør statistikk for blant annet gjennomsnittlig effektiv skattesats for selskaper. For 2023 beregnet de at den effektive skattesatsen i Norge var 21.4% – altså en effektiv skattesats som er ganske lik den nominelle satsen på 22%. Dette viser at det er god grunn til å forholde seg til de nominelle skattesatsene når man diskuterer skattenivået.
Menon-rapporten konkluderer med at eierbeskatningen har økt med opptil 107% siden 2021. Den som er «eier» må betale formuesskatt, og formuesskatten har økt. Hvis formuesskatten dekkes ved å ta ut utbytter, må eieren betale utbytteskatt – som også har økt.
Ingen progressiv utbytteskatt
For eierne som har vært med på å bygge opp selskaper er det ingen progressiv beskatning av utbytter. Det er samme skattesats på lave utbytter som på høye. Lønnsbeskatning har derimot et progressivt element, der lønnsinntekt opptil visse nivåer beskattes med lavere satser, mens inntekter over visse nivåer beskattes høyere. For eksempel vil en lønn på 100.000 kroner beskattes med 7.500 kroner (7,5 prosent), og en lønn på 500 000 kroner med 116 000 kroner (23%). Utbytter beskattes med 37.84% fra første krone. Med selskapets egen skatt og utbytteskatt samlet, blir skattesatsen 51.5% på inntektene som ga grunnlag for utbyttet.
I statsbudsjettet som det er enighet om for 2025 er det ikke foreslått noen vesentlige endringer i skattesatsene, men vi har sett nærmere på hva de ulike partiene har foreslått i sine alternative statsbudsjett. Dette gir en pekepinn på hva man kan forvente dersom de ulike partiene kommer i posisjon etter neste stortingsvalg.
Ser man på Høyres alternative statsbudsjett er det to hovedgrep knyttet til skattenivået. Det legges opp til en lavere beskatning av lønn, samt at formuesskatten reduseres betydelig ved innføring av halv formuesskatt på arbeidende kapital. Fremskrittspartiet foreslår enda kraftigere skattelette på lønn ved å øke personfradraget, mens formuesskatten reduseres ved økt rabatt på aksjer og eiendom samt at innslagspunktet økes til 3 mill. kroner. Venstre er mer moderat i sine forslag til skattekutt, og fokuserer på redusert skatt på lavere og middels inntekt – mens formuesskatten reduseres betydelig for arbeidende kapital.
Strammer skatteskruen
I SVs alternative statsbudsjett for 2025 er det derimot foreslått en samlet økning av formuesskatten på 13.88 mrd. kroner. Økt bunnfradrag skal skjerme deler av formuen, men økte satser skal beskatte formue over bunnfradraget hardere enn i dag. Formue over 100 mill. kroner skal skattlegges med 1.6%. I tillegg skal grunnlaget for formuesskatten økes, blant annet ved å fjerne rabatten knyttet til visse eiendeler (aksjer, primærbolig mv.). Skatten på lønn foreslås økt, slik at høyeste skattesats for lønn blir 56.7% mot dagens 47.4%. Videre skal skatten på utbytter økes til 40.9%, samt at dagens beskatning av utbytter mellom selskap økes (fra beskatning av 3% av utbyttet til 7.5%). Alle disse endringene vil åpenbart øke eierbeskatningen betydelig – helt uavhengig av hvilke forutsetninger man tar.
Skattesystemet er et kraftfullt virkemiddel for staten. Dagens skattesystem har hatt åpenbare effekter for visse næringer og investorer, selv om det er ulik anerkjennelse av disse effektene blant de politiske partiene. Det er liten tvil om at skattesystemet kan ha en negativ effekt på produktiviteten. Vi vil anbefale politikere å studere den såkalte «Laffer-kurven», oppkalt etter Arthur Laffer. Kurven viser hvordan økt skattesats kan gi reduserte skatteinntekter for staten, mens reduserte skattesatser kan gi økte skatteinntekter. Teorien peker på at det er et punkt hvor skattesatsen gir maksimal skatteinngang for staten. I ekstremtilfellet med 100 prosent skatt vil staten få null i skatteinntekter fordi ingen har incentiv til å arbeide eller drive med verdiskapning. Spørsmålet blir hvor Norge er på Laffer-kurven. Hvis de økte skattesatsene over tid fører til reduserte skatteinntekter for staten, vil politikerne få en motsatt effekt av det de ønsker å oppnå.
Erlend Grimstad er statssekretær for bonden Vedum.
Vi har hørt alt dette før, fra Grimstad, Vedum, Støre og andre AP- og SP-politikere.
Men, det nye er at Grimstad ikke definerer suksessfulle grundere (personer som har vært så suksessfulle at de verdsettes til noe) som grundere. Da er de kapitaleiere og skal tåle å smake alle skattene de har etablert; utbytteskatt, formueskatt og den omtalte exit-skatte "pisken".
I år har skattedebatten rast blant gründere. Flere mener det samlede skattenivået har blitt så høyt at selskaper må flyttes ut av landet for å kunne vokse.
En oversikt E24 har laget viser at 19 profilerte gründere betalte over en million kroner i skatt i 2023.
Aller mest i skatt betalte Gelato-gründer Henrik Müller-Hansen. Han hadde en formue på 219 mill. kroner, en inntekt på 10 mill. kroner og skattet 6.4 mill. kroner.
Jeg er helt for at man skal beskattes når man skal bruke pengene på biler og vesker til konene, men når det hemmer vekstkapital så er det skremmende, sier Thomas Aunvik.
Aunvik driver konsernet Envirex Group på Jæren, som han startet opp i 2011 sammen med Kenneth Tunheim. Nå består konsernet av 8 selskaper og 140 ansatte. Envirex driver hovedsakelig innen olje- og gass.
Aunvik hadde en inntekt på 4.2 mill. kroner i 2023, betalte 1.9 mill. i skatt og står oppført med en formue på 34.2 mill. kroner.
Har du penger til å betale skatten din?
Jeg har ikke nok penger til det privat. Jeg er nødt til å ta det ut fra bedriften for å få det til å gå rundt, sier han.
Vil heller ha økt selskapsskatt
Aunvik mener formueskatten hemmer vekstmulighetene til bedriftene i Norge.
Jeg ville vært mye mer for å øke en selskapsskatt på selskapet, fremfor at formuesskatten er der. Da deler du når det er noe der, sier han.
Hva ville din bedrift fått ut av å fjerne formueskatten?
Raskere vekst og trygghet.
Fordi oljesektoren er en syklisk bransje, frykter Aunvik at det vil komme en nedgangstid der selskapet ikke tjener penger. Da sitter Envirex Group på masse maskiner og utstyr, og han er redd de da må ta opp lån for å betale formueskatten.
Å selge unna utstyr for å betale skatt er ikke lett i nedgangstider, hvem vil da kjøpe det?
«Gir insentiver til å investere i eiendom»
Tise-gründer Axel Franck Næss hadde i fjor en inntekt på 920 000 og en formue på 8.1 mill. Han betalte totalt 464 000 kroner i skatt.
Selskapet Tise, en plattform for kjøp og salg av brukte klær, har gått med kraftig underskudd de siste årene. Samtidig økte selskapet salgsinntektene med 70% i fjor og vokser raskt. Tise har 3.5 mill. brukere i Norden.
Selskapet hentet 200 mill. kroner i 2022 og ble den gang verdsatt til 490 mill. kroner.
Vi har ikke gjort en ny finansieringsrunde siden. Det er ikke på grunn av formueskatten, men det er noe vi må tenke på, sier Næss.
Formueskatten har ført til en ekstraregning på ca. 100.000 per år til sammen for Næss og medgründer Eirik Frøyland Rime. Selv har Næss betalt formueskatten med lønn og salg av enkeltaksjer.
Et alternativ hadde vært å ta ut utbytte for å betale formueskatten, noe Næss mener hadde sett «rart ut» for selskapets internasjonale eiere.
Summene vi har operert med er mulig å håndtere. Samtidig har skattenivået økt betydelig, og det gir et insentiv for selskaper som oss til å ta opp lån i stedet for egenkapital.
Konsekvensene er at man må selge noe eller ta ut høyere lønn for å betale skatt.
Næss mener skattesystemet i dag heller gir insentiver til å investere i eiendom fremfor nye selskaper.
Ingen planer om å flytte ut
Næss har forståelse for at enkelte gründere flytter ut av Norge, men har ingen planer om å gjøre det samme.
Det er ikke noe vi sitter og vurderer. Det kan være aktuelt dersom Tise utvider til andre land som for eksempel USA. Da måtte vi i så fall ta stilling til exit-skatten.
Det er viktig å si at det ikke er synd på oss. Det er et privilegium å være med på å skape et selskap som mange vil investere i. Men det finnes ingen naturlige måter for oss å ta ut penger for å betale formueskatt i dag, sier Næss.
Hva er egentlig det reelle alternativet til formueskatt? Vil ikke en fjerning av skatten føre til at de rikeste i landet betaler mindre i skatt?
Jeg tenker et prinsipp man bør holde seg til er at man må betale skatt av det man tjener. Man må skille mellom selskap og person.
Næss sier han ønsker seg et forutsigbart skattesystem og at formueskatt heller bør erstattes av andre skatter som for eksempel skatt på salg av bolig, økt utbytte- eller selskapsskatt for å beskatte de rikeste.
Kan du også forstå at enkelte reagerer på at gründere klager når de ser hvor mye dere tjener og sitter med i formue?
Hvis man bare ser slik på det, så kan jeg forstå det. Men jeg tror mange hadde sett det annerledes om de hadde satt seg bedre inn i situasjonen. Denne debatten handler for lite om hva som er faktum og for mye om billige poeng.
Når jeg har 8 mill. kroner i formue, så er det penger som i stor grad sitter i bankkontoen til Tise, og i datamaskiner, bord og stoler på kontoret. Det er ikke akkurat noe jeg kan levere til skatteetaten.
Laget eget «stressometer»
De 3 gründerne fra ladeselskapet Easee er høyt oppe på E24s skatteliste. På femteplass finner vi tidligere Easee-leder Jonas Helmikstøl. Han har laget et «stressometer» for å forklare hva han tenker om det økte skattenivå.
Jeg tenker mye mer på skatt nå enn før, sier han til E24.
Helmikstøl hadde en inntekt på 7.4 mill. kroner og en formue på totalt 101 mill. kroner i fjor. Han skattet i fjor 4 mill. kroner.
I 2022 var han stresset på grunn av høy vekst og investeringer i selskapet. I fjor var han «sykt stresset» grunnet salgsstopp og flere måneder gikk uten at han tok ut lønn. I år solgte han Easee-aksjer til en verdi av 1.8 mill. kroner for å betale skatt, noe som opplevdes som «urettferdig» etter et år med betalingsstans og konkursfare.
Vi har slitt frem til nå med å få selskapet på rett kjøl igjen og må fremdeles jobbe hardt for å overleve i et krevende marked, sier han til E24.
Easee hadde 2.68 mill. kroner i banken ved utgangen av 2023.
Ifølge regnskapet til Helmikstøls holdingsselskap Gri7 har han tatt ut totalt 8 mill. kroner i utbytte. Videre har han lånt 2.4 mill. til Easee.
Easee-gründeren sier han forstår at det kan virke «sytete» å mene at et høyere skattetrykk kan oppleves urettferdig, men forklarer det med at mesteparten av verdiene er låst opp i selskapet.
Når dette er sagt, blir jeg værende i Norge. Jeg elsker Norge og alle godene som kommer med å bo her.
Easee-gründeren meldte tidligere i år at han slutter i selskapet. Han skal heller starte nye selskaper, blant annet en slags «selskapsgenerator» ved navn Fyrstikk sammen med kollega Ola Stengel og et energiteknologi-selskap kalt Starflow.
Nå handler om hvordan man kan rigge selskaper på en litt annerledes måte. Vi skal betale skatt, men vi ønsker å reinvestere mest mulig slik at det kan resultere i vekst og flere arbeidsplasser.
Gründere: Inntektsåret 2023
Navn (selskap): Inntekt, Formue, Skatt HENRIK HANS OVE MÜLLER-HANSEN f. 1972 (Gelato): 10 070 213, 218 766 506, 6 433 681
SIMEN TEIGRE f. 1976 (Neat): 11 794 466, 32 643 736, 4 919 118
MAGNUS HAUG WANBERG f. 1984 (Remarkable): 8 094 323, 125 542 644, 4 870 153
KARL ALVENG MUNTHE-KAAS f. 1983 (Ex-ODA): 10 037 641, 0, 4 263 576
JONAS HELMIKSTØL f. 1988 (Ex-Easee): 7 430 277, 101 394 460, 4 090 285
MAGNULF ULSTEIN PILSKOG f. 1980 (Ardoq): 5 950 256, 127 188 897, 3 656 655
KJETIL ANDRÉ NÆSJE f. 1969 (Easee): 5 411 982, 91 181 277, 3 202 181
FREDRIK HAGA f. 1991 (Dune Analytics): 20 943 381, 0, 3 160 817 (har flyttet til Sveits)
PÅL THORVIK NÆSS f. 1972 (Ex-Gelato): 5 059 721, 67 676 477, 2 772 474
STEFFEN MØLGAARD f. 1984 (Easee): 5 615 523, 35 886 021, 2 537 612
PATRIK OLSTAD BERGLUND f. 1982 (Xeneta): 4 171 938, 23 351 159, 2 026 525
STIG OLAV KASIN f. 1984 (Portal One): 3 017 936, 67 827 276, 1 974 183
THOMAS AUNVIK f. 1986 (Envirex): 4 184 965, 34 244 599, 1 961 687
GEIR KOKKVOLL ENGDAHL f. 1983 (Cognite): 4 174 644, 17 875 588, 1 878 694
BÅRD-ANDERS KASIN f. 1981 (Portal One): 2 062 112, 82 751 350, 1 765 778
EDGEIR AKSNES f. 1979 (Tibber): 2 647 870, 68 839 077, 1 765 178
ERIK BAKSTAD f. 1984 (Ardoq): 3 586 094, 14 604 573, 1 747 314
HENRIK SØYLAND LANGELAND f. 1984 (Enode): 4 099 050, 55 017 835, 1 516 533
ANDREAS EGGE THORSHEIM f. 1980 (Otovo): 2 799 951, 11 057 842, 1 476 099
AMIR ALEXANDER FOLKESTAD HABHAB f. 1988 (Marketer): 2 141 804, 4 246 861, 964 134
NICOLAI SKARSGÅRD f. 1985 (Hjemmelegene): 2 255 398, 0, 955 626
PER CHRISTIAN GOLLER f. 1966 (Aprila Bank): 1 818 876, 3 824 862, 845 733
TRULS KRISTIAN BRATAAS f. 1984 (Db): 1 569 914, 17 651 563, 825 723
BERNT ØIVIND BØRNICH f. 1982 (1X Technologies): 1 655 256, 0, 715 710
JEANETTE DYHRE KVISVIK f. 1972 (Villoid): 1 510 542, 4 125 199, 668 709
KJARTAN SLETTE f. 1977 (Unacast): 880 097, 15 174 633, 668 705
EIRIK FRØYLAND RIME f. 1988 (Tise): 1 203 243, 19 332 985, 655 485
ANDREAS MJELDE f. 1983 (Two): 617 150, 45 273 550, 639 394
SVEIN KVERNSTUEN f. 1972 (Beyonder): 1 274 943, 2 716 126, 577 749
THUC TUAN HOANG f. 1990 (Firi): 1 070 989, 2 823 917, 518 973
AXEL FRANCK NÆSS f. 1989 (Tise): 920 085, 8 186 761, 463 854
LARS CHRISTIAN DAHLE f. 1962 (Dignio): 1 125 743, 3 207 971, 461 129
SIGBJØRN NOME f. 1986 (Ignite Procurement): 825 361, 9 634 847, 431 930
MARIT RØDEVAND f. 1988 (Strise): 1 048 803, 0, 429 742
THORVALD HALSET THORSNES f. 1991 (Enode): 280 286, 27 427 667, 406 108
HARALD OLDERHEIM f. 1968 (Glint Solar): 776 542, 14 605 924, 385 030
MARIUS WAAGE AABEL f. 1975 (Auk): 914 116, 2 656 857, 364 654
KAREN BECHMANN DOLVA f. 1990 (No Isolation): 802 556, 5 449 302, 340 772
DANIEL SØRLI f. 1984 (Dr. Dropin): 638 591, 7 082 453, 338 617
PETTER KIRKEBY RISØE f. 1981 (Diffia): 832 630, 1 971 960, 307 166
SOHEIL DABESTANI f. 1981 (Diffia): 662 988, 2 469 497, 262 881
EVEN JOHAN KVELLAND f. 1989 (Glint Solar): 532 556, 0, 211 314
JOHN MIKAEL MODIN f. 1987 (Glint Solar): 551 677, 2 862 418, 211 249
SIMON LAUGSAND f. 1992 (Abel Tech): 106 558, 5 343 633, 71 197
MAGNUS KONGSLI HILLESTAD f. 1981 (Sanity): 187 434, 964 567, 24 691
Mathias Fischer, Daglig leder Initiativ Vest, kronikk i E24.no
24.12.2024
SV har i flere år vært flinke til å holde fast på ett hovedbudskap og to hovedsaker: De skal stanse klimakrisen og ulikhetskrisen. Da mener de også at løsningen er å øke skattene.
Det er en fin PowerPoint, men når du ser det fra et annet perspektiv, blir løsningene også annerledes.
Her på Vestlandet vil jeg heller kalle det en omstillingskrise og en sentraliseringskrise.
Mens klimakrise er noe overordnet, et Excel-ark med CO₂-ekvivalenter, er omstilling det som skjer for menneskene og samfunnet vi lever i.
Mens ulikhet er statistikk og Word-dokumenter om Gini-koeffisienter, er sentralisering en av de menneskelige konsekvensene.
Med dette perspektivet ser også løsningene annerledes ut. Dette er ikke en situasjon vi kan skattlegge oss ut av. Vi må skape oss gjennom det.
Hvis du vil fikse ulikhetsstatistikken, er det smart å sende Røkke ut av landet. Men hvis du vil omstille Vestlandet og dempe sentraliseringen, er det kanskje ikke så lurt å kvitte seg med industrieieren som står bak tusenvis av arbeidsplasser langs kysten.
Vestlendingene har alltid levd av havet, og det siste halve århundret har olje og gass dominert.
Det har lagt føringene for hvor folk bor, hva de jobber med og hvem de har giftet seg med. Samfunnet og næringsstrukturen er bygget med det som fundament. Veiene og havnene er lagt på det premisset. Innholdet på utdanningsinstitusjonene er valgt med utgangspunkt i den næringsstrukturen.
En offensiv klimapolitikk med letestans, innebærer å rive bort det fundamentet på noen få år. Da må det legges et nytt fundament.
Jeg vet ikke hvordan vi kommer til å se ut på andre siden av den omstillingen. Men jeg har en viss idé om hvilke forutsetninger vi trenger for å komme godt gjennom det.
For å bygge samfunn trenger vi kraft, kapital og infrastruktur.
Har vi det, kan vi avslutte oljealderen og fortsatt ha et mangfoldig samfunn med folk også utenfor Østlandet.
Et nytt næringsliv vil trenge mer kraft, og de nye arbeidsplassene vil ikke nødvendigvis komme dit kraftledningene går i dag. Men SV sier nei til å bygge ut vindkraft og stadig nei til nye kraftlinjer.
Vi vil trenge den private kapitalen som finnes hos små og store eiere på små og store steder, langs hele kysten. Men det er de pengene som skal bli skattepenger og sendes til Oslo.
Og den nye infrastrukturen, veiene som kan legge til rette for nyskaping, den sier også SV nei til. Partiet er den største motstanderen av Hordfast, prosjektet som vil binde sammen verdiskapingsregionen Bergen-Haugesund-Stavanger.
Da vil jeg ikke høre om subsidierte satsinger på grønn storindustri og utslippskutt på de punktutslippene. En statlig styrt omstilling vil aldri erstatte de arbeidsplassene som holder lys i husene på steder vi knapt har hørt om.
Vi får ikke omstilling uten kraft, kapital og infrastruktur. Vi får nedlegging.
Jeg tor det vil kreve et stort og dominerende parti, som AP var i gamle dager, så stort at det nærmest har flertall på Stortinget og som vil gjennomføre en slik strategi.
Og det betyr at mye makt skal brytes ned og fjernes, makt som er oppnådd gjennom en generasjon politikere i sentrum (SV, AP, SP, H, FrP ++) som har tillatt denne enormt oppblåste, offentlige sektoren vi har, styrt av byråkrater som jobber med de samme partiene, og styrer store pengestrømmer til ansatte nedover i systemet hvis jobber vil bli truet dersom systemet skal krympes.
Dette ville vært et fler-periode prosjekt, og bør egentlig ha forankring på begge sider av politikken skal det lykkes.
Og i veien står vårt enorme oljefond, som er der tilgjengelig for våre veike politikere i dagens politikergenerasjon som ikke ønsker å prioritere, men bare skrive ut nye sjekker til de kravfulle for å sikre sine gjenvalg.
Men, som vi vet, det gror opp en ny generasjon som kan være interessert i en ny retning, nettopp fordi de representerer en ny generasjon som blir svært skadelidende av dagens politikk.
Norges suksess handler mer om Fastlands-Norge enn om oljen og Oljefondet, sier Martin Bech Holte til E24.
Han er tidligere sjef for den norske delen av konsulentselskapet McKinsey, og har vært investeringsdirektør i Aker.
Næringslivstoppen har nå gitt ut en bok som heter «Landet som ble for rikt. Hvordan Norge endte i Oljefondets felle».
Han mener Norges positive utvikling, eller «rakettmotoren i Norsk økonomi», er i ferd med å ødelegges av en «designfeil» i Oljefondet:
Det finnes regler for hvor mye oljepenger vi får bruke, men det finnes ingen regler for hva oljepengene brukes på.
Dette har ført til et kappløp for politikerne som går ut på å bruke pengene for å gjøre seg populære i relevante velgergrupper, mener han.
Vi bruker pengene på å gjøre befolkningen passiv og å kjøpe oss ut av problemer i stedet for å løse dem. Og det begynner å merkes godt i økonomien, sier Bech Holte.
Ekstremt lav skatt på arbeid
Bech Holtes hovedargument kan deles inn i tre deler:
1. Norges økonomiske suksess fra 80-tallet og frem til for ti år siden skyldes utviklingen i fastlandsøkonomien
Selv om fortellingen vi alltid hører er oljefortellingen, skaper den en farlig misforståelse om hva som har gjort norsk økonomi vellykket.
Han argumenterer for at fastlandsøkonomien ble svært produktiv gjennom 90- og 2000-tallet takket være gode politiske rammeverk.
– Det ble et av de beste politiske rammeverkene i hele verden. Hvis du forstår denne delen av historien, skjønner du også at videre økonomisk vekst avhenger av hvordan vi forvalter energien som fastlandsøkonomien vår er basert på.
2. Vi mangler en regel for hvordan oljepengene skal brukes
Han mener at forvaltningen av Oljefondet, inkludert Norges Banks rolle som forvalter og den tilhørende handlingsregelen, fungerer godt.
Men mennesker har en tendens til å hvile når de kan, og oljerikdommen har gjort det mulig for oss å kjøpe oss ut av problemer i stedet for å løse dem. Dette har skapt en «hvilefelle», mener han.
Han peker på at det finnes lite incentiver til å løse problemer på andre måter, enn å bruke oljepenger for å løse dem. Dette mener han skal ha stoppet produktiviteten og gjort oss latere. Dette har videre ført til at den offentlige pengebruken har gått opp.
– De siste ti årene har vi hatt null reallønnsvekst, og produktivitetsveksten i økonomien har forsvunnet. Dette har skjedd i større grad i Norge enn i andre land.
– Hva endret seg?
– Det som endret seg er at staten ble så rik at den ble udisiplinert og arrogant.
Han legger til at staten mister disiplin når den forvalter «andres penger», spesielt i en situasjon hvor Oljefondet gir tilgang til store økonomiske ressurser.
3. Løsningen? Putt pengene inn i fastlandsøkonomien igjen
Bech Holte viser til Jens Stoltenbergs stortingsmelding som la grunnlaget for at handlingsregelen ble innført i 2001.
«Grunnlaget for en styrking og videreutvikling av de offentlige velferdsordningene vil primært avhenge av vekstevnen i fastlandsøkonomien», står det der.
Bech Holte argumenterer for at man skal bruke hele Oljefondet på å styrke veksten i fastlandsøkonomien.
Vi bør i første rekke bruke pengene til å ha ekstremt lav skatt på arbeid. Gjerne negativ skatt på arbeid for de som har lave arbeidsinntekter. Dette vil gjøre at de som står på kanten og lurer på om de skal delta i arbeidslivet eller ikke, velger å delta.
Dette er ganske kritisk
Vil ikke null skatt på inntekt bare skape en enorm prisvekst?
Nei, det vil ha motsatt effekt.
Jeg foreslår ikke at vi bruker mer penger totalt sett, men at vi flytter pengebruken fra byråkratiet til befolkningen.
Hvis pengene brukes direkte på befolkningen som en belønning for deltagelse i arbeidslivet, vil det være like mye penger i omløp, men med bedre effekt. Husholdninger bruker penger på det som gir mest verdi for pengene. Inflasjonen er lavere for private varer og tjenester enn der det offentlige bruker sine penger.
Bech Holte mener oljepengebruken i norsk økonomi er så stor at vi kunne hatt null skatt på inntekt dersom vi hadde like store offentlige utgifter som nabolandene våre.
For å innføre en regel om lavere skatt på arbeidsinntekt, må vi også normalisere offentlige utgifter. Dette vil tvinge politikere til å jobbe smartere og bli mer kyniske på hvilke incentiver de bruker.
Han sier velferdsstaten har gått langt utover sin opprinnelige form der formålet var å tilby kollektive forsikringer.
Vi kunne ha opprettholdt velferdsstaten som den var i 2010, da den var verdensledende, uten å øke offentlige utgifter.
Dette er ganske kritisk.
Dersom vi fortsetter med dagens modell, kommer det offentlige til å nærme seg 100% av norsk økonomi, tror han.
Måles i promille snarere enn i prosent
Ser du for deg at dette er realistisk å få gjennom politisk?
Endringene tilsvarer å gjeninnføre det sunne forholdet til penger vi hadde for 15 år siden. Norsk offentlig pengebruk må finne tilbake til sin opprinnelige «folkesjel» der vi var mer fornuftig. Tjenester trenger ikke bli dårligere, men vi må rydde opp i budsjettet, svarer Bech Holte.
Han mener også at han ikke tar noe tydelig politisk side med boken sin. Målet er ifølge ham selv «å skape etterspørsel etter bedre politikk som løser vanlige folks problemer, uavhengig av partipolitikk».
Arbeiderpartiet på sitt beste var jo fantastisk for Norge. Høyre på sitt beste var også fantastisk for Norge.
I høst har de alternative statsbudsjettene blitt lagt frem. Alternative statsbudsjett er forslag til statsbudsjett som de ulike politiske partiene på Stortinget presenterer. Disse viser hvordan de ville styrt økonomien om de hadde makten.
I flere av de alternative statsbudsjettene vi har nå, må forskjellen i offentlig pengebruk måles i promille snarere enn i prosent, sier Bech Holte.
Med dette mener han at flere partier i praksis planlegger å bruke omtrent like mye penger som regjeringen.
Målet er å flytte den politiske konkurransen fra hvem som bruker mest penger, til hvem som løser folks problemer best.
______
Nettavisen har skrevet en liten artikkel om samme saken, men basert på et intervju med Bech Holte i podcast'en Stavrum & Eikeland:
Jeg tor det vil kreve et stort og dominerende parti, som AP var i gamle dager, så stort at det nærmest har flertall på Stortinget og som vil gjennomføre en slik strategi.
Fra ludderet mitt:
how many years did it take for Arbeiderpartiet to displace Venstre as a political party for the working class population in Norway?
Finn svaret selv.
(On the other hand, Arbeiderpartiet was established later, in 1887. By the 1920s, Arbeiderpartiet had started to establish itself as a major political force. However, it wasn’t until after World War II that Arbeiderpartiet fully displaced Venstre as the dominant party representing working-class interests.)
what does the arbeiderparti need to do to change policies, to avoid being displaced as a political force in norwegian politics, as a political party for the working class population in Norway, to avoid the similar faith as Venstre, during the first half of the 20th century?
Svaret begynner med 1. Reassessing Core Values and Policies.
I andre nyheter, de er minst like daue som Venstre var det for 100 år siden. For problemet er at de, som alle andre partier, at ledelsen er karrierister.
Skal Norge få økonomisk vekst over 1% årlig er oppskriften ganske enkel. Først gjelder arbeidslinja - arbeid må lønne seg bedre i forhold til trygd.
Det andre er investeringene - at de i sterkere grad går der samfunnsøkonomisk lønnsomhet blir ivaretatt.
Den tredje faktor er økt digitalisering ved å gjøre det offentlige apparatet mer effektivt. Helseplattformen i Midt-Norge ble en stor skandale med milliarder ut av vinduet. Systemet fungerer ikke i Norge, mens plattformen Epic fungerer i andre land med kommersielt helsevesen. Her har man tydeligvis kjøpt katta i sekken og kastet bort enorme ressurser.
Skal Norge få økonomisk vekst over 1% årlig er oppskriften ganske enkel.
Austerity-forever må avsluttes.
Jeg har en totalt ubegrunnet idè om at Helseplattformen ble forsettelig og overlagt røket fordi myndighetene oppdaget at den ville overføre alle helsedata for alle norske og europeiske borgere...
Interessant samtale mellom Ole Asbjørn Ness (journalist i iNyheter) og investor Jens Rugseth, som emigrerte (les: skatteflyktet) til Sveits for 3 år siden.
Den godeste Holte er nå på førstesiden i mange medier.
Han har vært på NRK dagsnytt 18 og politisk kvarter, han og hans bok diskuteres av mange andre, både økonomer, "eksperter" og legmenn, også politikere.
De siste er dog lite endringsvillige, og plukker opp ideer som kan gjøre Norge enda dyrere å drive (og ikke billigere, som vanlig), og unnlater å ta stilling til hans forslag om kutt.
Ja, slik er det alltid. Men, her er det oppskrifter også for nye politikere som ikke er på Stortinget idag, ikke minst de yngre (les: ungdomspolitikere) som skal "arve" dette vanstryrte systemet.
- SSB-økonom Olav Slettebø kritiserer fremstillingen av norsk økonomi i Martin Bech Holtes bok «Landet som ble for rikt. Hvordan Norge endte i Oljefondets felle».
- Slettebø mener produktivitetsveksten ikke har «forsvunnet» i perioden 2013-2022, og at Norge ikke kommer dårligere ut enn sine handelspartnere.
- Han er også uenig i Bech Holtes forslag om å kutte kraftig i helseutgifter, og mener dette er svakt begrunnet.
- Til tross for kritikken, har boken fått støtte fra sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, som deler forfatterens bekymring for Norges evne til å foreta vekstfremmende grep i økonomien.
Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister ______
